++ Hovedside

++ Aktiviteter

++ Bilder

++ Kontakt

++ Dnkk

++ Bergen

++ Oslo

++ Trondheim

+ + Ålesund

++ Seter Gård

++ Arkiv

++ Blogg

++ facebook

 

Kirkeåret:

Påsketiden

Påsken er kirkens største fest. Da feires Guds seier over Satan, Lysets seier over mørket, Livets seier over døden. Feiringen varer i syv ganger syv dager, til ukeoktaven, den 50. dagen, pinsedagen. Den femtiende dagen tilsvarer jubelåret som var hvert femtiende år i det gamle Israel da alle som var blitt treller hadde rett til å få sin frihet tilbake. Med Jesu sonoffer på korset og ved hans oppstandelse får vi som vil tilhøre ham, vasket bort vår skyld ved hans blod og bli gjenreist til nytt liv med ham i dåpen. Vi har fått løfte om del i hans himmelske herlighet.

Hver messe uttrykker hele påskemysteriet, men i påskens triduum som er én sammenhengende messe, kun med innlagte pauser mellom dagene, kommer frelsesdramaet med Jesu lidelse og oppstandelse oss nærmere slik at det danner en sammenhengende beretning. På skjærtorsdag feires innstiftelsen av nadverdsmåltidet. På langfredag minnes vi Jesu lidelse og død for våre overtredelsers skyld, og på vigilien påskenatt deltar vi i frelseshistorien fra skapelsen, syndefallet, løftet til Abraham og Israelittenes reise til det lovede land, løftene om Messias frem til feiringen av Jesu oppstandelse i påskenattsmessen. Oppstandelsen skjedde på Påskedagen som er den første dagen i uken.


Hvorfor måtte Gud bli menneske?
I samsvar med erkebiskopen Anselm av Canterbury (1033-1109) kan det sies slik: Målet for mennesket er å få del i udødeligheten. Men ved syndefallet kom det på avveier. Ved at Gud ble menneske i Kristus Jesus ble det åpnet en ny vei. For ved sin død har gudmennesket Kristus gitt verden livet tilbake. Han, Sønnen, ofrer seg frivillig til Faderen. Dette er for oss en stedfortredende offerhandling som utsletter våre synder.

Kristus «avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem frem til spott og spe da han triumferte over dem på korset». Kristi seier på korset innebærer at vi kan «ikle oss det nye mennesket, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferdighet og hellighet, i samsvar med sannheten»

Kristi himmelfartsdag
I 40 dager etter oppstandelsen viste Jesus seg for disiplene før han ble løftet opp til Guds høyre hånd. På samme måte skal han en dag komme tilbake for å holde dom. Hos profeten Jesaja står det: Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy.

   Kristus Pantokrator

Vår grunn til glede er gitt i Kristus, slik Paulus oppfordrer menigheten: «Gled dere i Herren alltid … Vær ikke bekymret for noe, men la alt som ligger dere på hjertet, komme frem for Gud i bønn med påkallelse og takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus» (Kol 4:4ff).

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!

Diakon Erik Matias Parmer


Se kirkens messevideo

Du finner messer og andre innslag fra Den nordisk-katolske kirke på Youtube. (Se her.)

 

Ashour Isak:
Kirkens nye akolytt

Intervjuet av Tore Andreas Andersen


- Ashour, da du var 15 år kom du sammen med mor, far og en bror til Norge høsten 2015. Kan du fortelle litt om oppbruddet fra Syria og reisen deres?

- Før krigen begynte i Syria i 2011, hadde vi ikke tenkt å forlate hjemlandet vårt. Da krigen satt i gang, var det ikke så farlig for oss som bodde så langt nord i landet. Vi hørte bare at det var uro i staten og folket. Etter et par år begynte situasjonen å bli farligere og farligere. Vi kjente at det ikke var trygd der lenger. Familien min begynte å søke etter et trygt sted vi kunne oppholde oss i, men hvor og hvordan viste vi ikke. Vi bestemt oss for å reise til Libanon, siden der var det tryggere. Derifra startet reisen vår. Reisen i seg selv vil det ta veldig lang tid til å snakke om. Den var rett og slett «forferdelig». Jeg har fått oppleve mye rart gjennom reisen. Blant annet søvnmangel, sult, kulde osv. Det verste av alt var, at vi reise uten å vite hvor vi var der og da, og hvor skulle vi havne? Til slutt endte vi opp i Norge.

