++ Hovedside
++ Aktiviteter
++ Bilder
++ Kontakt
++ Dnkk
++ Bergen
++ Oslo
++ Trondheim
+ + Ålesund
++ Seter Gård
++ Arkiv
++ Blogg
Kirkeåret
Treenighetstiden
Treenighetstiden - tidligere kalt trefoldighetstiden
– er stundom kalt det festløse halvår.
Første halvår, som inneholder julen, påsken og pinsen,
epifania og himmelfarten, kalles til gjengjeld festhalvåret.
Helt feil er det ikke med tanke på høytidene, men riktig er det slett ikke! Vi kan f.eks. feire Treenighetssøndag, Sankthans, Olsok, Mikkelsmess, Kristi forklaring, Allehelgensdag og Kristi kongefest, de fleste av dem med bibelsk utgangspunkt. Men det er ikke hovedsaken.
Kirkeårets hovedsak er isolert sette ikke de enkelte søndagenes tekster. Alt sentrerer om troens sentrale mysterium: Kristus er død og oppstanden. Dette skal feires herfra og bokstavelig talt til evigheten. Kirkeårets dypeste begrunnelse er at vi skal kunne tilbe Gud, og gjøre det i Ånd og sannhet. Det skal skje med samme tyngde, alvor og glede som i festhalvåret. Det betyr at det ikke holder med åndelige følelser. Det er heller ikke nok med tørr dogmatikk.
Likeledes skal vi stadig likedannes med Kristi bilde. Dette skjer ved Åndens virke i vårt liv. Kalle, forsamle og Jesus forklare, synger vi om Ånden. Evangelietekstene gir oss fylden av Kristi evangelium. De åpner for oss hva troen forventer av oss og hva Gud gjør for oss, gitt at Kristus er oppstanden og lever og virker med sin Ånd. Tilbedelsen under Åndens ledelse og i dens kraft kan ikke underslå noen av Skriftens sannheter. Da vet vi at tilbedelsen, tross vår menneskelige svakhet, kan blir etter Kristi hjerte. Og våre liv kan formes av det.
Da unnslår vi heller ikke at vi må lære av martyrene, representert ved Johannes døperen og Hellig Olav. Og vi har noe å besinne oss på når vi ser hvordan troende mennesker på mange ulike måter forfølges i hele verden. Ingen kontinenter kan slå seg på brystet og si «det skjer ikke her!». Vilkårene for klassisk troende mennesker blir også hardere i Norge.
Da kan vi også besinne oss på at den treenige Gud ikke er alene i sin fjerne himmel. Han har bl.a. engler som er tjener for de troende, og som samtidig er forbilder for oss i tilbedelse. De skal også være avgjørende agenter når Gud dømmer verden og fører Kirken på jorden hjem til seg. Det møter vi i tekstene på Mikkelsmess. Mikkelsmess 29.9. er og så menighetens patronsdag, så da blir det også sosial samling - om fru corona tillater det.
Jesus – menneskesønnen – var født av en kvinne, født under loven, som Skriften sier. Men han var samtidig sann Gud og sant menneske. Den guddommelige siden fikk noen apostler bl.a. se da Moses og Elias møtte Herren og talte med ham på berget. Gud Fader bekreftet det som lød ved Herrens dåp, og vi minnes om det også gjennom hele treenighetstiden: Dette er min Sønn, den elskede, hør ham! Dette møter vi på Kristi forklaringsdag.
Dagen er ikke ment å forklare
alle ting ved Kristi liv og vesen, men peke på ham som er lyset i
verden og lyser for alle menneskene.
(Kirkeårets avslutning , med bl.a. Allehelgensdag og Kristi kongefest
vil dekkes av egen artikkel.)
Fader Lauritz Elias
_______________________________
Du finner messer og andre innslag fra Den nordisk-katolske kirke på Youtube. (Se her.)
_______________________________
Biskop elect, fr. Ottar Mikael
Intervjuet av Erik Matias Parmer
- Kjære biskop elect,
fr. Ottar Mikael. Kan du si litt om din oppvekst og bakgrunn?
