Kirkeåret

Påsketiden

- Men nå er Kristus oppstanden fra de døde - (1Kor 15) Står dette til troende? Den salige, jubelfylte påsketid står for døren, og de mange synes ikke å la seg affisere av det. Et folks og en kirkes sekularisering, troens forvitring, fremmes ikke primært ved krefter utenfra. Nei, den fremmes fremfor alt ved at kristne ikke feirer søndager, og i særlig grad ikke feirer påskehøytiden i kirkene. Intet er - under de aller fleste forhold - viktigere! Ved å prioritere andre ”ting” forkynner vi for hele verden at dette ikke er det dypeste og viktigste som har hendt meg, deg og verden noen gang. Det som skjer i påsken - og søndagens messer - er historiens og verdens sentrum - et kultisk sentrum, et troens kraftsentrum, et sentrum i livene du og jeg lever. Det nytter ikke bare å ”vite om” påsken. Vi må dras inn i den, forvandles av den, styrkes av den og leve den. Den er en levende realitet, og den møter oss i Kirkens gudstjenester. For i påskehøytiden samler hele frelseshistorien seg i ett brennhett punkt. La oss derfor holde høytid. (1Kor 5.)

Brennpunktet heter Jesus Kristus. Alle trådene fra Adam, Abraham, Josef, Isak, Jakob og Moses; Israelfolkets utvandring fra Egypt, gangen gjennom Rødehavet og gjennom ørkenen, tabernaklet i ørkenen, paktene, gangen over Jordan inn i det lovede land; templets oppførelse, prestenes tjeneste, tempelofringene, forsoningsdagen og påskefeiringen med påskelam og påskemåltid - alle trådene løper frem mot og veves i den store vevnad som er Herren Jesu Kristi påske.
Det hele er ganske uhørt. Apostelen sier Kristus ble født i tidens fylde. I påskens tre hellige dager, det hellige Triduum, gudstjenestene Skjærtorsdag, Langfredag og Påskenatt/Påskemorgen fremstår frelsen fortettet. Nå er tiden virkelig full. Det mest uhørte er at dette samler seg i én person: Kristi kalk er full, og han tømmer den til fulle. Og uttømmer samtidig seg selv for mitt, for ditt, for verdens liv.
En ny pakt stiftes, et måltidsfellesskap med Gud opprettes, all verdens synder sones og døden møter sin overmann. Det er fullbrakt. La oss derfor holde høytid.

Det som skjer er uten parallell. Det gamle testamente (GT) spiller en sentral rolle i Kirkens forståelse av det som skjer. Kristus er den røde tråd i GT, alt peker mot han, han er kjernen og stjernen i Skriftene. Derfor er det hele 5 lesninger fra Det gamle testamente Påskenatt. De tyder hans liv og vårt liv.

Og Skriften har mange ord for hva påsken erverver oss. I det gamle Israel var påske dødsengelens forbigang i Egypt: en redning fra døden.
Kristus seirer over synden, og dermed over døden, for syndens lønn er døden. Vi ikles udødelighet. Den som lever og tror på meg skal aldri i evighet dø (Joh 11). Kristus er en løsepenge, noe vi minnes om i oblaten vi mottar under nattverden. Dermed er vi frikjøpt. Israels gang gjennom Det røde hav er et bilde på dåpen. Ved dåpen til hans død blir vi lem på hans legeme og borgere i hans rike. Derved er vi gjenfødt.

Og Kristus er Guds lyteløse lam: vårt påskelam er slaktet (1 Kor 5). Se der Guds lam som bærer verdens synder, salig de som er kalt til lammets bryllup. Slik lyder det i hver messe umiddelbart før menigheten mottar sakramentet. For det er en direkte forbindelse mellom Kristi påske og nattverdens mysterium. Og når vi sier bærer, og ikke bar, mener vi også bærer bort, tar bort, renser de troende for synd og skyld.

Trøsten står som klippen fast at hans død og blod skal gjelde, synger vi i påskesalmen. Og slik er det: blodet gjelder. Han ofrer seg selv. Han er selv templet, alteret, offeret og ypperstepresten. Han soner slektens synd og forsoner oss med Gud. Vann og blod kom fra hans side på korset. Her fødes kirken, hans brud, og i nattverden næres, renses og fornyes hun i dette blod. I Kristus har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom (Ef 1). Hver messe er del av en evig påskefeiring. La oss derfor holde høytid.

