++ Hovedside
++ Aktiviteter
++ Bilder
++ Kontakt
++ Dnkk
++ Bergen
++ Oslo
++ Trondheim
+ + Ålesund
++ Seter Gård
++ Arkiv
++ Blogg
Kirkeåret
Pinsen og treenighetssøndag
Pinsen er Den Hellige Ånds fest. Helligånden er Herre og gjør levende, bekjenner vi. Åndens sendelse har avgjørende betydning for Kirken i sin helhet, for kirken på det enkelte sted og for den enkelte troende.
Pinse kommer av de greske ord penta coste som betyr 50 dager. I oldkirken var de femti dagene fra påskedag en sammenhengende påskefest som inkluderte både Kristi Himmelfart og Åndens sendelse. Pinsen fullender påsketiden. Fortjenesten av Kristi verk, alle hans gaver og alle Åndens gaver er gitt kirken på ethvert sted, og den enkelte troende, slik at evangeliet - i Åndens kraft - skal forkynnes og Kristi gaver brukes, inntil enden kommer.
Pinsen er rik på motiver og forbilder.
På Jesu tid var den jødiske pinse en innhøstningsfest
– shavout - førstegrødens
innhøsting. Paulus skriver at Kristus i den nye pakt er førstegrøden
(1 Kor. 15). Men han sier også at Ånden er førstegrøden
(Rom 8). Ved Åndens komme kan innhøstingen fortsette.
Den var også til minne om lovens tavler på Sinai. Jesus for opp og anammede gaver, dem at utdele til oss i vår nød, synger Bruun i sin mektige pinsesalme. Med Åndens sendelse kommer også Åndens lov. Det som før var skrevet på steintavler kan nå skrives på hjertets tavle. Steinhjertet kan byttes ut med kjøtthjerte (Esekiel).
Alt vårt liv som troende avhenger av Ånden som herre og livgiver. Evangeliet kan tas imot i tro, nattverden blir det Kristus har lovet den skal være gjennom Åndens gjerning.
Ånd over ånder, kom ned fra det høye,
evig med Fader og Sønnen en Gud.
Kom våre sjele til sammen å føye,
kom å berede den himmelske brud.
Kalle, forsamle og Jesus forklare,
bygge hans kirke, opplyse hans folk.
Det er din gjerning, la oss den erfare,
kom du Guds kjærlighets mektige tolk.
(Johann Nordahl Bruun)
Treenighetssøndag er pinsens oktav og som sådan en stor fest. Den summerer opp inkarnasjonen, åpenbaringstiden, påsketiden og pinsen.
En klassisk tekst fra gammelt av er misjonsbefalingen (Mat. 28) Her sier Jesus at mennesker skal gjøres til disipler gjennom dåp til Faderens, Sønnens og Helligåndens navn. De tre personer er én Gud. En annen tekst er Jesu samtale med Nikodemus.
Her viser også Jesus til dåpen som en ny fødsel. Døpte skal leve troens liv som lem på Krist legeme. Alle den treenige Guds gaver blir oss tildel i messen. Hver messe innledes med I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Det er ikke en formalitet. Det er en stadig påminnelse om at vi er døpt til dette navn, og at ingen ting kommer oss til gode av alle Kristi velgjerninger om det ikke skjer ved Åndens kraft i dette trefoldige navn. Guds huses dør er i vår dåp, sier Grundtvig.
Døpefonten i Immanuelskirken i Halden
__________________________________
Biskop elect, fr. Ottar Mikael
Intervjuet av Erik Matias Parmer
- Kjære biskop elect,
fr. Ottar Mikael. Kan du si litt om din oppvekst og bakgrunn?
Kampen for tilveret fekk eg lære som son til ein søndagsskulelærar
på eit småbruk med geiter, hesjing, traktor og naust. Og med
tre generasjonar i huset til eg var 12 år. Men langt frå kyrkje,
så barnelærdomen vart henta på bedehuset. Eit år
som utvekslingsstudent i USA vekte politisk engasjement. I studietida møtte
eg tidleg eit høgkyrkjeleg miljø som sette preg. Eg lærte
å be tidebøn, verdsetje liturgi og teologi.
- Vi har merket at ditt språk
f.eks. i lectionariet er på nynorsk. Språket er en viktig del
av din identitet?
Absolutt. Målet hennar mor er ein del av ryggmargen og identiteten
min. Mi erfaring frå administrativt arbeid er også at nynorsk-brukarar
flest kan gjere seg betre forstått på bokmål enn bokmålsbrukarar
vanlegvis kan på nynorsk. Så eg trur vi er ein verdifull minoritet
i samfunnet.
- Har du under studietiden eller
senere fordypet deg i noe bestemt emne?
Arbeidet med ei oppgåve om vedkjenningsdanninga i den eldste kyrkja
vekte interesse for oldkyrkja og kyrkjefedrane. I prestetenesta hadde eg
ein lengre studiepermisjon og fordjupa meg i kyrkjekunst. Som kyrkjelydsprest
erfarte eg tidleg kor viktig det liturgiske livet er, og dermed vart liturgihistorie
ei interesse.
- Hva er det som gjorde at du
ønsket å konvertere til å bli katolikk, og i gammelkatolsk
tapning?