Kampen for tilveret fekk eg lære som son til ein søndagsskulelærar
på eit småbruk med geiter, hesjing, traktor og naust. Og med
tre generasjonar i huset til eg var 12 år. Men langt frå kyrkje,
så barnelærdomen vart henta på bedehuset. Eit år
som utvekslingsstudent i USA vekte politisk engasjement. I studietida møtte
eg tidleg eit høgkyrkjeleg miljø som sette preg. Eg lærte
å be tidebøn, verdsetje liturgi og teologi.
- Vi har merket at ditt språk
f.eks. i lectionariet er på nynorsk. Språket er en viktig del
av din identitet?
Absolutt. Målet hennar mor er ein del av ryggmargen og identiteten
min. Mi erfaring frå administrativt arbeid er også at nynorsk-brukarar
flest kan gjere seg betre forstått på bokmål enn bokmålsbrukarar
vanlegvis kan på nynorsk. Så eg trur vi er ein verdifull minoritet
i samfunnet.
- Har du under studietiden eller
senere fordypet deg i noe bestemt emne?
Arbeidet med ei oppgåve om vedkjenningsdanninga i den eldste kyrkja
vekte interesse for oldkyrkja og kyrkjefedrane. I prestetenesta hadde eg
ein lengre studiepermisjon og fordjupa meg i kyrkjekunst. Som kyrkjelydsprest
erfarte eg tidleg kor viktig det liturgiske livet er, og dermed vart liturgihistorie
ei interesse.
- Hva er det som gjorde at du
ønsket å konvertere til å bli katolikk, og i gammelkatolsk
tapning?
Utover på 1990-talet erkjente eg at endringane i Den norske kyrkja
bort ifrå hennar eigen grunnvoll, var komen til ’point of no
return’. M.a. gjekk det opp for meg at han som på 1970-talet
ordinerte meg til prest i Dnk umuleg kunne kjenne seg att der lengre, og
ikkje kunne ha blitt biskop idag. For å kunne ha ei framtid som truande
og prest, trengte eg difor alternativ. Eg var den tida aktiv i Samråd
på Kirkens Grunn, og vår søkjing etter alternativ førte
oss i kontakt med ei gamalkatolsk kyrkje i USA og ein biskop som ville ta
ansvar for oss. Der var svar på våre spørsmål og
brikkane fall på plass. Eg lærte fort å verdsetje den
gamalkatolske identiteten som både strekkjer seg etter den udelte
kyrkja si tru og hevdar kyrkjeleg fridom frå både statleg overstyring
og usunn sentral kyrkjemakt.
- Du har skrevet litt om at
vi trenger helter, og at vi bør se til helgenene.
Er det en bestemt helgen eller kirkefader du setter særlig høyt,
og i så fall hvorfor?
Athanasius, biskop i Alexandria på 300-talet er ein kyrkjeleiar eg
set høgt. Han stod støtt i den arianske striden om Kristi
person og forsvarte den nikenske trua. Han var urokkeleg i møte med
politisk press og betalte dyrt for sitt engasjement. Dessutan løfta
han fram ørkenfedrane som åndelege rettleiarar.
- Er det noen person i vår
egen tidsepoke som særlig har inspirert deg?
Prestekolleger som i fyrste generasjon av Den nordisk-katolske kyrkja ofra
løn, karriere, omdøme og tok store personlege omkostningar
for det dei trudde var rett og sant. Dei er åndelege heltar det står
respekt av. Og det vil gro i deira spor. Sjølv slapp eg billeg frå
overgangen.
- Vår liturgi er preget
av farverikt tøy, røkelse, lys, prosesjoner, resitativisk
sang. Det er inspirerende for mange og fremmed for andre. Vil du si at det
er en slags teater? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Ja, det er eit teater. I kvar messe vert vi deltakarar i det kosmiske drama
om mennesket og maktene. Kyrkjelyden vår tilbed og lovsyng samstemt
med dei himmelske skarane. Vårt teater er ikkje for eit publikum,
men vi er medaktørar i det drama der Guds lam som ber verdsens synd
vert tilbedt og æra som sigerherren over synda og dødens makt.
Frelsa gjeld oss med hud og hår, sansar og sinn, kropp og sjel. Dette
må prege vårt liturgiske liv, som difor gjer seg bruk av fargar
og harmoniar, lukter og syner. Det vakre står i det gode og det sanne
si teneste.
