++ Hovedside

++ Aktiviteter

++ Bilder

++ Kontakt

++ Dnkk

++ Bergen

++ Oslo

++ Trondheim

+ + Ålesund

++ Seter Gård

++ Arkiv

++ Blogg

++ facebook

 

Kirkeåret:

Treenighetstiden

Ved kirkeårets tre store fester; julen, påsken og pinsen har vi feiret at Gud har stadfestet en ny og bedre pakt med menneskene.

Vår relasjon til den treenige Gud er personlig. Hans vesen er kjærlighet og rettferdighet. Faderen elsker Sønnen og Sønnen lovsynger Faderen i Den Hellige Ånd. Gud har skapt mennesket i sitt bilde til å ha samfunn med seg, men mennesket Adam valgte sin egen vei. I tidens fylde sendte Gud sin sønn Jesus som innstiftet en ny pakt da han tok på seg våre synder på korset og vant over døden ved oppstandelsen på påskedag. Da Gud sendte sin Hellige Ånd over apostlene på pinsedag, ble kirken gjort i stand til å være Guds rike på jord.

I treenighetstiden er fokuset på det kristne livet. Det er ikke et spørsmål om gjerninger, men et spørsmål om å leve ved Ham, med Ham og i Ham, Kristus. Paulus beskriver relasjonen til Gud som at Kristus er kirkens hode og vi er lemmene. Den nye pakten er også beskrevet som et ekteskap hvor Jesus er brudgommen og kirken er bruden. Det innebærer en gjensidig avhengighet.

Det kristne livet er fylt av tilbedelse, lovsang og takk til Gud. I misjonsbefalingen sier Jesus at alle mennesker gjennom den kristne kirke skal ha mulighet til å ta stilling til evangeliet, de gode nyhetene om frelsen i Jesus Kristus og fred med Gud, vår Far.

Vi skal se nærmere på noen av søndagene og de særlige festdagene i treenighetstiden.


St. Hans 24. juni

Johannes Døperens fødselsdag er 6 måneder før Jesu fødsel, når året er på det lyseste. Johannes ble født som et resultat av Guds svar på foreldrenes bønn. Han var forløperen, som det står i Johannesevangeliet, han skulle rydde Herrens vei og gjøre hans stier jevne så folket kunne ta imot Guds rike når tiden var inne. Johannes vidnet om lyset; han pekte på Jesus som den som bærer bort verdens synd. Johannes er derfor ved siden av Maria kirkens største forbilde, og leder oss til å gå ut med det glade budskap om at Guds rike er nær.

Guds bud, loven, er ikke opphevet, men de er oppfylt av Jesus. Det som før fremstod som et uoppnåelig krav til oss om gjerninger i egen kraft, er nå fylt av et løfte, og Guds Hellige Ånd kommer oss til hjelp. På 19. søndag etter pinse er teksten - Det store budet: Du skal elske Herren Din Gud av alt ditt hjerte, av all din sjel og av all din forstand og du skal elske din neste som deg selv. Å elske Gud av alt vårt hjerte gjør vi når vi overgir oss helt til ham. En overgivelse til ham som er god fordrer også at vi er lydige mot Ham og Hans ord.

16. søndag etter pinse handler om liljene på marken som ikke strever og ikke spinner, men er bedre kledd enn Salomo. – Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut – 1. Joh. 4, 18. Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i seg; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

Flere av tekstene i søndagene etter pinse, for eksempel på 3. søndag om det store gjestebudet i Lukas kap. 14 og på 4. søndag om den fortapte sønn i Lukas kap. 15, omhandler at alle mennesker er innbudt til å få del i Guds rike, og Gud holder i kjærlighet trofast ved sitt løfte, men vi på vår side må ta imot, vi må vende om fra vår egen vei og komme hjem til ham, og veien går gjennom Jesus.

Vår etterfølgelse av Jesus. Å ta imot innebærer at vi lar også prege, slik at våre hjerter blir fylt av ham. Da kan vi takke Gud for det vi har fått bli i ham, og derved kan vi bedre se og hjelpe andre. 12. søndag etter pinse handler om tollerens ydmyke selverkjennelse og fariseerens selvtilfredse bønn. 5. søndag handler om å se bjelken i vårt eget øye før vi kan se klart og ta ut flisen av vår brors øye. 9. søndag handler om at en god frukt kommer fra et godt tre.

