++ Hovedside

++ Aktiviteter

++ Bilder

++ Kontakt

++ Dnkk

++ Bergen

++ Oslo

++ Trondheim

+ + Ålesund

++ Seter Gård

++ Arkiv

++ Blogg

++ facebook

 

Kirkeåret:

Kirkeårets avslutning

Fra Allehelgensdag til Kristi kongefest

Kirkeårets siste måned innledes med Allehelgensdag 1. november og avsluttes med Kristi kongefest siste søndag før advent.

Allehelgensdag er en festdag, og en dag nettopp for det – for alle helgener uten navn og dermed uten egen dag. Vår kirkes kalender inneholder mange helgendager. Men ingen kalender kan romme alle helgener. De er ”skyen av vitner” som Herbreerbrevet taler om. Dagen må ikke forveksles – som ofte skjer - med Allesjelersdag, som er 2. november.

Dagen ble først feiret til minne om martyrene. Allerede på 300-tallet feiret menigheter hverandres patronsfester. Basil den store tok initiativ til en felles fest på slutten av 300-tallet, da martyrenes tall var blitt svært stort. Den første Allehelgensdag slik vi feirer den ble så vidt vi vet feiret i Antiokia på søndag etter pinse. Den er nevnt av flere prominente teologer på denne tiden.

På tidlig 600-tallet ble det fantastiske Pantheontemplet i Roma helliget jomfru Maria og alle hellige. Midt på 700-tallet forordnet pave Gregor III 1.november som felles dag.

Jeg minner om at når vår menighet heter ”St. Mikael og alle de hellige” står den i en tradisjon tilbake til oldkirken. Når vi feirer messe skjer det på tvers av tid og rom, med himmel på jord og i samstemmighet med nettopp alle hellige. Vi er med dem i tilbedelsen av lammet, slik Åpenbaringen vitner om. Allehelgen minner oss spesielt om dette. Himmelen er ikke tom!

De påfølgende søndagene handler om de siste ting: Lignelsene om bryllupsgjestene som unnskylder seg og om de kloke og de uforstandige jomfruene. Herrens folk skal alltid være beredt til hans komme. I hver messe roper vi ”Amen, ja kom, Herre Jesus”. I slutten av hvert kirkeår minnes vi spesielt om dette og ber om og forbereder oss til hans gjenkomst.

Fortell blant folkene: Herren er konge» (Sal 96)
Den siste søndagen i kirkeåret – Kristi kongefest – er av ny dato. Temaet hos oss er Kristus på sin herlighetstrone og den store dommen. Dagen kommer fra romerkirken, som under trykk fra en økende sekularisering på slutten av 1800-tallet begynte å tenke på en måte å møte dette trykk liturgisk. Rundt midten av 1900-tallet var det egentlig en bekjennelsesdag for unge. Dagen var siste søndag i oktober. I 1970 fikk den sin nåværende plassering.

Kristus som konge er en av hans tre attributter, ved siden av prest og profet. Motivet møter vi flere ganger i løpet av kirkeåret, for eksempel Epifania, Kristi himmelfartsdag og i påsken fra palmesøndag til påskedag.
Salme 47 er en profetisk salme om Kristus som konge:

**Klapp i hender, alle folk, juble for Gud **0med fryderop.
**For Herren, den Høyeste, er **forferdelig, en stor konge over all **jorden.
**Han legger folkeslag under oss og **folkeferd under våre føtter.
**Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, **hans elskedes herlighet.
**Gud fór opp under jubelrop, Herren **under basuners lyd.

**Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår **konge, lovsyng! For Gud er all jordens **konge; syng en sang som gjør vis!
**Gud er konge over folkene, Gud har **satt seg på sin hellige trone.
**Folkenes fyrster samler seg med **Abrahams Guds folk;
**for jordens skjold hører Gud til, han er **såre opphøyet.


Ved kirkeårets slutt – som ved dets begynnelse – er det Kristus kongen vi hører om og venter på. Hans første komme var i ydmykhet, hans andre komme er i evangeliet og særlig i nattverdens tilsynelatende unnselighet. Hans siste komme blir i herlighet med alle sine engler, for dømme levende og døde, og for å hente sitt folk, sin brud:

**Guds folk forkynner Herrens død –
**hver stund kan Herren ventes.
**Alt skal forgå i vredens glød,
**men først skal bruden hentes.
**I himlen får Guds jomfru ly
**mens Herren dømmer Babels by
**og kaster den i bålet.

**Og Herren sier: Det er skjedd!
**I røk oppstiger horen.
**Men Sion ren og brudekledd
**skal stige ned på jorden.
**Og hun formæles med Guds lam,
**og alle ting blir ett i han,
**og Gud er alt i alle. (Willy Abildsnes)

Fader Lauritz

 

 

Den nordisk-katolske kirke

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.

Aktiviteter

Generalsynode holdt på Gran 25. oktober.

Her møtte representanter fra alle menighetene, kirkerådet og kleresirepresentanter under biskopens ledelse. Tor Arne Mørkved fra St. Mikael var ordstyrer.
Biskopen holdt en visjonær avskjedstale. Likeledes presenterte menighetene års – og økonomiske rapporter.
Synoden vedtok å sette opp kontingenten pr. medlem til kr 3000 fra 2020.
Samtidig vil det gå ut henvendelse om gave til bispedømmet fra alle menigheter.

De leke medlemmene valgte representanter til kirkerådet. Fra vår menighet ble Håkon Andersen valgt. Vi gratulerer og gleder oss over det!

Ellers ble Ottar Mikael Myrseth valgt til ny biskop (bilde). Han ventes å tre i funksjon før sommeren 2020. Gratulasjonene går til han også!