- Hvordan synes du at dere ble tatt imot i Norge?

- Jeg synes at det ikke var så bra, fordi da vi kom til Norge ble vi satt inn i en plass fullt av folk i tre dager. Der var det ikke plass til å sove engang. Vi sov sittende i de tre dagene. Den fjerde dagen fikk vi beskjed om at vi skulle gi fingeravtrykk og en del informasjon om oss. Deretter ble vi sendt til et asylmottak. Vi var takknemlige for det mottaket vi fikk. Da kunne vi endelig få hvilt ut etter den lange reisen. Etter hvert begynte vi å tenke, skal vi reise tilbake? Vi ble sittende i asylmottak rundt ett og halvt år. Vi byttet rundt 8 til 9 asylmottak. Hver gang vi skulle flytte, fikk vi samme tanker og følelser som vi hadde under reisen vår. Det var slitsomt å bli minnet på det man hadde opplevd gang på gang.

- Dere kom i kontakt med St. Mikael kirke i 2016. Hvordan opplevde dere å bli mottatt i menigheten?

- Da vi kom i kontakt med St. Mikael Kirke i 2016, var det en lettelse både i kroppen og i tankene. Man kan sammenligne det med en åndelig medisin. Ja, jeg mener det, det var slik jeg og min familie følte det.

- Dere tilhørte Den assyriske kirke i Syria. Hvordan opplever du at vår kirke er i forhold til det du var vant med i Syria?

- Jeg opplever at det er nesten det samme som i den assyriske kirke vi pleide å gå i.

- Lengter du mye tilbake til Syria?

- Selvfølgelig gjør jeg det, men nå er det ikke så mye igjen der lenger. Alle de jeg kjente, blant annet venner og slikt er ikke der lenger. Så nå tenker jeg å bygge meg selv opp igjen, fordi livet stopper ikke på et sted!

- Det er vel til god hjelp at du har så mange av din nærmeste familie her, og at dere nå har kjøpt eget hus?

- Ja, vi prøver å samle oss slik som vi var før. Dette er første steget for å komme i mål.

- Finner du deg vel til rette i Norge i forhold oss innfødte osv?

-Ja, jeg tror det, fordi jeg føler at jeg er på den rette veien som fører til å bli en del av det norske samfunnet.

- Har du opplevd å bli mobbet i Norge fordi du er en innvandrer?

- Nei det har jeg ikke.

- Det var godt å høre! Du har vært og er en meget trofast messedeltager i St. Mikael. Etter hvert har du tjenestegjort som ministrant, og i høst ble du innsatt som akolytt. Kan du si litt om hva troen og tjenesten betyr for deg?

- Troen preger min personlige identitet og den tjenesten jeg gjør forsterker meg på mange områder i livet mitt.

- Du går nå siste året på videregående, og som jeg vet er du meget arbeidsom og gjør det meget bra. Hva er dine planer etter videregående og ditt fremtidige yrkesvalg?

- Jeg tenker å ta en høyere utdanning, slik at den kan sikre meg og min fremtid. Til høsten skal jeg søke på økonomi og administrasjon ved Høyskole i Østfold.

- Hvordan ser du på dette å ha tjeneste i kirken i ditt liv framover?

Jeg er veldig fornøyd med den tjeneste som jeg har nå. Jeg er ikke så opptatt av å stige i tjeneste, men jeg er opptatt av å gi det beste av meg selv.

- Hjertelig takk for dette Ashour. Det var veldig fint å høre. Vi er veldig glade for at du er kommet til St. Mikael kirke, og setter meget stor pris på deg. Må Herren Jesus Kristus styrke, lede og bevare deg gjennom livet!

 

Kart til kirken / Kilevoldveien 26

 

 

St.Mikael Kirke

 

 

Den nordisk-katolske kirke

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.