Den nordisk-katolske kirke
Nyhetsbrev
Besøk av afrikansk biskop i St. Mikael. 13 og 14 august
Biskop Peter Joh. Mayom fra Malek bispedømme i Sør-Sudan deltar på kirkestevnet i Oslo 6-7. august. Videre deltar han i en konferanse på Gran 8-9. august. Senere i uken deltar han sammen med vår biskop i en samling i Centralkirken i Bergen.
Til St. Mikael vil han komme lørdag 13. hvor vi skal ha en samling kl. 14. Biskopen blir også med i messen søndag 14.
Biskopen som lever og virker under meget vanskelige
forhold vil fortelle om dette i samlingen på lørdag. Det kan
være bra for oss som er så priviligerte å høre
direkte fra dem som har det helt annerledes.
Samlingen vil være åpen for alle og vi håper på
godt fremmøte.
Fr. Tore Andreas
OLSOK-FEIRING i St. Mikael fredag 29. juli
Vesper i St. Mikael kl. 18.00
Foredrag ved lektor Tor Arne Mørkved.
«Olav den Hellige og etableringen
av den norske statsmakt.»
Rømmegrøt og spekemat.
Påmelding til fr. Tore Andreas innen 25.juli.
E-post. to-an-an@online.no
Mob-tlf. 92892725
Kyndelsmess i St. Mikael 2.2.2022
Kyndelsmess, festen for at Jesus ble båret frem til templet 40 dager etter fødselen, ble feiret av en nesten fullsatt kirke med henimot 30 deltagere. Det ble en gripende feiring hvor Biskop Ottar Mikael holdt dagens preken og en gruppe fra Sarpsborg kammerkor gledet oss med sang og deres dirigent Carl-Andreas Næss var dagens organist. Feiringen ble enda større ved at våre to nye medlemmer Elizabeth Simone Kirk og Arne Axel Wikestad Sørensen ble krismert av biskopen.
Ved begynnelsen av messen ble stearinlys høytidelig velsignet utendørs, tent og delt ut til messedeltagerne slik tradisjonen er på Kyndelsmess. Biskopen fokuserte i prekeen på at Maria bar Jesus frem i templet og ofret to turtelduer som var foreskrevet for dem som ikke hadde råd til å ofre et lam. Ved slutten av Jeus liv bar han seg selv frem som den ofret seg og løskjøpte alle. Maria er vårt forbilde – hun var fattig, men kom med seg selv og sine gaver til Gud.
Biskopen knyttet navnene på de to som skulle krismeres til Kyndelsmess. Elizabeth er hebraisk og betyr Gud er fullkommen. Elisabeth, Johannes døperens mor, var den Maria søkte tilflukt hos etter unnfangelsen, og Elisabeth var den som hilste Maria med ordene: «Gled deg Maria, full av nåde, Herren er med deg.» Arne kommer av ordet ørn. Herren voktet Jakob (Israel) som sin øiensten. Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham opp og bar ham på sine slagfjær. Axel har en hebraisk rot og betyr Avshalom, fredens far. Biskopen knyttet dette til Simeons ord da han holdt Jesus : «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk, ditt Israel.»
Etter messen ble de nykrismerte feiret med marsipankake som Håkon overrasket forsamlingen med i anledning dagen.
Tekst: Diakon Erik Matias Foto fr. Asle Ambrosius og Tor Arne Mørkved
Aktiviteter
Bibeltime ved fader Tom Hængsle
Tirsdag kveld 7.12. hadde St. Mikael besøk av fader Tom. Han hadde som tema visdomslitteraturen i Bibelen. Innledningsvis belyste han hva som menes med visdomslitteraturen i GT, som er Salomos ordspråk, Predikeren og Jobs bok. Disse taler om Gud som skaper. Hovedsaken hans var en gjennomgang av Jobs bok. På sin sedvanlig klare og oppbyggelige måte la fader Tom fram hvordan historien med Job lærer oss at Gud har en skjult side som gjør at lidelsens årsaker ikke alltid er åpenbare for oss. Som det står i en salme: Gud bor i et lys, dit ingen kan gå, Gud kan ingen sjå og ikkje forstå. (NoS 128). Men paradoksalt nok er det derfor han skal tilbes.
Mange hadde ordet etter bibeltimen.