F. Lauritz Elias.

 

 

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siste oppdatering: 01-Nov-2019

Messer framover i St. Mikael

Høymessene begynner kl. 11.00

Messeliste 2019

27.10. 20. s. e. Pinse
Jes.43;10-13. Hebr.11;1-7.
Matt.9;1-8.

01.11. Allehelgensdag kl.19.00
Jes.49;8-10. Åpb.7;2-12.
Matt.5;1-12.

03.11. 21. s. e. Pinse
Jes.55;1-9. Ef.4;17-24.
Matt.22;1-14.

10.11. 22. s. e. Pinse
Jes.45;1-8. Fil.3;17-4;1.
Matt.22;15-22.

17.11. s. f. Kristi kongefest
Dan. 12;1-10. 1.Tess.5;1-11.

Matt.25;1-13.

24.11. Kristi kongefest
Jes.65;17-19. Åpb.20;11-21;7.
Matt.25;31-46.

01.12. 1. s. i advent.
Sak.9;9-10. Åpb.5;6-14.
Luk.4;16-22a.

04.12. kveldsmesse kl. 19.30.
Rom.13;11-14. Matt.21;1-13.

08.12. 2. s. i advent.
Joel 3;3-5. 1. Kor. 1;3-9.
Luk.12;35-48.

15.12. 3. s. i advent.
Mal.3;1-6. Rom.15;4-9.
Luk.3;1-9.

18.12. kveldsmesse kl. 19.30.
1. Kor.4;1-5. Matt. 11;2-11.


22.12. 4. s. 1 advent
Mika 5;1-4. Hebr.10;5-10.
Luk.1;26-38.

25.12. Høytiden for Herrens fødsel.
1. juledag
Jes.11;1-9. Hebr.1;1-12.
Joh. 1;1-14.

29.12. 1. s. i juletiden.
Hagg.2;6-9. Hebr.3;1-6
Matt. 2;13-15.19-23.

.

________________________________....

.Julen i kirken

_________________________________

.......

Se kirkens messevideo

 

Tidligere aktiviteter

Messe i Verne klosterruin

Søndag 19. august hadde St. Mikael menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen – for å si det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet vær. Folk fra mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen av de høye trær. Trærnes beboere sang med!

Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!

Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.

 

 

Kart til kirken / Kilevoldveien 26

St.Mikael Kirke

Messens oppbygging

All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)

Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.

Noen tanker om instrumentalmusikken i messen

I liturgien kan vi møte fysisk, klingende musikk hvis det er musikkinstrumenter i bruk, men vi møter også musikkinstrumenter og oppfordringen til å musisere i bibelens tekster, spesielt i Salmenes bok.

Pipeorgelet har lenge vært det viktigste musikkinstrumentet i kirken, og er det fortsatt i høykirkelig sammenheng. Et orgel av passende størrelse kan fyller et helt kirkerom med lyd. De klanglige ressursene kan varieres og kombineres på mange måter. Orgelet gir mulighet for rik harmoni i så vel polyfon som homofon sats, og det egner seg utmerket til å lede og støtte menighetssangen. I messen har det også vært rom for selvstendig orgelmusikk, blant annet til inngang og utgang, ved prosesjoner og under nattverdfeiringen.


Kirkelig instrumentalmusikk i barokken, illustrasjon fra Musicalisches Lexikon av J. G. Walther (1732). På orgelet står det «Alles was Odem hat, lobe den Herrn» (Sal 150,6).

Her ser vi et helt spekter av muligheter for hva instrumentalmusikken kan bidra med i liturgisk sammenheng. I sin enkleste utgave har den praktisk nytte som akkompagnement. Videre bidrar den til utsmykning, feiring og lovprisning i kraft av sin kunstferdighet. Og fremfor alt kan musikken tolke tekst og teologi ved hjelp av harmonikk, satsteknikk, musikalske sitater og symbolikk. De største (kirkemusikk-)komponistene viser oss at kunst og teologi ikke trenger å står i noe motsetningsforhold. Johann Sebastian Bach og Olivier Messiaen utforsker teologiens dybder gjennom den høyeste kunstferdighet.

(Klikk her for å få større bilde..)O. Messiaen: «Kristi bønn oppstigende mot sin Far», sats 4 fra L’Ascension

Bruk av orgel og andre musikkinstrumenter i messen er en praksis som er knyttet til vestkirken. De ortodokse kirker godtar bare vokal musikk i liturgien, og det samme gjelder langt tilbake i kirkehistorien. Instrumentalmusikken er derfor ingen obligatorisk del av gudstjenesten for den udelte kirke. Dens verdi ligger ikke i at den er nødvendig, men i at den er mulighet som vi kan ta i bruk. Musikkinstrumentene hører med blant Guds gaver i skaperverket, i møtepunktet mellom materiens fysisk-akustiske egenskaper og menneskelig kreativitet.

Kirkemusikkens skytshelgen, den hellige Cecilia, spiller orgel sammen med et himmelsk ensemble. (C. de Baellieur og F. Francen III, 1647)

I avhandlingen «… og levittene foresto lovsangen» skriver Trond Kverno at likesom røkelsen er de helliges bønner, slik er også instrumentalmusikken i liturgien en ikon av den samledes kirkes tilbedelse i himmelen og på jorden. Og Bach gjorde notater i sin bibel når han leste om musikkens betydning i Det gamle testamente. I margen ved siden av 2 Krøn 5,13 skrev han: Ved en andektig musikk er Gud alltid med sin nåde nærværende. (Sitert etter Ove Kr. Sundberg: «J. S. Bach»)

Håkon Andersen

 

Sarpsborg og Fredrikstad
ST. MIKAEL OG ALLE DE HELLIGE MENIGHET