Og når Kristus 40 dager etter oppstandelsen farer opp til himmelen, er det for å berede oss plass. Han inntar sin kongestol, og vi forkynner, bekjenner og lovpriser han som Herre over døden og som Herre i våre liv.

På alteret står det et krusifiks. Vi priser hans kors, og synger hans oppstandelses pris hele påsketidens store uke - 7x7 dager - på en særlig måte, fordi det han på korset vant oss, nyter vi hver dag som troende fordi han stod opp fra de døde og lever.
Derfor er vår påske å samles med Ham og med hverandre om dette store som skjedde – og skjer - disse tre dager.

Ditt kors hyller vi, Herre,
og lover og forherliger din hellige oppstandelse,
for se, ved korset er det kommet glede inn i all verden.
(fra langfredagsliturgien)
La oss derfor holde høytid.

Vi er kalt til fotvask og nattverd Skjærtorsdag, til lidelseshistorie og korshylling Langfredag, til vandring fra mørke til lys Påskenatt, og til den hele påsketids fulltonende

Kristus er oppstanden, ja han er sannelig oppstanden. Halleluja!
Fr. Lauritz Elias

_______________________________

Se kirkens messevideo

Du finner messer og andre innslag fra Den nordisk-katolske kirke på Youtube. (Se her.)

_______________________________

- Kjære biskop elect, fr. Ottar Mikael. Kan du si litt om din oppvekst og bakgrunn?
Kampen for tilveret fekk eg lære som son til ein søndagsskulelærar på eit småbruk med geiter, hesjing, traktor og naust. Og med tre generasjonar i huset til eg var 12 år. Men langt frå kyrkje, så barnelærdomen vart henta på bedehuset. Eit år som utvekslingsstudent i USA vekte politisk engasjement. I studietida møtte eg tidleg eit høgkyrkjeleg miljø som sette preg. Eg lærte å be tidebøn, verdsetje liturgi og teologi.

- Vi har merket at ditt språk f.eks. i lectionariet er på nynorsk. Språket er en viktig del av din identitet?
Absolutt. Målet hennar mor er ein del av ryggmargen og identiteten min. Mi erfaring frå administrativt arbeid er også at nynorsk-brukarar flest kan gjere seg betre forstått på bokmål enn bokmålsbrukarar vanlegvis kan på nynorsk. Så eg trur vi er ein verdifull minoritet i samfunnet.

- Har du under studietiden eller senere fordypet deg i noe bestemt emne?
Arbeidet med ei oppgåve om vedkjenningsdanninga i den eldste kyrkja vekte interesse for oldkyrkja og kyrkjefedrane. I prestetenesta hadde eg ein lengre studiepermisjon og fordjupa meg i kyrkjekunst. Som kyrkjelydsprest erfarte eg tidleg kor viktig det liturgiske livet er, og dermed vart liturgihistorie ei interesse.

- Hva er det som gjorde at du ønsket å konvertere til å bli katolikk, og i gammelkatolsk tapning?
Utover på 1990-talet erkjente eg at endringane i Den norske kyrkja bort ifrå hennar eigen grunnvoll, var komen til ’point of no return’. M.a. gjekk det opp for meg at han som på 1970-talet ordinerte meg til prest i Dnk umuleg kunne kjenne seg att der lengre, og ikkje kunne ha blitt biskop idag. For å kunne ha ei framtid som truande og prest, trengte eg difor alternativ. Eg var den tida aktiv i Samråd på Kirkens Grunn, og vår søkjing etter alternativ førte oss i kontakt med ei gamalkatolsk kyrkje i USA og ein biskop som ville ta ansvar for oss. Der var svar på våre spørsmål og brikkane fall på plass. Eg lærte fort å verdsetje den gamalkatolske identiteten som både strekkjer seg etter den udelte kyrkja si tru og hevdar kyrkjeleg fridom frå både statleg overstyring og usunn sentral kyrkjemakt.

- Du har skrevet litt om at vi trenger helter, og at vi bør se til helgenene.
Er det en bestemt helgen eller kirkefader du setter særlig høyt, og i så fall hvorfor?
Athanasius, biskop i Alexandria på 300-talet er ein kyrkjeleiar eg set høgt. Han stod støtt i den arianske striden om Kristi person og forsvarte den nikenske trua. Han var urokkeleg i møte med politisk press og betalte dyrt for sitt engasjement. Dessutan løfta han fram ørkenfedrane som åndelege rettleiarar.