Samtalen viste stort utbytte av og takknemlighet for den opplysning fader
Tom bragte, som var om et tema fra Skriften som det med rette ble hevdet
det snakkes for lite om. Han ble ønsket velkommen tilbake om ikke
for lenge.
Intervju med DNKKs nye biskop,
generalvikar og erkedegn
Intervjuet av diakon Håkon Johannes
Den nordisk-katolske kirke har fått ny biskop for Skandinavia stift. Og biskop Ottar Mikael har i tråd med DNKKs statutter utpekt ny generalvikar, fr. Asle Ambrosius, og ny erkedegn, fr. Lauritz Elias. Under Gran-stevnets festvesper 30.10.21 ble disse innsatt i sin nye tjeneste og bedt for av biskopen. Tidligere på dagen fikk undertegnede en samtale med alle tre for å høre mer om deres oppgaver og arbeidsfordeling.
Bp Ottar
Erkedegn og generalvikar er tradisjonelle embeter i et bispedømme,
knyttet til en biskop. Det dreier seg om hjelpetjenester og om å være
stedfortreder i noen sammenhenger, f.eks. administrativt. Til sammen vil
vi fungere som en ledergruppe for kirken og som et arbeidsutvalg, blant
annet for Kirkerådet.
Fr. Asle
Ja, for meg gjelder det å bidra slik at biskopen bevarer kreftene
og trenger minst mulig vikar. Erkedegnen er den som følger biskopen
på jevn basis og bistår ham. Jeg må få understreke
at generalvikar og erkedegn er der for biskopen. Det er biskopen som definerer
vår tjeneste. Husk hvordan Aron og Hur støttet armene til Moses
slik at slaget kunne vinnes! (2 Mos 17) Jeg ser frem til arbeidet som ledergruppe
der biskop Ottar kan dele planer og visjoner, men også sine bekymringer
med oss.
Fr. Lauritz
Et annet viktig bilde på støtte og hjelp er Jesus som vasker
disiplenes føtter. Det må vi tre gjøre for hverandre
og deretter i det øvrige kleresiet og for folket.
Bp. Ottar
Vi må sikre ordninger som skal bære det åndelige livet
i kirken. Vi har begynt å gi ut tidebønnsbøker, vi skal
gi ut liturgiske bøker, og vi skal lage samarbeidsformer i kleresiet
og mellom alle i kirken.
Fr. Lauritz
I Viken prosti er vi allerede i gang med å utveksle tjenestegjørende
kleresi noen ganger i året.
Bp. Ottar
Vi må tenke rekruttering på flere plan. Vi må skaffe flere
prester. Vi må hjelpe folk til å leve misjonerende liv. Vi må
være en kirke som bringer folk til Kristus.
Fr. Asle
Vi er et lite fellesskap, men hvert medlem som er på messe og blir
sendt ut, har mange kontaktpunkter. Det gjelder at vi ikke bare går
i kirken på søndag, men er bevisste kirkemedlemmer hele uka.
Fr. Lauritz
En menighet har medlemmer med forskjellige nådegaver, forskjellig
bakgrunn, utdannelser og yrker. De kan gi hverandre mye god støtte
og hjelp i tillegg til den sjelesorg de får fra sin prest. Her tror
jeg vi har mange kapasiteter som ennå ikke er tatt i bruk. I tillegg
til bibeltimer, foredrag og annen opplæring trenger vi samtaler i
menighetene for å løfte frem ressursene blant de troende.
Bp. Ottar
Ja, den gode hyrde kjenner sine, og det må vi også gjøre
med våre folk. Vi må vite hva folk trenger, noen ganger oppmuntring
og støtte, andre ganger oppgaver og utfordringer.
Fr. Asle
Og det gjelder ikke minst for kleresiet. Det er en stor oppgave for biskopen
å løfte frem hver enkelt tjenestegjørende og la nådegavene
være i bruk.
Samtalen fortsatte med noen betraktninger over bispefelleskapet i Scranton-unionen. Det er lang vei over Atlanteren, og pandemien har innskrenket kontakten til nettmøter. Men nå har Den nordisk-katolske kirke for første gang to biskoper som utgjør et fellesskap, og i august 2022 er det planlagt kirkestevne i Oslo med besøk fra USA.
Messefeiringen
Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.
Messer framover i St. Mikael 2022
Høymessene begynner kl. 11.00
II tekstrekke.