Utover på 1990-talet erkjente eg at endringane i Den norske kyrkja
bort ifrå hennar eigen grunnvoll, var komen til ’point of no
return’. M.a. gjekk det opp for meg at han som på 1970-talet
ordinerte meg til prest i Dnk umuleg kunne kjenne seg att der lengre, og
ikkje kunne ha blitt biskop idag. For å kunne ha ei framtid som truande
og prest, trengte eg difor alternativ. Eg var den tida aktiv i Samråd
på Kirkens Grunn, og vår søkjing etter alternativ førte
oss i kontakt med ei gamalkatolsk kyrkje i USA og ein biskop som ville ta
ansvar for oss. Der var svar på våre spørsmål og
brikkane fall på plass. Eg lærte fort å verdsetje den
gamalkatolske identiteten som både strekkjer seg etter den udelte
kyrkja si tru og hevdar kyrkjeleg fridom frå både statleg overstyring
og usunn sentral kyrkjemakt.
- Du har skrevet litt om at
vi trenger helter, og at vi bør se til helgenene.
Er det en bestemt helgen eller kirkefader du setter særlig høyt,
og i så fall hvorfor?
Athanasius, biskop i Alexandria på 300-talet er ein kyrkjeleiar eg
set høgt. Han stod støtt i den arianske striden om Kristi
person og forsvarte den nikenske trua. Han var urokkeleg i møte med
politisk press og betalte dyrt for sitt engasjement. Dessutan løfta
han fram ørkenfedrane som åndelege rettleiarar.
- Er det noen person i vår
egen tidsepoke som særlig har inspirert deg?
Prestekolleger som i fyrste generasjon av Den nordisk-katolske kyrkja ofra
løn, karriere, omdøme og tok store personlege omkostningar
for det dei trudde var rett og sant. Dei er åndelege heltar det står
respekt av. Og det vil gro i deira spor. Sjølv slapp eg billeg frå
overgangen.
- Vår liturgi er preget
av farverikt tøy, røkelse, lys, prosesjoner, resitativisk
sang. Det er inspirerende for mange og fremmed for andre. Vil du si at det
er en slags teater? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Ja, det er eit teater. I kvar messe vert vi deltakarar i det kosmiske drama
om mennesket og maktene. Kyrkjelyden vår tilbed og lovsyng samstemt
med dei himmelske skarane. Vårt teater er ikkje for eit publikum,
men vi er medaktørar i det drama der Guds lam som ber verdsens synd
vert tilbedt og æra som sigerherren over synda og dødens makt.
Frelsa gjeld oss med hud og hår, sansar og sinn, kropp og sjel. Dette
må prege vårt liturgiske liv, som difor gjer seg bruk av fargar
og harmoniar, lukter og syner. Det vakre står i det gode og det sanne
si teneste.
- Coronaviruset har satt en
demper på samlinger i kirken. Kan du si noe om de problemer og nye
muligheter dette har medført siste år for deg og kirken?
For mange har pandemien sett både arbeid og familie i spel. Slike
må vi rette ei utstrekt hand til. Men for alle har tida med lockdown
også gitt nye høve til retrett og refleksjon, fordjuping og
fornying. Denne tida har også vore eit ’memento mori’,
ei påminning om døden. Det er nyttig og nødvendig å
tenkje tanken på sin eigen død.
- Hva er dine tanker om hva
vi som kirkesamfunn kan gjøre for å nå flere?
Fyrst må vi slutte heilhjarta opp om kyrkja. Menneske som går
på kyrkjeveg, som talar vel om kyrkja si og er ærleg glade for
henne, er eit enormt evangeliserings-potensial. Kyrkjemedlemane er kyrkja
si kontaktflate med omverda. Dagleg møter vi vener, familie, kolleger,
naboar. Kvart møte på gatehjørnet, i sofakroken, over
hagegjerdet og arbeidsbenken er avgjerande.
Rundt oss opplever vi at Gud meir enn før er mest til pynt. Difor
gjeld det at vi er synlege og nærverande som fellesskap. Fyrst og
mest gjeld det i messefeiringa. Men også i det offentlege rom må
vi stå fram. I sosiale medier. I debattspalter. Apostelen skriv at
Anden og vatnet og blodet vitnar om Kristus, og den som trur på Guds
son har vitnemålet i seg. Det må vi leve etter.
- Kan du si noe om det er forhold
eller utfordringer som vi i vår kirke internt og som enkeltlemmer
bør arbeide mer med og bruke mer tid og fokus på?
Vi er ei ung kyrkje som står i ein lang tradisjon. Alle vi som er
konvertittar treng å bruke tid og tankar på å utdjupe
og konsolidere vår tru og praksis som katolske truande. Det handlar
om slikt som å verdsetje og bruke regelmessig dei heilage sakramenta,
søkje innsikt i ’den udelte kyrkja si tru’, ikkje ta
kyrkja si for gitt som eit offentleg tilbod men slutte opp om og ta ansvar
for henne og aktivt søkje etter sine nådegåver og tenesteoppgåver.
Vi må som kristne også i stadig større grad innstille
oss på å leve som minoritet i samfunnet. Ikkje lenger kan vi
ta for gitt at kulturen vi lever i, gir oss støtte, motivasjon eller
rom for det vi trur. Så lenge vi vert tolt, må vi glede oss
over det. Men vi treng å førebu oss på trongare tider.
- Er det noe du vil tilføye
som jeg ikke har stilt spørsmål om?