Vi har gått fra trelldom under våre synder til å bli virkelig fri. Jesus har all makt, han forlater synd i samme åndedrag som han helbreder for sykdom. Vi har grunn til å rette takken til ham som har gitt oss livet og fortelle andre om det. Vi som er blitt tilgitt og fri fra all skyld, vi skylder å tilgi vår neste. 13. søndag handler om den døve som får hørselen og talen tilbake, og 15. søndag handler om de 10 spedalske som ble renset, men bare én kom tilbake til Jesus for å takke. 23. søndag handler om den hårdhjertede tjeneren som var uten nåde selv om han først hadde fått ettergitt all sin ufattelige gjeld.

Særlige festdager:

Persok 29.juni. – Vi feirer de to store apostlene Peter og Paulus på samme dag, aposteldagen. Peter og Paulus er to sentrale vidner om Jesu frelsesverk, og det er apostlenes lære som er tradert til oss. Denne dagen feires Kirkens enhet som bygger på den apostoliske suksesjon og de kanoniske skrifter.

Olsok 29.juli – St. Olav, Kongen som var vidne for troen på Kristus, hans verk seiret da han tapte og døde, og Norge ble kristnet.

Kristi forklarelsesdag - 6. august. På forklarelsens berg får Den treenige Gud et utrykk. Faderen herliggjør Sønnen. I en sky av lys ser disiplene Jesus som han er. Lyset er Den Hellige Ånd, Herrens herlighet, slik Peter Halldorf uttrykker det i boken ”Hellig år”. Kristi forvandling er menneskets forvandling. I pinsen har Den Hellige Ånd tatt bolig i menneskene for at det skal bli Guds bilde i verden.

Mikkelsmess 29.september

På Mikkelsmess feirer vi erkeengelen Mikael som er kirkens beskytter. Englene står innfor Guds trone og lovsynger ham. De er tjenende Ånder som hjelper menneskene og utfører Guds vilje. Slik er de både vårt skjold og verge og vårt forbilde i sin tjeneste for Gud.

Diakon Erik Matias Parmer

 

Den nordisk-katolske kirke

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.

Aktiviteter

Messe i kirkeruin fra middelalderen.

Foto: Visit Norway

Også i år skal vi feire messe på historisk sted. Døperen Johannes menighet innbyr til messe i kirkeruinen i Maridalen i Oslo søndag 25. august kl. 12.00. For nærmere informasjon se hjemmesiden til oslomenigheten.

 

Besøk av biskopens generalvikar.

Lørdag 31.august og søndag 1.september får vi besøk av fr. Ottar Myrseth.

Lørdag kl. 18 blir det foredrag og samtale rundt temaet:
«Bønneskole Bibelen.»
Menighetsrådet sørger for bevertning.

Søndag 1. september holder fr. Ottar dagens preken.
Selvsagt er alle hjertelig velkommen begge dager!

 

Generalsynode og bispevalg 2019

Samtidig med vår årlige samling på Granavollen innkalles det i år til Generalsynode med valg av ny biskop.
Generalsynoden finner sted på Sanner hotell fredag 25. oktober. Delegater fra alle menighetene og misjonene i DNKK deltar i synoden.
Fra St. Mikael menighet deltar følgende delegater: Sogneprest fr. Tore Andreas Andersen, menighetsrådets sekretær Tor Arne Mørkved og som delegat valgt av årsmøtet Eli Brandt Ihlebæk. Leke vararepresentanter valgt av årsmøtet er: 1. Anders Beda Hjortaas og 2. Håkon Andersen.

Som bispekandidater er følgende 2 innstillet av kleresimøtet:
Fr. Ottar Mikael Myrseth og Fr. Lauritz Elias Pettersen.
Generalsynoden som er kirkens høyeste organ skal også velge medlemmer til kirkerådet. Forøvrig blir det på Generalsynoden rapportert om tilstanden og virksomhetene i de enkelte menigheter og misjoner.

Samlingen på Gran er fra fredag 25. til søndag 27 oktober. For program og påmelding se den nasjonale hjemmesiden. Jeg henstiller til så mange som mulig om å melde seg på!

Fr. Tore Andreas

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siste oppdatering: 06-Aug-2019

Messer framover i St. Mikael

Høymessene begynner kl. 11.00

Messeliste 2019

11.08. 9. s. e. Pinse
Jer.23;16-22.30-33. Rom.6;15-23.
Matt.7;15-21.

18.08. 10. s. e. Pinse
Amos.8;4-7. Ef.4;22-28.
Luk.16;1-13.

25.08. 11. s. e. Pinse
Jer.8;4-12. Rom.9;30-10;4.
Luk.19;41.-44.(-47a.)