07.08. Herrens Forklaring
Jes 62,11-12. 2 Pet 1,16-19.
Matt 17,1-9.
14.08. 10.s.e. Pinse
2 Sam 22,26-34. 1 Pet 4,10-11.
Luk 12,42-48.
21.08. 11.s.e. Pinse
Jer 7,23-28. Hebr 3,7-19.
Luk 4,3-30.
28.08. 12.s.e. Pinse
Amos 5,21-24. Jak 1,22-25.
Matt 21,28-31.
04.09. 13.s.e. Pinse
2 Mos 23,10-12. Rom 8,18-23.
Luk 13,10-17.
11.09. 14.s.e. Pinse
5 Mos 15,7-11. Rom 12,16-21.
Matt 5,43-48.
18.09. 15.s.e. Pinse
1 Krøn 29,10-14. Kol 3,16-17
Joh 5,1-14.
25.09. 16.e.e. Pinse
5 Mos 4,29-31. Fil 4,10-13.
Luk 10,38-42.
29.09. Mikkelsmess kl. 1800
2 Mos 23,20-22. Åpb 12,7-12.
Matt 18,1-10.
TO NYE MEDLEMMER I ST. MIKAEL
Kyndelsmessen 2. februar sto i gledens tegn da to nye medlemmer ble tatt opp i menigheten. Biskop Ottar Michael Myrseth foretok den høytidelige krismeringen.
Vi fikk en prat med ekteparet Elizabeth Simone Kirk og Arne Aksel Wikestad Sørensen etter messen.
Ditt etternavn klinger utenlandsk, Elizabeth?
- Ja, jeg ble født, og vokste opp i midtveststaten Wisconsin i USA. I 2007 tok jeg en universitetsgrad i fransk. Ellers jobbet jeg i butikker, der jeg startet på bunnen og etter hvert fikk ledende stillinger. I 2015 flyttet jeg til Michigan og arbeidet bl.a. som engelsk/fransk oversetter for General Motors.
- Men du, Arne, er lokal?
- Jeg ble født i Fredrikstad og vokste opp på Rolvsøy, senere bosatt på Yven. Orgelundervisning fikk jeg av Svein Erik Gundersen i Tune kirke fra jeg var 9 til 18 år. Jeg sang også i Tune kirkes barnekor. Senere studerte jeg kirkemusikk ved høgskolen i Stavanger og NTNU i Trondheim. Både før og etter studiene var jeg ansatt som organist i Skjeberg. I 2020 ble jeg ufør.
- Du har opptrådt i St. Mikael tidligere?
- For noen år siden var jeg sangsolist sammen med Greåker-organist Willem Wilschut (nå avdød) i en konsertserie til inntekt for det nye orgelet i St. Mikael. Da fikk jeg oppleve at rommet er godt å synge i.
- Elizabeth, hvordan var din tidligere kirketilhørighet?
- Da jeg var ca. 7 år, fant min bestemor ut at jeg og mine søsken burde delta i en kirke. Hun ba min mor velge en, og det ble en baptistkirke der jeg gikk jevnlig til jeg var ca. 14. Senere ble vi ledet til en luthersk kirke der jeg ble døpt og konfirmert. Jeg forlot denne kirken i 2010. Etter det kuttet jeg ut all kirkekontakt.
- Hva førte dere så til St. Mikael, Arne?
- I høst planla vi å gå til gudstjenester vekselsvis i St. Mikael og Sarpsborg kirke. Det endte med at det ble St. Mikael hele tiden. Vi ble betatt av den rike liturgien, menighetens kraftfulle sang og den aktive liturgiske deltakelsen. Elizabeth ble også med i bibelgruppa, og selv med fortsatt noe språkproblematikk, følte hun seg svært velkommen. Vi har kommet godt inn i den gammelkatolske tradisjon. Vi foretrekker den framfor den romerske, understreker Elizabeth. Kantor Anne Gunn innlemmet oss også i korgruppa når det var behov. Artig å synge i Norges største kor i forhold til menighetens antall, spøker Arne. Vi er ellers med i Sarpsborg kammerkor.
- Virket ikke menighetens få deltakere negativt inn på dere?
- Egentlig ikke. Det er noe med å bli lettere og raskere kjent og ivaretatt når det ikke er så mange å forholde seg til. Og så er mor/svigermor med på mange messer. Det gleder vi oss over, sier begge. - Det gjør St. Mikael menighet også!