Fleire stadar i landet har vi små trusfellesskap, nokre er på
veg opp og andre står så vidt på eigne bein. Det er meir
krevande å vere få enn å vere mange, og det er ei viktig
bøneoppgåve og eit kall å hjelpe desse til å bli
fleire og å rekruttere nye diakonar og prestar til teneste.
Takk for at du stilte opp til intervju, og har gitt oss dine gode refleksjoner. Vi ønsker deg til lykke med din gjerning og håper at bispevigselen nå kan gjennomføres til høsten uten ytterligere utsettelse.
Erik Matias Parmer
I en fin og hendig bok presenteres bønnene fra Agnar Sandviks bok fra 1948, Norsk Tidebønn - La oss alle be, med noter.
Ingrid Gjertsen og undertegnede har
gjennom flere år arbeidet med å tilpasse gregorianske melodiformler, antifoner
og hymner til bønnene i Sandviks bok. Dette arbeidet har nå munnet ut
i en praktisk bok med fire tonesatte tidebønner til hver dag i uken. Det
er Davidssalmer, hymner, bibeltekster, nytestamentlige cantica og forbønner.
Kveldsbønnene hadde Sandvik selv funnet toner til og her har også de øvrige
bønnene fått melodier fra samme tradisjon – den gregorianske – og fra
norsk folketonetradisjon.
Prøveheftene vi har brukt hittil i kirken og på samlinger i hjemmene, blir nå byttet ut med en splitter ny bok med alle ukens bønner samler på ett sted.
Ikoner malt av Ove Grant Svele pryder sidene innimellom og taler til oss på sin måte.
Boka selges for kr. 250,- og anbefales
på det varmeste.
Anne Gunn Pettersen
Den nordisk-katolske kirke
Nyhetsbrev
Syrisk Aften !
I St. Mikael kirke
Vår alles kjære subdiakon Ashour Isak
fortalte denne kvelden (19 april )sin historie, om familiens flukt fra Syria
til Norge. Etter foredraget serverte familien deilig Syrisk mat til oss
alle laget av Ashours onkel.
Ashour fortalte denne kvelden om det Assyriske folkets historie, fordrivelser
gjennom tidene. Det Assyriske folkets har en lang og stolt historie som
strekker seg flere tusen år tilbake i tid.
Det gamle Assyriske riket lå i det nordlige Mesopotamia, ved den øvre
delen av elven Tigris i dagens Irak. Ashour kunne berette om Assyrernes
turbulente historie, og at idag bor flertallet utenfor Irak, fordrevet.
Assyrerne har alltid reist vekk og etablert seg andre steder gjennom tidene,
til steder som Kaukasus, Libanon, Syria, Europa, USA og Australia.
Familien til Ashour bodde ved elven Al Labour, som senere renner ut i elven
Eufrat.
Ashour fortalte at det kristne assyriske folket var bosatt på begge
sider av denne elven i 18 landsbyer, nord i Syria.
Grunnen til at de bosatte seg her var at det var gode muligheter for å
dyrke og skape verdier på egenhånd og leve gode liv som assyrere.
Når krigen kom til Syria og IS begynte sin nådeløse framferd
i områdene som de kristne assyrerne bodde, har Achour fortalt meg
i ettertid at det var elven som berget dem.
Han forteller at det ble sendt ut små filmklipp fra IS , at for å
spare sine hoder måtte familien betale 50000 dollar pr. familiemedlem.
De som ikke kunne betale, måtte konvertere til islam, og ble etterpå
halshugget.
Ashour berettet at de kunne høre og kjenne på kroppen fremrykningen
til IS bare noen kilometer vekk, der IS erobret og drepte på den andre
siden av elven.
I de dagene familien måtte flykte var den ellers så smale vannstripen
i Al Khabour forvandlet til en stor og mektig elv, fordi demningene var
sluppet fri, dette gjorde at IS bare fikk operert på den ene siden
av elven.
Den plutselig store vannmengden i elven gjorde at de kom unna og kunne begynne
på sin reise vekk fra Syria, vekk fra ondskapen.
Vi kan lese om elven Al Khabour i Esekiels bok, Esekiel betyr ; "Gud
gjør sterk"
Fra åpningstidene i boken leser vi : "Det skjedde i det trettiende
år, i den fjerde måned, på den femte dag i måneden,
mens jeg var blant de bortførte ved Elven Kebar, at himlen åpnedes,
og jeg så syner fra Gud "
Familien til Ashour måtte forlate alt og reise til Tyrkia, fra Tyrkia
reiste de videre med båt til Hellas, en strabasiøs og farlig
overfart. Videre gikk ferden til fots gjennom Europa nordover.
De måtte ofte gå i skjul og krysse nye landegrenser og holde
sammen. Og bære de som ikke kunne gå selv.
Heldigvis ble Ashour og familien ledet, fulgt og vernet av Herren selv slik
at de kunne nå Norge.
Jeg husker selv en kirkekaffe i St Mikael, at vi snakket om hvordan vi kunne
bidra som menighet, med å hjelpe de som kom fra Syria i hopeta
Søndagen etter vår bønn om hvordan vi kunne bidra, kunngjorde
sognefaderen at vi hadde fått en henvendelse fra Kolstad asylmottak
i øvre Tune, fra syrere som gjerne ville til kirke.
Dette ble en viktig tid for dem såvel for oss som menighet.
Tiden i Norge på asylmottak var vanskelig for familien. Når
man akkurat var kommet litt til rette og begynt å kjenne noen, skulle
man flyttes og rykkes opp, igjen og igjen.