Påskehilsen fra biskop elekt Ottar Mikael

CONSUMMATUM  EST

Fleire gongar i Jesu liv vert det fortalt om menneske som går frå døden til livet. Jairus’ dotter var sovande og fekk med Jesu hjelp vakne (Mk 5). Enkjesonen i Nain vart reist opp (Luk 7). Lasarus  kom ut frå grava (Joh 11).


Desse menneska vitnar om korleis menneske lever sine liv på jorda. Somme lever som i sømne og må vekkjast. Andre surrar ikring i ’livets uuthaldelege letthet' og må reisast opp frå eit liv som berre er luft og likesæle. Andre lever innestengde i sine eige, sjølvopptekne sinn og suter og må kome ut.

Jesu siste ord på krossen vert gjerne omsett med «det er fullført». Den latinske varianten, «consummatum est», talar tydeleg om kva som har hendt.

Moselova seier at «forbanna er kvar den som heng på eit tre». Men i Jesu tilfelle var krossfestinga hans siger. Her vert Jesus herleggjort, skriv apostelen Johannes. Han herleggjer Faderen når han her fullfører sin misjon.

Consummatum est! Alt er ’konsumert’. Alt er oppslukt. Alt det vonde, alt det bitre, all skuld, all skam, alt hat, all liding.

Dette vert sagt slik i brevet til Hebrearane: ”Da han hadde nått fullendinga, vart han opphav til evig frelse for alle som adlyder han.”  (Hebr 5,9).

Slik kan påskemorgen slukke sorgen. Slik kan påske gjere alle ting nye. Frå denne dagen av er både naturen, menneska, jorderiket og dødsriket, forvandla. Englane gleder seg, himmelen opnar seg. Redningsmannen er oppstanden, han som har konsumert alt som kan halde tilbake dei som lyder han.

Å tru på Jesu oppstode, er å tru på si eiga. Han var død, men sjå Han lever i all æve og har nyklane til døden og dødsriket. Han kan låse opp for både sømngjengarar, likesæle og sjølvopptekne.


 

Nyhetsbrev

Ny tidebønnbok ankommet!

I en fin og hendig bok presenteres bønnene fra Agnar Sandviks bok fra 1948, Norsk Tidebønn - La oss alle be, med noter.

Ingrid Gjertsen og undertegnede har gjennom flere år arbeidet med å tilpasse gregorianske melodiformler, antifoner og hymner til bønnene i Sandviks bok. Dette arbeidet har nå munnet ut i en praktisk bok med fire tonesatte tidebønner til hver dag i uken. Det er Davidssalmer, hymner, bibeltekster, nytestamentlige cantica og forbønner. Kveldsbønnene hadde Sandvik selv funnet toner til og her har også de øvrige bønnene fått melodier fra samme tradisjon – den gregorianske – og fra norsk folketonetradisjon.

Prøveheftene vi har brukt hittil i kirken og på samlinger i hjemmene, blir nå byttet ut med en splitter ny bok med alle ukens bønner samler på ett sted.

Ikoner malt av Ove Grant Svele pryder sidene innimellom og taler til oss på sin måte.

Boka selges for kr. 250,- og anbefales på det varmeste.

Anne Gunn Pettersen

 

Håkon Johannes Andersen:
Kirkens nyeste subdiakon
Intervjuet av Lauritz Pettersen

- Først, Håkon, til lykke med vigslingen til subdiakon 2. s i advent!
-Tusen takk!

- Det skjedde i Bergen ved biskop elect?
- Ja, det var en god ordning nå i corona-tiden. Det er noe fremtidsrettet ved å bli tatt hånd om av vår kommende biskop, som allerede administrer oss. Til gjengjeld er det St. Mikael menighet som tar hovedansvaret for den praktiske og liturgiske opplæringen.