- Er det noen person i vår egen tidsepoke som særlig har inspirert deg?
Prestekolleger som i fyrste generasjon av Den nordisk-katolske kyrkja ofra løn, karriere, omdøme og tok store personlege omkostningar for det dei trudde var rett og sant. Dei er åndelege heltar det står respekt av. Og det vil gro i deira spor. Sjølv slapp eg billeg frå overgangen.

- Vår liturgi er preget av farverikt tøy, røkelse, lys, prosesjoner, resitativisk sang. Det er inspirerende for mange og fremmed for andre. Vil du si at det er en slags teater? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Ja, det er eit teater. I kvar messe vert vi deltakarar i det kosmiske drama om mennesket og maktene. Kyrkjelyden vår tilbed og lovsyng samstemt med dei himmelske skarane. Vårt teater er ikkje for eit publikum, men vi er medaktørar i det drama der Guds lam som ber verdsens synd vert tilbedt og æra som sigerherren over synda og dødens makt. Frelsa gjeld oss med hud og hår, sansar og sinn, kropp og sjel. Dette må prege vårt liturgiske liv, som difor gjer seg bruk av fargar og harmoniar, lukter og syner. Det vakre står i det gode og det sanne si teneste.

Nyhetsbrev

April

Tirsdag 26. kl.19. Foredrag.
Ved Dagfinn Stærk.
Kvinnelige forbilder fra oldkirken.
Salg av boken med samme tema.
Enkel servering

Februar

Kyndelsmess i St. Mikael 2.2.2022

Kyndelsmess, festen for at Jesus ble båret frem til templet 40 dager etter fødselen, ble feiret av en nesten fullsatt kirke med henimot 30 deltagere. Det ble en gripende feiring hvor Biskop Ottar Mikael holdt dagens preken og en gruppe fra Sarpsborg kammerkor gledet oss med sang og deres dirigent Carl-Andreas Næss var dagens organist. Feiringen ble enda større ved at våre to nye medlemmer Elizabeth Simone Kirk og Arne Axel Wikestad Sørensen ble krismert av biskopen.

Ved begynnelsen av messen ble stearinlys høytidelig velsignet utendørs, tent og delt ut til messedeltagerne slik tradisjonen er på Kyndelsmess. Biskopen fokuserte i prekeen på at Maria bar Jesus frem i templet og ofret to turtelduer som var foreskrevet for dem som ikke hadde råd til å ofre et lam. Ved slutten av Jeus liv bar han seg selv frem som den ofret seg og løskjøpte alle. Maria er vårt forbilde – hun var fattig, men kom med seg selv og sine gaver til Gud.

Biskopen knyttet navnene på de to som skulle krismeres til Kyndelsmess. Elizabeth er hebraisk og betyr Gud er fullkommen. Elisabeth, Johannes døperens mor, var den Maria søkte tilflukt hos etter unnfangelsen, og Elisabeth var den som hilste Maria med ordene: «Gled deg Maria, full av nåde, Herren er med deg.» Arne kommer av ordet ørn. Herren voktet Jakob (Israel) som sin øiensten. Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham opp og bar ham på sine slagfjær. Axel har en hebraisk rot og betyr Avshalom, fredens far. Biskopen knyttet dette til Simeons ord da han holdt Jesus : «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk, ditt Israel.»

Etter messen ble de nykrismerte feiret med marsipankake som Håkon overrasket forsamlingen med i anledning dagen.

Tekst: Diakon Erik Matias Foto fr. Asle Ambrosius og Tor Arne Mørkved

Aktiviteter

Bibeltime ved fader Tom Hængsle

Tirsdag kveld 7.12. hadde St. Mikael besøk av fader Tom. Han hadde som tema visdomslitteraturen i Bibelen. Innledningsvis belyste han hva som menes med visdomslitteraturen i GT, som er Salomos ordspråk, Predikeren og Jobs bok. Disse taler om Gud som skaper. Hovedsaken hans var en gjennomgang av Jobs bok. På sin sedvanlig klare og oppbyggelige måte la fader Tom fram hvordan historien med Job lærer oss at Gud har en skjult side som gjør at lidelsens årsaker ikke alltid er åpenbare for oss. Som det står i en salme: Gud bor i et lys, dit ingen kan gå, Gud kan ingen sjå og ikkje forstå. (NoS 128). Men paradoksalt nok er det derfor han skal tilbes.