Heldigvis for St. Mikael flyttet Ashour med familie tilbake til Sarpsborg,
der hans brødre allerede bodde. De hadde kommet noen år tidligere
for å slippe unna førstegangstjenesten i Syria.
Nå bor Ashour familie i et hus med tilliggende hage på Nordberg
ikke langt unna St. Mikael kirke.
Ashour forteller at det er lettere for ham på en måte enn hans
foreldre her i Norge. Han var selv 15 år da han kom og skaper seg
her sin fremtid. Verre er det for foreldrene som mistet alt de hadde bygd
opp.
St Mikael menighet er veldig takknemlig Ashours familie som er trofaste
i menigheten, alltid blide og forbilledlige på alle måter.
Gud velsigne Dere +
Ashour bærer sin subdiakontjeneste med iver og glede.
Å salige stund, måtte flammen brenne i ham, videre for oss alle.
fr. diakon Anders Beda
_______________________________
Rakel Målfrid Ramberg til minne
Rakel døde 12. november 2022, 94 år gammel. Hun har betydd mye for oss i Den nordisk-katolske kirken ved at hun i 2015 begunstiget vår kirke med en stiftelse og ga gården sin til denne stiftelsen.
Onsdag kveld 23. november ble det feiret en verdig og vakker rekviem-messe for Rakel i st. Johannes døperen, Oslo ved fr. Asle, diakon Håkon og sangerne Margareta og Kirsti, og noen deltakere i kirkebenkene. Tor Arne holdt minnetalen for Rakel (se www.nordiskkatolsk.no ) Tekstene for dagen var Job 19, 23-27; 1 Kor 3, 11-17; Matt 25, 1-13. Koret sang vakkert bl. a. «Fra det dype» (Salme 130), og vi alle sang «Eg veit i himmerik ei borg», alle vers.
Torsdag 24. november ble Begravelsen holdt i kapellet på Lillohjemmet på Grefsen. Prest Øyvind Remmen fra Den norske kirke ledet begravelsen. Fem personer fra Dnkk var blant de fremmøtte. Sangene som ble sunget var «Min Jesus, du som legedommen eier», som Rakel kunne godt, og Simeons lovsang. Ingrid var forsanger. Presten fremførte minneordene som Rakels slektning Arne Østreng hadde laget og Ingrid holdt minneord om Rakel fra Stiftelsen Seter gård og Dnkk. En vakker krans i gult og hvitt fra Stiftelsen Seter gård sto ved Rakels kiste.
Minneordene viste glimt fra Rakels liv. Hun vokste opp som den yngste av fem søsken på Seter gård som foreldrene Ragna og Marius Ramberg eide. Etter eksamen artium tok hun juridisk embedseksamen på Universitetet i Oslo, flyttet til Oslo og arbeidet som jurist ved Oslo ligningskontor til hun gikk av med pensjon 70 år gammel.
Rakel var en ressurssterk person, var arbeidssom og engasjerte seg ikke bare i jus-faget. Hun var opptatt av landbruk og selvforsyning, drev med honningproduksjon, jobbet på et hagesenter i Oslo i flere år, foreleste i jus på Vinterlandbruksskolen der hun også selv tok eksamen etter hvert.
Etter at foreldrene døde, drev hennes bror Reidar Seter gård, med mye god hjelp av Rakel. Etter hvert kjøpte Rakel hus i nærheten av Seter og flyttet dit. Da broren døde, overtok hun ansvaret for gården og gårdens drift.
Rakels ønske var å gi gården til en kirke som praktiserte tradisjonell kristendom og tok vare på arven fra den første kristne tid. Dette så hun som Guds vilje. Vi i Dnkk har kjent Rakel fra hun ga oss gården. Som medlem av styret i Stiftelsen Seter gård bodde jeg på gården den første tiden. Da fikk jeg god anledning til å besøke Rakel og bli kjent med henne. Jeg besøkte henne jevnlig også etter at jeg flyttet fra Seter, og etter at Rakel senere flyttet til Hobøl bo- og rehabiliteringssenter på Knapstad (2021) og Lillohjemmet på Grefsen (høsten 2022).
Rakel var en kunnskapsrik person og en interessant samtalepartner. Hun hadde framtidsretta tanker om gårdsdrift, om økologisk drift, om verneverdig skog og flere ting som vi etter hvert har gjennomført og som vi jobber videre med å iverksette. Hennes omtanke for barn og dyr var spesiell. Hun hadde sans for kvalitet og det skjønne. Interessen for sang og musikk hadde vi felles. Hun hadde både orgel og piano i huset. Ofte sang vi sanger fra lekmannstradisjonen i Trøgstad når vi møttes.
Jeg er takknemlig for alle gangene jeg fikk besøke
Rakel.
Vi i Stiftelsen Seter gård og den Nordisk-katolske kirke kjenner stor
takknemlighet for hennes store gave til oss. Vi lyser Guds fred over Rakels
minne.
Ingrid
Den nordisk-katolske kirke
har fått en ny prest, ny diakon og ny subdiakon!
Begivenhetsrike dager under biskopens visitas i St. Mikael 29/9-2/10. 2022
Ved Mikkelsmess 29. september 2022 ble diakon Erik Matias Parmer ordinert til prest av biskop Ottar Mikael Myrseth. Ordinasjonen fant sted i St. Mikael kirke under biskopens årlige visitas. Vår kirke gleder seg stort over at Erik Matias har stilt seg til rådighet for prestetjeneste hos oss!