- Ja, du er et spennende bekjentskap og opplæringen vil nok kunne gå begge veier, din kompetanse tatt i betraktning! Kan du si litt om deg selv og din bakgrunn – du er østfolding?
- Jeg er født i Drammen, men har vokst opp i Rygge. Min Østfold-tilknytning i mer kvalifisert forstand er en mormor fra Tune og en bestefar fra Fredrikstad. Familien på mammas side har vært feriegjester på Herføl på Hvaler i snart fire generasjoner. I tillegg gikk jeg videregående på musikklinja på Greåker og sang i Borg Bach-kor hos Guttorm Ihlebæk fra jeg var 17 år.

- Altså vaskeekte østlending! Morsomt at du har gått musikklinja på Greåker, selv har jeg undervist 16 år på samme linje, men andre steder! Men nå har du vært medlem i DNKK vel to år. Hvordan kom du i kontakt med DNKK?
- Jeg hørte første gang om DNKK fra Birgit og Lars Lundheim i Trondheim. Birgit er min kusine, og Lars begynte å fortelle meg om gammelkatolisismen da han selv forberedte seg på å konvertere. Senere oppdaget jeg et intervju med Eli og Guttorm Ihlebæk på baksiden av Vårt Land. De fortalte at de var blitt medlemmer av St. Mikael menighet og gledet seg over det. Da dro jeg dit for å treffe dem og opplevde en flott messefeiring og meget vennlige mennesker som fristet til flere besøk.

- Det tyder på et veloverveid valg! Hva tenker du blir det viktigste i din tjeneste, og hvor blir du mest å se som subdiakon?
- Så lenge jeg er student i Bergen er målet å delta på messene og andre kirkelige arrangementer der. De andre helgene regner jeg med å reise til Østlandet. Jeg vet ikke om det går an å rangere de forskjellige oppgavene og tjenestene. Vi deltar heldigvis i den samme messen uansett hvilke spesialoppgaver vi har.

- Du er også kantor. Legger subdiakonvigslingen bånd på deg i så henseende?
- Nei, her gjelder det bare å kombinere så godt som mulig. I Bergen har jeg inntrykk av at de ønsker mest mulig kantortjeneste, og så kan jeg lese epistelen og delta med røkelsen under evcharistibønnen. I St. Mikael er vi heldige som har en fast, faglært kantor og en dedikert subdiakon. Da holder det at jeg er vikar etter behov. I tillegg vil jeg gjerne fortsette med å spille i Oslo av og til.

- Du studerer i Bergen i år. Framtidsplaner?
- Den største utfordringen på kort sikt blir å komme i fast jobb igjen til høsten! Det er nesten uforsvarlig privilegert å ha et helt år fri bare for å studere. Og jeg kommer til å ha flere studieprosjekter som jeg ønsker å fortsette med på fritiden.

- Hvordan ser du på kirkens kår anno 2020 her til lands og videre?
- Ved innsettelsen som subdiakon fikk jeg boka «Live Not by Lies – A Manual for Christian Dissidents» av Rod Dreher i gave fra biskop elect Ottar Mikael. Han har tidligere uttalt at den bare er for folk med sterke nerver, men at den inneholder nødvendig beredskap for kommende tider. For oss i DNKK håper jeg at vi kan skaffe oss større kontaktflate utad i tiden fremover. Gammelkatolisismen er en altfor godt bevart hemmelighet i Norge. Kanskje vi kan stikke nesa fram under jubileet for Hans Nielsen Hauge neste år? Eller under Olsok?

- Takk for nødvendige påpekninger og gode idéer, og lykke til med tjenesten! Vi er glade for å ha deg på laget både her i St. Mikael og nasjonalt, og regner med at du vil bidra med innsikt både her og videre ut i framtiden.

 

Aktiviteter

Innsettelse av Akolytt


Syttende søndag etter pinse, 27.09.20, foretok vår valgte biskop Ottar Mikael Myrseth en høytidelig akolyttinsettelse av Ashour Isak. Ashour, født i 2000, er assyrer og kom til Norge som flyktning fra Syria sammen med sin familie i 2015.
Siden 2016 har de funnet sitt åndelige hjem i St. Mikael kirke. Ashour går nå siste året på Greåker videregående skole.