Intervju: Guttorm O. Ihlebæk Foto: Tor Arne Mørkved
________________________________....
.Julen i kirken
_________________________________
Tidligere aktiviteter
250-årsjubileum for Hans Nielsen Hauges fødsel
Lørdag ettermiddag 13. november var en flokk interesserte tilhørere samlet i St. Mikael kirke til et jubileums-program om Hans Nielsen Hauges og Haugebevegelsens betydning for salmesangen. Haugebevegelsen var i særlig grad en sangvekkelse. Vekkelsen medførte sterk økning i sang-aktivitet. Eldre salmer fikk ny aktualitet, pietismens salmer ble tatt i bruk og nye ble skapt. Hauge la stor vekt på sangen og dens virkning, han omtaler sangen i mange av sine skrifter. For ham er sangen ikke «pausemusikk» men like viktig som det talte og leste ord, og han oppfordrer sine venner til å synge. Hans salmebok Sande Christnes udvalgte Psalmebog (1799) ble en bestselger og kom i mange opplag utover 1800-tallet. H. A. Brorson er Hauges hovedkilde, og 53 av i alt 111 salmer i salmeboken er fra Brorsons Troens rare Klenodie (København 1739). Brorson ble lekfolkets store favoritt, og Hauge har mye av æren for Brorson-salmenes sterke posisjon i Norge. Her ble Brorsons salmer sunget til egne folkemelodier i flere generasjoner før de kom i kirkelig bruk. Fruktene av haugianernes sangvekkelse fikk virkning i ettertid, og er merkbar også i dag. Et av bevisene på dette er dagens folkesangere, der Hauges sang-ideal og Brorsons salmer lever videre. I St. Mikael denne dagen fikk vi gleden av å høre folkesanger Ingunn Skjefoss fra Hobøl i Østfold synge salmer av Brorson og andre diktere på folkesangernes repertoar. Ingrid Gjertsen holdt innlegg om dagens tema.
I en fin og hendig bok presenteres bønnene fra Agnar Sandviks bok fra 1948, Norsk Tidebønn - La oss alle be, med noter.
Ingrid Gjertsen og undertegnede har gjennom flere
år arbeidet med å tilpasse gregorianske melodiformler, antifoner og hymner
til bønnene i Sandviks bok. Dette arbeidet har nå munnet ut i en praktisk
bok med fire tonesatte tidebønner til hver dag i uken. Det er Davidssalmer,
hymner, bibeltekster, nytestamentlige cantica og forbønner. Kveldsbønnene
hadde Sandvik selv funnet toner til og her har også de øvrige bønnene fått
melodier fra samme tradisjon – den gregorianske – og fra norsk folketonetradisjon.
Prøveheftene vi har brukt hittil i kirken og på samlinger i hjemmene, blir nå byttet ut med en splitter ny bok med alle ukens bønner samler på ett sted.
Ikoner malt av Ove Grant Svele pryder sidene innimellom og taler til oss på sin måte.
Boka selges for kr. 250,- og anbefales på det varmeste.
Anne Gunn Pettersen
Kart til kirken / Kilevoldveien 26
St.Mikael Kirke
Messens oppbygging
All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)
Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.
________________________________
GJØR DISIPLER!
Kristen kirke i en etterkristen kultur
Pastor i Metodistkirken, Leif Jacobsen, holdt et inspirert innlegg om evangelisering for synoden i Den Nordisk katolske kirke i St. Johannes Døperen kirke 7.5.2022. Jacobsen tok utgangspunkt i Matteus kapitel 28. Vi viderebringer her noen av tankene som han delte med forsamlingen.
Elleve forskremte menn møtte Jesus på et fjell i Galilea. Evangeliets seierstog skulle gå gjennom verden og historien. Men de skulle også oppleve motgang, lidelser og prøvelser. Foran dem stod den oppstandne Kristus. De falt ned og tilbad ham, Hva annet kunne de gjøre? Her sto Han som hadde sonet verdens synd og beseiret døden! Men noen tvilte. Gud kaller vanlige mennesker, ikke supermennesker til tjeneste. Tvilen holdt dem ikke borte fra å komme til sin Mester, fra samfunnet av de troende.