01.09. 12. s. e. Pinse
Jes.2;12-17. 1.Joh.1;8-2;2.
Luk.18;9-14.

08.09. 13. s. e. Pinse
Jes.29;17-24. 2.Kor.3;4-18.
Mark.7;31-37.

15.09. 14. s. e. Pinse
2.Krøn.28;8-15. 1.Joh.4;7-11.
Luk.10;23-37.

22.09. 15. s. e. Pinse
2.Kong.5;1-3.9-15. Ef.2;4-10.
Luk.17;11-19.

29.09. Mikkelsmess
2.Mos.23;20-22. Åpb.12;7-12.
Matt.18;1-10.

06.10. 17. s. e. Pinse
1.Kong.17;17-24. Ef.3;14-21.
Luk. 7;11-17.

.

________________________________....

.Julen i kirken

_________________________________

.......

Se kirkens messevideo

 

Tidligere aktiviteter

Messe i Verne klosterruin

Søndag 19. august hadde St. Mikael menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen – for å si det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet vær. Folk fra mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen av de høye trær. Trærnes beboere sang med!

Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!

Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.

 

 

Kart til kirken / Kilevoldveien 26

St.Mikael Kirke

Messens oppbygging

All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)

Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.

Del 3: Alteret.

Etymologisk kommer ordet alter av det latinske altare som betegner offerbordet hvorpå offerdyr ble offeret til guddommen. Dette kjenner vi godt til fra Bibelen. I GT tales det mye om forskjellige altere, både jødiske og hedenske. Om altere hører vi allerede i urhistorien i 1. Mosebok. Da Noa kom ut av Arken bygget han et alter for Herren. Likeledes hører vi om at patriarkene Abraham, Isak og Jacob bygget altere for Herren og ofret. I Tabernaklet og senere i Templet var det brennofferalter og røkofferalter.

** ** (Alter i Sant Climent, Taüll, Spania 1100-t.)

Det vi hører om alteret i NT gjelder stort sett den gamle pakts alter. I Åpenbaringsboken hører vi også om det himmelske alter. I den nye pakt trengs det ikke noe offeralter i gammeltestamentlig forstand. Det fullkomne offer har skjedd på Golgata da Jesus ofret seg en gang for alle. Den kristne kirkes alter har også som forbilde nådestolen i det jødiske templet. Arken var plassert i det aller helligste innenfor forhenget, og ble ved den store forsoningsfesten bestenket med blod. Paulus taler om vårt alter som Herrens bord.

De første kristne feiret ofte Eukaristien (Nattverden) på martyrenes graver. Jesus Kristus er den største av alle martyrer han har lidd døden for alle. Derfor feirer vi Eukaristien på vårt alterbord som også kalles Kristi gravplate.

**Alter på søyler (Gravkirken I Jerusalem)

De første kirkealterene var en bordplate båret av 4 søyler. I middelalderen begynte man med murte altere og mere slike som vi kjenner dem.

Alteret er kirkerommets hovedinteriør. Straks vi kommer inn i kirkerommet rettes våre øyne mot alteret. Som oftest er det plassert noe høyere enn det øvrige kirkerommet. Liturgisk forståes alteret alltid liggende mot øst, og messen feires ad orientem (mot østen/orienten). Alterbordet dekkes som regel av en stenplate med innhugde kors i hvert hjørne og på midten. Under midten er det et lite rom som kalles Sepulcrum (grav). I dette lille rommet skjules det relikvier fra noen av kirkens martyrer.

Alterdukene (underduk og overduk) viser til Jesu likklær, men også til svøpeklærne i hans krybbe. Vi snakker også om Kristi krybbes alter. På alteret skal det alltid være et krusifiks, og på hver side av dette 3 lys. Alt er sterke symboler for vår kristne tro. I gudstjenestens begynnelse legges evangelieboken midt på alteret.

Ved og på alteret forrettes Eukaristien (Nattverden) som er høydepunktet i vår kristne gudstjeneste. Jesus offer på Golgata kors gjøres nærværende på alteret i skikkelse av brødet og vinen som er våre offergaver. Der på alteret blir brødet og vinen på et for oss uforklarlig vis ved Den Hellige Ånd Jesu legeme og blod. Alteret og offergavene blir berøket med velduftende røkelse. Berøkelsen er utrykk for vår ære for det hellige, og for bønn og innvielse.

Fr. Tore Andreas

Sarpsborg og Fredrikstad
ST. MIKAEL OG ALLE DE HELLIGE MENIGHET