Biskop Ottar Mikael talte over Joh 15,9-17: «Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket dere; bli i min kjærlighet!» Han holdt frem at Kirken har en hellig orden der Gud Fader er hode for Kristus og Kristus er hode for menigheten. De kirkelige embeter er del av denne orden, men på en slik måte at tjenesten for menigheten og for nesten er det viktigste. Han anbefalte videre å lese «En landsbyprests dagbok» av Georges Bernanos. Prestens kamp i tjeneste og bønn er normalt ikke spesielt gloriøs!
Ordinasjonsliturgien inneholder flere momenter som viser oss prestens særskilte ansvar og forpliktelse. Presten blir betrodd å feire den hellige nattverd og får høre at «han står i Kristi sted, for ved denne tjeneste fullbyrdes de troendes åndelige offer». Han får overrakt prestestolaen som Herrens åk (Matt 11,29) og messehagelen som et tegn på nestekjærlighet. Biskopen salver prestens hender og ber om at Herren må hellige dem slik at «det de velsigner velsignes, og det de innvier innvies». Så blir ordinandens hender bundet sammen, og tankene ledes til Jesu ord til Peter i Joh 21,18. Ved slutten av messen mottar den nyordinerte myndighet til å forlate synder (Joh 20,22-23), og lover lydighet til nåværende og kommende biskoper.
Etter gammel skikk ba så biskop
Ottar om få fader Eriks velsignelse, og mange i forsamlingen gjorde
det samme.
Etter messen var det kirkekaffe, taler og gaveoverrekkelser. Familien Parmer
stilte fulltallig, og av menighetens folk kom det besøk helt fra
Vestlandet.
Gleden og festen fortsatte søndag
2. oktober da fader Erik feiret sin første messe med biskopen til
stede.
I denne messen ble Ashour Isak innsatt som subdiakon og Anders Beda Hjortaas
ordinert til diakon. Biskopen talte gode, rettledende og oppmuntrende ord
til begge to og foretok innsettelse og ordinasjon. Ashour Isak kom til Norge
som flyktning fra Syria i 2015, og har siden 2016 da han kom til Sarpsborg
vært en meget trofast t messedeltager i St. Mikael.
Ashour er 22 år gammel og studerer ved høyskolen i Halden. I St. Mikael har han tjenestegjort som Ministrant, og ble i 2020 innsatt som Akolytt. Under innsettelsen som subdiakon, ble han ikledd tunika og manippel og overrakt kirkens kar som han skal ha ansvar for. Deretter ble han overrakt tekstboken og leste dagens episteltekst som er en del av hans nye tjeneste.
Anders Beda har vært med i St. Mikael kirke helt fra begynnelsen, og har i en årrekke gjort tjeneste som subdiakon. Anders Beda og hans tjeneste er godt kjent av alle i Dnkk. han er en av veteranene for å bruke denne benevnelsen. Under ordinasjons-sermonien ble han ikledd diakonstola og dalmatika som er diakonens liturgiske klær. Deretter ble han overrakt evangelieboken og sang dagens evangelium som er en av diakonens tjeneste-oppgaver. Sammen med den nyordinerte presten gjorde han så alterdiakon-tjeneste i messen. Under kirkelunsjen ble det holdt taler og overrakt gaver.
Vi ønsker Guds rike velsignelse over disse våre kjære tre brødre!
Diakon Håkon Johannes og Fader Tore Andreas
Messefeiringen
Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.
Messer framover i St. Mikael 2023
Høymessene begynner kl. 11.00
I tekstrekke.
04.06. Trinitatis
Jes 6,1-8
Rom 11,33-36
Joh 3,1-15
11.06. 2. s. e. Pinse
1 Mos 15,1-6
1 Joh 4,16-21
Luk 16,19-31
18.06. 3. s. e. Pinse
Jes 25,6-7
Ef 2,11-22
Luk 14,16-24
25.06. 4. s. e. Pinse
Mika 7,18-20
1 Tim 1,12-17
Luk 15,11-32
05.07. 5. s. e. Pinse
2 Sam 12,1-7
Rom 2,1-4
Luk 6,36-42
09.07. 6. s. e. Pinse
1 Kong 19,11-21
1 Kor 1,18-25
Luk 5,1-11
16.07. 7. s. e. Pinse
3 Mos 19,1-2.13-18
1 Pet 1,13-16
Matt 5,20-26
23.07. 8. s. e. Pinse
Sir 24,19-22
Rom 5,1-5
Mark 8,1-9
29.07. Olsok
Jer 1,17-19
Åp 12,10-11
Joh 12,24-26
31.07. 9. s. e. Pinse
Jer 23,16-22.30-33
Rom 6,15-23
Matt 7,15-21
06.08 Kristi forklaring
Jes 62,11-12
2 Pet 1,16-19
Matt 17,1-9
13.08. 11.s. e Pinse
Jer 8,4-12
Rom 9,30-10,4
Luk 19,41-47a
__________________________________
TO NYE MEDLEMMER I ST. MIKAEL
Kyndelsmessen 2. februar sto i gledens tegn da to nye medlemmer ble tatt opp i menigheten. Biskop Ottar Michael Myrseth foretok den høytidelige krismeringen.
Vi fikk en prat med ekteparet Elizabeth Simone Kirk og Arne Aksel Wikestad Sørensen etter messen.