Da trådte Jesus fram, talte til dem og sa: All makt. Alle folkeslag. Alt det jeg har befalt. Alle dager! Jesus hadde gitt dem et løfte om utrustning og kraft. Ikke kraft til å sitte stille, men kraft til å overvinne motstand og holde ut i konfrontasjon mens de utførte oppdraget.
GJØR DISIPLER
Som troende skal vi være aktive. Å krysse barrierer for
å gjøre disipler. Gå ut av komfort-sonen for å
gjøre Jesus kjent. Vi skaper det vi er. Fler av samme slag. Å
være en disippel, en Kristus-etterfølger er å slippe
Kristus til på alle områder av livet.
Denne våren kommer Magnus Malm med boken «Pilegrimskart - Kristen tankegang i et sekulært samfunn», utgitt på Verbum Forlag. I ett av kapitlene spør han: Er Gud et tillegg på toppen av et grunnleggende sekulært liv, eller er Gud utgangspunktet for en annen måte å leve på?. Tenker vi Gud som et tillegg, har vi sperret veien for etterfølgelse. Da blir jo Gud bare en religiøs legitimering av status quo. Tenker vi Gud som utgangspunkt, begynner en vandring mot forandring der hvert eneste lille skritt teller. Da går vi endelig i riktig retning.
EN MOTKULTUR I EN KULTUR PREGET
AV UGUDELIGHET
Yogyakarta prinsippene og innføringen av skeiv ideologi viser
at den vestlige verden er på full fart mot totalitarisme. Du må
være forberedt på å betale en pris om du ikke vil
tilpasse deg. Den forvirringen som i dag veller inn over den vestlige
verden, er en åndsmakt med utspring i avgrunnens krefter, den
kommer fra ham som vil stjele, myrde og ødelegge.
Gud har tent en motild mot ugudeligheten. Den Hellige Ånds ild. En kjærlighetens og renhetens motkultur. Vi representerer som Kristen kirke lyset og sannheten. Vi er her for å påvirke og forandre. Vi må være forberedt på å bli anmeldt og straffeforfulgt for krenkende adferd. Mangfold og inkludering betyr nå å ekskludere de som står imot den ideologiske uniformeringen.
HVORDAN NÅ MENNESKER I DAG
Edvard Hoem skriver: Den bortkomne Faderen er sivilisasjonens store
sakn, fordi mennesket trer ut av sin menneskelagnad og ikkje kan sjå
kven det djupast sett er. Vi kan allikevel se etter hvilke tilknytningspunkter
som finnes i den sekulære kulturen. Lengselen etter tilhørighet.
Lengselen etter fellesskap. Lengselen etter å finne veien. Kirken
trenger fornyelsesbevegelser som kan vise veien til kildene. Den Nordisk
katolske kirke har den store rikdommen som ligger i liturgitradisjon.
HVILKEN STRATEGI SKAL VI VELGE?
Taushet og tilpasning er behagelig. Konfrontasjon vinner ikke mennesker.
Men Jesus sier: «Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister
sin kraft, hva skal det da saltes med. Dere er verdens lys. Lyset skal
skinne på menneskene så de kan se de gode gjerningene dere
gjør. Dette er vår strategi.
EN NY GENERASJON
Av generasjon Z, de som er født mellom 1997 og 2012, har halvparten
på et punkt i livet følt en overveldende engstelse som
har utfordret dem. Disse tilbyr vi nå å vokse opp i et samfunn
preget av forvirring, utrygghet, og der man selv skal velge sin identitet.
Skal vi få se en ny generasjon som brenner for Jesus og som finner
sin plass i kirken? Våger vi å tro på en ny innhøstning?
Unge og eldre som sier: «Alt gjør jeg for evangeliet».
Dagens mennesker trenger at noen blir med på Emmausvandringen.
Vi kan be og hjelpe mennesker. Gud ved Den Hellige Ånd leder oss.
Etter innlegget hadde mange i forsamlingen engasjerte og gode innspill. Bl.a. ble det pekt på at,
- Vår neste som ikke kjenner Jesus mangler noe, nemlig å bli født på ny.