Siden 2018, har Ashour gjort tjeneste som ministrant (medhjelper) i kirken. Det har tatt tid med å få ordnet hans medlemskap i Den nordisk-katolske kirke, men nå er dette i orden. Det er meget gledelig at det nå kunne foretas en formell innsettelse av ham til tjenesten.
Akolytt er en gammel tjeneste i kirken. Grunnbetydningen av ordet er ledsager/tjener. Akolytten har som hovedansvar å tenne alterlysene og de øvrige kirkens lys. Videre har han ansvar for at elementene til nattverdfeiringen er på plass. Som Akolytt skal Ashour ved subdiakonens fravær og når det kreves bistå presten og diakonen.
Ashour viser stor iver og trofasthet i sin tjeneste, og er ved hele sin væremåte til stor velsignelse og glede for vår menighet. Vi takker Gud for Ashour og ber om velsignelse over ham
og hans tjeneste i kirken.

Fr. Tore Andreas

 




 

 


 


Siste oppdatering: 10-Apr-2021

Messer framover i St. Mikael

Høymessene begynner kl. 11.00

Messeliste 2021

01.04. Skjærtorsdag. Kl. 20.00
2 Mos 12,1-14
1 Kor 11,23-32
Joh 13,1-17

02.04. Langfredag. Kl. 15.00
Jes 52,13-53,12
2 Kor 5,14-21
Pasjonen etter Matteus

03.04. Påskevigilie kl.22.00
Jes 25,6-9
Rom 6,3-11
Mark 16,1-8

04.04. Høytiden for Herrens oppstandelse
Job 19,23-27
1 Kor 5,6-8
Joh 20,1-9

11.04. Påskeoktaven
Jes 43,1-3
1 Joh 5,4-12
Joh 20,19-31

18.04. 3.s. i påsketiden
Esek 34,11-16
1 Pet 2,21-25
Joh 10,1-10

25.04. 4.s. i påsketiden
Jes 49,13-18
1 Pet 2,11-20
Joh 16,16-22

 

 

________________________________....

.Julen i kirken

_________________________________

.......

Tidligere aktiviteter

Fellesmesse 2.august i Trøgstad kirke

(Bilde. Hernan Serrano)


Søndag 2. august fant den tradisjonelle felles messen for menighetene St. Mikael og Johannes Døperen sted i den vakre Trøgstad middelalderkirke fra 1250 tallet. Kirkeklokkene, som har manuell ringing, kalte med vakker klang til messe i Guds hus. Messen begynte med prosesjon av alle menighetenes prester samt diakon, subdiakon og ministrant til salmesang med god støtte fra korister og Anne Gunn Pettersen ved orgelet. Det var ca 50 personer til stede, både kjente og ukjente.
Dagens preken ble holdt av fader Lauritz og fader Tore Andreas var celebrant. Diakon og subdiakon gjorde også tjeneste ved messen. Evangelieteksten var hentet fra Matt. 7,22-29 om de falske disipler og om den forstandige mann som bygget sitt hus på fjell og den uforstandige mann som bygget sitt hus på sand. Fr. Lauritz prekte med både myndighet og tydelighet. Han knyttet teksten til denne middelalderkirken av stein som hadde stått støtt mot regn og vind i mange hundre år, men hvis Guds ord ikke forkynnes rett og sant inne i kirken, så mister ordet sin kraft når det stormer og blåser ute i samfunnet.

(Bilde: Hernan Serrano)

Etter messen reiste vi til Sæter gård i Båstad. På grunn av været, som ikke var helt topp, var det dekket inne i de vakre stuene. Ekteparet Isabelle og Andreas som driver gården, serverte oss en deilig italiensk pastarett og etterpå fikk vi kaffe og den nydelige tradisjonelle gulrotkaken.
Det ble en hyggelig og minnerik søndag.
Takk til alle som forberedte messen og gjorde tjeneste!


Torild Aarflot

 

Årsmøte i St. Mikael menighet.

Søndag 24 mai fikk menigheten endelig avholdt sitt årsmøte for 2020. Vårt årsmøte var først berammet til 22. mars, men så kom corona-situasjonen og møtet måtte da avlyses.