Ditt etternavn klinger utenlandsk, Elizabeth?
- Ja, jeg ble født, og vokste opp i midtveststaten Wisconsin i USA. I 2007 tok jeg en universitetsgrad i fransk. Ellers jobbet jeg i butikker, der jeg startet på bunnen og etter hvert fikk ledende stillinger. I 2015 flyttet jeg til Michigan og arbeidet bl.a. som engelsk/fransk oversetter for General Motors.
- Men du, Arne, er lokal?
- Jeg ble født i Fredrikstad og vokste opp på Rolvsøy, senere bosatt på Yven. Orgelundervisning fikk jeg av Svein Erik Gundersen i Tune kirke fra jeg var 9 til 18 år. Jeg sang også i Tune kirkes barnekor. Senere studerte jeg kirkemusikk ved høgskolen i Stavanger og NTNU i Trondheim. Både før og etter studiene var jeg ansatt som organist i Skjeberg. I 2020 ble jeg ufør.
- Du har opptrådt i St. Mikael tidligere?
- For noen år siden var jeg sangsolist sammen med Greåker-organist Willem Wilschut (nå avdød) i en konsertserie til inntekt for det nye orgelet i St. Mikael. Da fikk jeg oppleve at rommet er godt å synge i.
- Elizabeth, hvordan var din tidligere kirketilhørighet?
- Da jeg var ca. 7 år, fant min bestemor ut at jeg og mine søsken burde delta i en kirke. Hun ba min mor velge en, og det ble en baptistkirke der jeg gikk jevnlig til jeg var ca. 14. Senere ble vi ledet til en luthersk kirke der jeg ble døpt og konfirmert. Jeg forlot denne kirken i 2010. Etter det kuttet jeg ut all kirkekontakt.
- Hva førte dere så til St. Mikael, Arne?
- I høst planla vi å gå til gudstjenester vekselsvis i St. Mikael og Sarpsborg kirke. Det endte med at det ble St. Mikael hele tiden. Vi ble betatt av den rike liturgien, menighetens kraftfulle sang og den aktive liturgiske deltakelsen. Elizabeth ble også med i bibelgruppa, og selv med fortsatt noe språkproblematikk, følte hun seg svært velkommen. Vi har kommet godt inn i den gammelkatolske tradisjon. Vi foretrekker den framfor den romerske, understreker Elizabeth. Kantor Anne Gunn innlemmet oss også i korgruppa når det var behov. Artig å synge i Norges største kor i forhold til menighetens antall, spøker Arne. Vi er ellers med i Sarpsborg kammerkor.
- Virket ikke menighetens få deltakere negativt inn på dere?
- Egentlig ikke. Det er noe med å bli lettere og raskere kjent og ivaretatt når det ikke er så mange å forholde seg til. Og så er mor/svigermor med på mange messer. Det gleder vi oss over, sier begge. - Det gjør St. Mikael menighet også!
Intervju: Guttorm O. Ihlebæk Foto: Tor Arne Mørkved
________________________________....
.Julen i kirken
_________________________________
Tidligere aktiviteter
Bibeltime ved fader Tom Hængsle
Tirsdag kveld 7.12. hadde St. Mikael besøk av fader Tom. Han hadde som tema visdomslitteraturen i Bibelen. Innledningsvis belyste han hva som menes med visdomslitteraturen i GT, som er Salomos ordspråk, Predikeren og Jobs bok. Disse taler om Gud som skaper. Hovedsaken hans var en gjennomgang av Jobs bok. På sin sedvanlig klare og oppbyggelige måte la fader Tom fram hvordan historien med Job lærer oss at Gud har en skjult side som gjør at lidelsens årsaker ikke alltid er åpenbare for oss. Som det står i en salme: Gud bor i et lys, dit ingen kan gå, Gud kan ingen sjå og ikkje forstå. (NoS 128). Men paradoksalt nok er det derfor han skal tilbes.
Mange hadde ordet etter bibeltimen. Samtalen viste stort utbytte av og takknemlighet for den opplysning fader Tom bragte, som var om et tema fra Skriften som det med rette ble hevdet det snakkes for lite om. Han ble ønsket velkommen tilbake om ikke for lenge.
250-årsjubileum for Hans Nielsen Hauges fødsel
Lørdag ettermiddag 13. november var en flokk interesserte tilhørere samlet i St. Mikael kirke til et jubileums-program om Hans Nielsen Hauges og Haugebevegelsens betydning for salmesangen. Haugebevegelsen var i særlig grad en sangvekkelse. Vekkelsen medførte sterk økning i sang-aktivitet. Eldre salmer fikk ny aktualitet, pietismens salmer ble tatt i bruk og nye ble skapt. Hauge la stor vekt på sangen og dens virkning, han omtaler sangen i mange av sine skrifter. For ham er sangen ikke «pausemusikk» men like viktig som det talte og leste ord, og han oppfordrer sine venner til å synge. Hans salmebok Sande Christnes udvalgte Psalmebog (1799) ble en bestselger og kom i mange opplag utover 1800-tallet. H. A. Brorson er Hauges hovedkilde, og 53 av i alt 111 salmer i salmeboken er fra Brorsons Troens rare Klenodie (København 1739). Brorson ble lekfolkets store favoritt, og Hauge har mye av æren for Brorson-salmenes sterke posisjon i Norge. Her ble Brorsons salmer sunget til egne folkemelodier i flere generasjoner før de kom i kirkelig bruk. Fruktene av haugianernes sangvekkelse fikk virkning i ettertid, og er merkbar også i dag. Et av bevisene på dette er dagens folkesangere, der Hauges sang-ideal og Brorsons salmer lever videre. I St. Mikael denne dagen fikk vi gleden av å høre folkesanger Ingunn Skjefoss fra Hobøl i Østfold synge salmer av Brorson og andre diktere på folkesangernes repertoar. Ingrid Gjertsen holdt innlegg om dagens tema.