Mange hadde ordet etter bibeltimen. Samtalen viste stort utbytte av og takknemlighet for den opplysning fader Tom bragte, som var om et tema fra Skriften som det med rette ble hevdet det snakkes for lite om. Han ble ønsket velkommen tilbake om ikke for lenge.

Intervju med DNKKs nye biskop, generalvikar og erkedegn
Intervjuet av diakon Håkon Johannes

Den nordisk-katolske kirke har fått ny biskop for Skandinavia stift. Og biskop Ottar Mikael har i tråd med DNKKs statutter utpekt ny generalvikar, fr. Asle Ambrosius, og ny erkedegn, fr. Lauritz Elias. Under Gran-stevnets festvesper 30.10.21 ble disse innsatt i sin nye tjeneste og bedt for av biskopen. Tidligere på dagen fikk undertegnede en samtale med alle tre for å høre mer om deres oppgaver og arbeidsfordeling.

Bp Ottar
Erkedegn og generalvikar er tradisjonelle embeter i et bispedømme, knyttet til en biskop. Det dreier seg om hjelpetjenester og om å være stedfortreder i noen sammenhenger, f.eks. administrativt. Til sammen vil vi fungere som en ledergruppe for kirken og som et arbeidsutvalg, blant annet for Kirkerådet.

Fr. Asle
Ja, for meg gjelder det å bidra slik at biskopen bevarer kreftene og trenger minst mulig vikar. Erkedegnen er den som følger biskopen på jevn basis og bistår ham. Jeg må få understreke at generalvikar og erkedegn er der for biskopen. Det er biskopen som definerer vår tjeneste. Husk hvordan Aron og Hur støttet armene til Moses slik at slaget kunne vinnes! (2 Mos 17) Jeg ser frem til arbeidet som ledergruppe der biskop Ottar kan dele planer og visjoner, men også sine bekymringer med oss.

Fr. Lauritz
Et annet viktig bilde på støtte og hjelp er Jesus som vasker disiplenes føtter. Det må vi tre gjøre for hverandre og deretter i det øvrige kleresiet og for folket.

Bp. Ottar
Vi må sikre ordninger som skal bære det åndelige livet i kirken. Vi har begynt å gi ut tidebønnsbøker, vi skal gi ut liturgiske bøker, og vi skal lage samarbeidsformer i kleresiet og mellom alle i kirken.

Fr. Lauritz
I Viken prosti er vi allerede i gang med å utveksle tjenestegjørende kleresi noen ganger i året.

Bp. Ottar
Vi må tenke rekruttering på flere plan. Vi må skaffe flere prester. Vi må hjelpe folk til å leve misjonerende liv. Vi må være en kirke som bringer folk til Kristus.

Fr. Asle
Vi er et lite fellesskap, men hvert medlem som er på messe og blir sendt ut, har mange kontaktpunkter. Det gjelder at vi ikke bare går i kirken på søndag, men er bevisste kirkemedlemmer hele uka.

Fr. Lauritz
En menighet har medlemmer med forskjellige nådegaver, forskjellig bakgrunn, utdannelser og yrker. De kan gi hverandre mye god støtte og hjelp i tillegg til den sjelesorg de får fra sin prest. Her tror jeg vi har mange kapasiteter som ennå ikke er tatt i bruk. I tillegg til bibeltimer, foredrag og annen opplæring trenger vi samtaler i menighetene for å løfte frem ressursene blant de troende.

Bp. Ottar
Ja, den gode hyrde kjenner sine, og det må vi også gjøre med våre folk. Vi må vite hva folk trenger, noen ganger oppmuntring og støtte, andre ganger oppgaver og utfordringer.

Fr. Asle
Og det gjelder ikke minst for kleresiet. Det er en stor oppgave for biskopen å løfte frem hver enkelt tjenestegjørende og la nådegavene være i bruk.

Samtalen fortsatte med noen betraktninger over bispefelleskapet i Scranton-unionen. Det er lang vei over Atlanteren, og pandemien har innskrenket kontakten til nettmøter. Men nå har Den nordisk-katolske kirke for første gang to biskoper som utgjør et fellesskap, og i august 2022 er det planlagt kirkestevne i Oslo med besøk fra USA.

Siste oppdatering: 21-May-2022

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.

Messer framover i St. Mikael (2022)

Høymessene begynner kl. 11.00

Ny tidebønnbok ankommet!