Sognepresten ønsket velkommen og ga så ordet til fr. Lauritz Elias som ledet møtet på en trygg og effektiv måte.
Som vanlig ble årsrapporter, arbeidsplaner, regnskap og budsjett lagt frem og gjennomgått. Alt ble godkjent og vedtatt med noen små endringer.

Som alle andre menigheter har vi vært igjennom en meget spesiell tid. Heldigvis ser det nå ut til at ting bedrer seg, men vi må fortsatt forholde oss til de pålagte smitteverntiltak. Dette mener jeg vi gjør på en trygg og god måte i St. Mikael kirke.


Fr. Tore Andreas

 

Avskjedshelg med biskop Roald Nikolai

Helga 7. og 8. mars besøkte biskop Roald Nikolai St. Mikael for siste gang som biskop for menigheten. Ny biskop blir etter planen konsekrert i april. Kona (og faste medhjelper!) Kirsten var også med.
Lørdag holdt biskopen foredrag med tema «Kristi oppstandelse og vår». Han gikk gjennom de ulike tekstgruppene som omtaler emnet. Etter foredraget var det kaffeservering og samtale omkring emnet. Samlingen ble avsluttet med vesper.

Søndag var det messe der biskopen holdt preken over teksten om kvinnen i fariseeren Simons hus. Etter messen var det kirkelunsj med marsipankake. (Kaka hadde bilde av biskopen med hyrdestav!)

Biskopen fortalte litt om hvordan NKK fikk kjøpt bygning og tomt og litt om oppussingen. Til slutt takket soknepresten biskopen og gaver og blomster ble overrakt biskopen og Kirsten.

Tor Arne Mørkved

 

Messe i Verne klosterruin

Søndag 19. august hadde St. Mikael menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen – for å si det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet vær. Folk fra mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen av de høye trær. Trærnes beboere sang med!

Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!

Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.

 

Messens oppbygging

All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)

Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.

 

Messen del 12

MESSENS AVSLUTNING

Bortsendelsen
Som høytidelig avslutning på messefeiringen følger etter prestens velsignelse både i vestlig og østlig tradisjon den såkalte bortsendelsen med ordene “gå i fred”. Anliggendet i bortsendelsen har vært noe fritt, men saksvarende, gjengitt på norsk med formuleringen “Gå i fred og tjen Herren med glede”. Imidlertid er denne formulering gjerne blitt forstått som en oppfordring til misjon eller nestekjærlighet. Tankegangen er ikke nødvendigvis feil, men utlegningen overskygger lett den bærende sakramentale kontekst som tydeliggjøres i den latinske formulering –Ite in pace, missa est – hvor bortsendelsen lyder ordgrant oversatt: “Gå bort i fred, det er utsendt”.
Vi gjenkjenner her straks ordet “messe” som har gitt navn til søndagsgudstjenesten. Spranget fra messefeiring til utsendelse henger rimeligvis sammen med at ordet missa ble brukt som folkelig navn på nattverdfeiringen som sådan. Derved peker ordbruken direkte på den indre sammenheng mellom nattverden og bortsendelsen.

Fredsønsket
Historisk sett har fredsønsket fått noen ulike former, men det opprinnelige ønske om fred er det bærende anliggende både i vestlig og østlig tradisjon. Freden som det vises til i bortsendelsen, er det broderlige samhold ved nattverdbordet som nettopp var basert på en gjensidig fredshilsen (jfr. Matt 5,23). Paulus knytter på lignende måte budskapet om fredens Gud til den fred som menigheten skal bevare i hjertene ved bønn, påkallelse og takk (Fil 4,6ff). Fredshilsenen i bortsendelsen uttrykker altså at nattverden tjener som “ferdamat” for Jesu disiplers hverdagsliv i denne verden. Fredhilsenen tjener som en bevisstgjøring på hva det vil si å ha del i disippelfellesskapet i møtet med denne verdens utfordringer slik Jesus selv oppfordret den lille flokk til å bekjenne troen uten frykt (Luk 12,32). Dette er treffende formidlet i en bøhmisk salme fra 1500-tallet:

Av Herren er du kåret,
oppbygget ved hans ord.
Sin hjelp har han deg svoret,
du lille hjord som tror!
Din Gud vil deg beskytte
mot verdens spott og slag,
deg gjemme i sin hytte
på stridens onde dag.