_______________________________
Du finner messer og andre innslag fra Den nordisk-katolske kirke på Youtube. (Se her.)
Kart til kirken / Kilevoldveien 26
St.Mikael Kirke
Messens oppbygging
All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)
Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.
________________________________
GJØR DISIPLER!
Kristen kirke i en etterkristen kultur
Pastor i Metodistkirken, Leif Jacobsen, holdt et inspirert innlegg om evangelisering for synoden i Den Nordisk katolske kirke i St. Johannes Døperen kirke 7.5.2022. Jacobsen tok utgangspunkt i Matteus kapitel 28. Vi viderebringer her noen av tankene som han delte med forsamlingen.
Elleve forskremte menn møtte Jesus på et fjell i Galilea. Evangeliets seierstog skulle gå gjennom verden og historien. Men de skulle også oppleve motgang, lidelser og prøvelser. Foran dem stod den oppstandne Kristus. De falt ned og tilbad ham, Hva annet kunne de gjøre? Her sto Han som hadde sonet verdens synd og beseiret døden! Men noen tvilte. Gud kaller vanlige mennesker, ikke supermennesker til tjeneste. Tvilen holdt dem ikke borte fra å komme til sin Mester, fra samfunnet av de troende.
Da trådte Jesus fram, talte til dem og sa: All makt. Alle folkeslag. Alt det jeg har befalt. Alle dager! Jesus hadde gitt dem et løfte om utrustning og kraft. Ikke kraft til å sitte stille, men kraft til å overvinne motstand og holde ut i konfrontasjon mens de utførte oppdraget.
GJØR DISIPLER
Som troende skal vi være aktive. Å krysse barrierer for
å gjøre disipler. Gå ut av komfort-sonen for å
gjøre Jesus kjent. Vi skaper det vi er. Fler av samme slag. Å
være en disippel, en Kristus-etterfølger er å slippe
Kristus til på alle områder av livet.
Denne våren kommer Magnus Malm med boken «Pilegrimskart - Kristen tankegang i et sekulært samfunn», utgitt på Verbum Forlag. I ett av kapitlene spør han: Er Gud et tillegg på toppen av et grunnleggende sekulært liv, eller er Gud utgangspunktet for en annen måte å leve på?. Tenker vi Gud som et tillegg, har vi sperret veien for etterfølgelse. Da blir jo Gud bare en religiøs legitimering av status quo. Tenker vi Gud som utgangspunkt, begynner en vandring mot forandring der hvert eneste lille skritt teller. Da går vi endelig i riktig retning.
EN MOTKULTUR I EN KULTUR PREGET
AV UGUDELIGHET
Yogyakarta prinsippene og innføringen av skeiv ideologi viser
at den vestlige verden er på full fart mot totalitarisme. Du må
være forberedt på å betale en pris om du ikke vil
tilpasse deg. Den forvirringen som i dag veller inn over den vestlige
verden, er en åndsmakt med utspring i avgrunnens krefter, den
kommer fra ham som vil stjele, myrde og ødelegge.
Gud har tent en motild mot ugudeligheten. Den Hellige Ånds ild. En kjærlighetens og renhetens motkultur. Vi representerer som Kristen kirke lyset og sannheten. Vi er her for å påvirke og forandre. Vi må være forberedt på å bli anmeldt og straffeforfulgt for krenkende adferd. Mangfold og inkludering betyr nå å ekskludere de som står imot den ideologiske uniformeringen.
HVORDAN NÅ MENNESKER I DAG
Edvard Hoem skriver: Den bortkomne Faderen er sivilisasjonens store
sakn, fordi mennesket trer ut av sin menneskelagnad og ikkje kan sjå
kven det djupast sett er. Vi kan allikevel se etter hvilke tilknytningspunkter
som finnes i den sekulære kulturen. Lengselen etter tilhørighet.
Lengselen etter fellesskap. Lengselen etter å finne veien. Kirken
trenger fornyelsesbevegelser som kan vise veien til kildene. Den Nordisk
katolske kirke har den store rikdommen som ligger i liturgitradisjon.
HVILKEN STRATEGI SKAL VI VELGE?
Taushet og tilpasning er behagelig. Konfrontasjon vinner ikke mennesker.
Men Jesus sier: «Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister
sin kraft, hva skal det da saltes med. Dere er verdens lys. Lyset skal
skinne på menneskene så de kan se de gode gjerningene dere
gjør. Dette er vår strategi.
EN NY GENERASJON
Av generasjon Z, de som er født mellom 1997 og 2012, har halvparten
på et punkt i livet følt en overveldende engstelse som
har utfordret dem. Disse tilbyr vi nå å vokse opp i et samfunn
preget av forvirring, utrygghet, og der man selv skal velge sin identitet.
Skal vi få se en ny generasjon som brenner for Jesus og som finner
sin plass i kirken? Våger vi å tro på en ny innhøstning?
Unge og eldre som sier: «Alt gjør jeg for evangeliet».