- En viktig årsak til ensomhet og tomhet er at synden er avskaffet. Hvordan kan man da finne en syndsforlatelse. Livets to utganger må holdes frem, det er lov og evangelium, men ikke ved bruk av ikke pekefinger, men i kjærlighet. Den Hellige Ånd virker i det kristne fellesskap.
- Vi er Kristi brev i verden.
- Vi har det Normale for helt unormale mennesker.
- Det er viktig å være
en som er villig til å høre på menneskers behov.
Vi må ha tålmodighet.
Hver og en av oss er en viktig brikke i å skape tro. Legfolket
må myndiggjøres.
- Jesus skaper tro. Når vi
går til bibelen og leser i den, så virker Jesus i det.
Biskop Ottar Mikael avsluttet med: Sheep make sheep, Hyrdene føder ikke lam, det er det sauene som gjør. Jesus sier: «Verden vil hate dere, men jeg har vunnet over verden.»
Referent:
Diakon Erik Matias Parmer
(Her kan du lese eller laste ned hele dokument)
________________________________
Forsettelse:
Biskop elect, fr. Ottar Mikaeln ntervjuet av Erik Matias Parmer
- Coronaviruset har satt
en demper på samlinger i kirken. Kan du si noe om de problemer
og nye muligheter dette har medført siste år for deg og
kirken?
For mange har pandemien sett både arbeid og familie i spel. Slike
må vi rette ei utstrekt hand til. Men for alle har tida med lockdown
også gitt nye høve til retrett og refleksjon, fordjuping
og fornying. Denne tida har også vore eit ’memento mori’,
ei påminning om døden. Det er nyttig og nødvendig
å tenkje tanken på sin eigen død.
- Hva er dine tanker om
hva vi som kirkesamfunn kan gjøre for å nå flere?
Fyrst må vi slutte heilhjarta opp om kyrkja. Menneske som går
på kyrkjeveg, som talar vel om kyrkja si og er ærleg glade
for henne, er eit enormt evangeliserings-potensial. Kyrkjemedlemane
er kyrkja si kontaktflate med omverda. Dagleg møter vi vener,
familie, kolleger, naboar. Kvart møte på gatehjørnet,
i sofakroken, over hagegjerdet og arbeidsbenken er avgjerande.
Rundt oss opplever vi at Gud meir enn før er mest til pynt. Difor
gjeld det at vi er synlege og nærverande som fellesskap. Fyrst
og mest gjeld det i messefeiringa. Men også i det offentlege rom
må vi stå fram. I sosiale medier. I debattspalter. Apostelen
skriv at Anden og vatnet og blodet vitnar om Kristus, og den som trur
på Guds son har vitnemålet i seg. Det må vi leve etter.
- Kan du si noe om det er
forhold eller utfordringer som vi i vår kirke internt og som enkeltlemmer
bør arbeide mer med og bruke mer tid og fokus på?
Vi er ei ung kyrkje som står i ein lang tradisjon. Alle vi som
er konvertittar treng å bruke tid og tankar på å utdjupe
og konsolidere vår tru og praksis som katolske truande. Det handlar
om slikt som å verdsetje og bruke regelmessig dei heilage sakramenta,
søkje innsikt i ’den udelte kyrkja si tru’, ikkje
ta kyrkja si for gitt som eit offentleg tilbod men slutte opp om og
ta ansvar for henne og aktivt søkje etter sine nådegåver
og tenesteoppgåver.
Vi må som kristne også i stadig større grad innstille
oss på å leve som minoritet i samfunnet. Ikkje lenger kan
vi ta for gitt at kulturen vi lever i, gir oss støtte, motivasjon
eller rom for det vi trur. Så lenge vi vert tolt, må vi
glede oss over det. Men vi treng å førebu oss på
trongare tider.
- Er det noe du vil tilføye
som jeg ikke har stilt spørsmål om?
Fleire stadar i landet har vi små trusfellesskap, nokre er på
veg opp og andre står så vidt på eigne bein. Det er
meir krevande å vere få enn å vere mange, og det er
ei viktig bøneoppgåve og eit kall å hjelpe desse
til å bli fleire og å rekruttere nye diakonar og prestar
til teneste.
Takk for at du stilte opp til intervju, og har gitt oss dine gode refleksjoner. Vi ønsker deg til lykke med din gjerning og håper at bispevigselen nå kan gjennomføres til høsten uten ytterligere utsettelse.
Erik Matias Parmer