Böhmiske Brødre, 1544
NoS (1985) nr. 527 v. 2

Jesu sanne familie
Den indre sammenheng mellom alterbrødet og kristenlivet vil vi illustrere ved å ta utgangspunkt i den første nedfelte skildring av disiplenes bordfellesskap med Jesus. I Markusevangeliet leser vi at Jesus etter å ha kalt de tolv og talt til en stor mengde, trekker seg tilbake for å spise, men, leser vi: "da kom Jesu mor og hans brødre; de ble stående utenfor, men sendte bud og bad ham komme ut. En stor flokk satt omkring ham, og noen sa til ham: "Din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg." Han svarte: "Hvem er min mor og mine brødre?" Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: "Se, her er min mor og mine brødre! Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor." (Mark 3,31-34) Slik utfordrer Jesus de til stedeværende ved å forkynne det frembrytende Guds Rike. Scenen skjelner på denne måte mellom dem som er utenfor og dem som er nær. For å tydeliggjøre hva det vil si å være Jesus nær, understreker Markusevangeliet at et liv som Jesu disippel innebærer de utfordringer og anstrengelser som følger med det å være med ham på veien til Jerusalem (Mark 8,3.34). Som et ekko av dette omtales i Apostlenes gjerninger det å være kristen som ensbetydende med å "tilhøre veien” (Apg 9,2; 18,25; 24,22).


Det kristne liv som en vandring i tro
Også den påfølgende kristne generasjon satte en demarkasjonslinje mellom kirken og verden ved å skjelne mellom dem som er utenfor og innenfor søskenfellesskapet i menigheten (1 Tess 4,12, Kol 4,5, 1 Tim 3,7). Likeledes skildrer apostelen Paulus livet som kristen som det å vandre i tro, idet vi setter vår ære i være Herren til glede (2 Kor 5,7f). Som pilegrimer på vei til det himmelske Jerusalem lever de troende i borgersamfunnet “som utlendinger og fremmede", anfører apostelen Peter (1 Pet 2,1). Tilsvarende leser vi i brevet til Diognet at de kristne bor i sine land, men som utlendinger: "Ethvert fremmed land er for dem et fedreland – ethvert fedreland et fremmed land" (5,5). Pilegrimsvandringen mot det himmelske Jerusalem avgrenser derved det kristne fellesskap i forhold til dem hvis livsvandring går i en annen retning enn i Jesu etterfølgelse.

Utenforskapet
Så langt har vi levet i et samfunn preget av en kristen enhetskultur og trusselen fra et sekulært samfunn har ikke vært påtrengende, idet sosiale motsetninger først og fremst kom til uttrykk som politisk uenighet og kunne løses som sådan. I dag står vi derimot i en ideologisk “åndskamp” som setter et kristent livssyn under press (Åpb 12,17; 14,12). Kort sagt, som disippelfellesskap befinner vi oss i utlendighet i forhold til den kultur som preger storsamfunnet. For å opprettholde freden som ble oss gitt i nattverdfeiringen må vi fremstå som huskirker, ecclesia domestica, øyer av fred i en vantro verden.

Uttogshilsenen i messen – Messen er til ende, gå i fred – er i dette perspektiv å forstå som en oppmuntring til disippelfellesskapet: Mist ikke motet du lille flokk, midt i hverdagslivets utfordringer er du på vei til det himmelske Jerusalem!
Første vers fra den siterte bøhmiske salmen uttrykker denne frimodighet på en forbilledlig måte:

Syng trøstig til Guds ære
og fryd deg kristenflokk!
Hva enn du her må bære
Guds nåde er deg nok.
Om du vil nær fortvile
og ingen utvei ser,
han gir deg fred og hvile,
han hjelper når du ber.


Biskop Roald Nikolai


Sarpsborg og Fredrikstad
ST. MIKAEL OG ALLE DE HELLIGE MENIGHET