Dagens mennesker trenger at noen blir med på Emmausvandringen.
Vi kan be og hjelpe mennesker. Gud ved Den Hellige Ånd leder oss.
Etter innlegget hadde mange i forsamlingen engasjerte og gode innspill. Bl.a. ble det pekt på at,
- Vår neste som ikke kjenner Jesus mangler noe, nemlig å bli født på ny.
- En viktig årsak til ensomhet og tomhet er at synden er avskaffet. Hvordan kan man da finne en syndsforlatelse. Livets to utganger må holdes frem, det er lov og evangelium, men ikke ved bruk av ikke pekefinger, men i kjærlighet. Den Hellige Ånd virker i det kristne fellesskap.
- Vi er Kristi brev i verden.
- Vi har det Normale for helt unormale mennesker.
- Det er viktig å være
en som er villig til å høre på menneskers behov.
Vi må ha tålmodighet.
Hver og en av oss er en viktig brikke i å skape tro. Legfolket
må myndiggjøres.
- Jesus skaper tro. Når vi
går til bibelen og leser i den, så virker Jesus i det.
Biskop Ottar Mikael avsluttet med: Sheep make sheep, Hyrdene føder ikke lam, det er det sauene som gjør. Jesus sier: «Verden vil hate dere, men jeg har vunnet over verden.»
Referent:
Fader, Erik Matias Parmer
(Her kan du lese eller laste ned hele dokument)
________________________________
Intervju med DNKKs nye
biskop, generalvikar og erkedegn
Intervjuet av diakon Håkon Johannes
Den nordisk-katolske kirke har fått ny biskop for Skandinavia stift. Og biskop Ottar Mikael har i tråd med DNKKs statutter utpekt ny generalvikar, fr. Asle Ambrosius, og ny erkedegn, fr. Lauritz Elias. Under Gran-stevnets festvesper 30.10.21 ble disse innsatt i sin nye tjeneste og bedt for av biskopen. Tidligere på dagen fikk undertegnede en samtale med alle tre for å høre mer om deres oppgaver og arbeidsfordeling.
Bp Ottar
Erkedegn og generalvikar er tradisjonelle embeter i et bispedømme,
knyttet til en biskop. Det dreier seg om hjelpetjenester og om å
være stedfortreder i noen sammenhenger, f.eks. administrativt.
Til sammen vil vi fungere som en ledergruppe for kirken og som et arbeidsutvalg,
blant annet for Kirkerådet.
Fr. Asle
Ja, for meg gjelder det å bidra slik at biskopen bevarer kreftene
og trenger minst mulig vikar. Erkedegnen er den som følger biskopen
på jevn basis og bistår ham. Jeg må få understreke
at generalvikar og erkedegn er der for biskopen. Det er biskopen som
definerer vår tjeneste. Husk hvordan Aron og Hur støttet
armene til Moses slik at slaget kunne vinnes! (2 Mos 17) Jeg ser frem
til arbeidet som ledergruppe der biskop Ottar kan dele planer og visjoner,
men også sine bekymringer med oss.
Fr. Lauritz
Et annet viktig bilde på støtte og hjelp er Jesus som vasker
disiplenes føtter. Det må vi tre gjøre for hverandre
og deretter i det øvrige kleresiet og for folket.
Bp. Ottar
Vi må sikre ordninger som skal bære det åndelige livet
i kirken. Vi har begynt å gi ut tidebønnsbøker,
vi skal gi ut liturgiske bøker, og vi skal lage samarbeidsformer
i kleresiet og mellom alle i kirken.
Fr. Lauritz
I Viken prosti er vi allerede i gang med å utveksle tjenestegjørende
kleresi noen ganger i året.
Bp. Ottar
Vi må tenke rekruttering på flere plan. Vi må skaffe
flere prester. Vi må hjelpe folk til å leve misjonerende
liv. Vi må være en kirke som bringer folk til Kristus.
Fr. Asle
Vi er et lite fellesskap, men hvert medlem som er på messe og
blir sendt ut, har mange kontaktpunkter. Det gjelder at vi ikke bare
går i kirken på søndag, men er bevisste kirkemedlemmer
hele uka.
Fr. Lauritz
En menighet har medlemmer med forskjellige nådegaver, forskjellig
bakgrunn, utdannelser og yrker. De kan gi hverandre mye god støtte
og hjelp i tillegg til den sjelesorg de får fra sin prest. Her
tror jeg vi har mange kapasiteter som ennå ikke er tatt i bruk.
I tillegg til bibeltimer, foredrag og annen opplæring trenger
vi samtaler i menighetene for å løfte frem ressursene blant
de troende.
Bp. Ottar
Ja, den gode hyrde kjenner sine, og det må vi også gjøre
med våre folk. Vi må vite hva folk trenger, noen ganger
oppmuntring og støtte, andre ganger oppgaver og utfordringer.
Fr. Asle
Og det gjelder ikke minst for kleresiet. Det er en stor oppgave for
biskopen å løfte frem hver enkelt tjenestegjørende
og la nådegavene være i bruk.
Samtalen fortsatte med noen betraktninger over bispefelleskapet i Scranton-unionen. Det er lang vei over Atlanteren, og pandemien har innskrenket kontakten til nettmøter. Men nå har Den nordisk-katolske kirke for første gang to biskoper som utgjør et fellesskap, og i august 2022 er det planlagt kirkestevne i Oslo med besøk fra USA.