Kirkeåret:
Treenighetstiden
Treenighetstiden - tidligere kalt trefoldighetstiden – er stundom kalt det festløse halvår.
Første halvår, som inneholder julen, påsken og pinsen, epifania og himmelfarten, kalles til gjengjeld festhalvåret.
Helt feil er det ikke med tanke på høytidene, men riktig er det slett ikke! Vi kan f.eks. feire Treenighetssøndag, Sankthans, Olsok, Mikkelsmess, Kristi forklaring, Allehelgensdag og Kristi kongefest, de fleste av dem med bibelsk utgangspunkt. Men det er ikke hovedsaken.
Kirkeårets hovedsak er isolert sette ikke de enkelte søndagenes tekster. Alt sentrerer om troens sentrale mysterium: Kristus er død og oppstanden. Dette skal feires herfra og bokstavelig talt til evigheten. Kirkeårets dypeste begrunnelse er at vi skal kunne tilbe Gud, og gjøre det i Ånd og sannhet. Det skal skje med samme tyngde, alvor og glede som i festhalvåret. Det betyr at det ikke holder med åndelige følelser. Det er heller ikke nok med tørr dogmatikk.
Likeledes skal vi stadig likedannes med Kristi bilde. Dette skjer ved Åndens virke i vårt liv. Kalle, forsamle og Jesus forklare, synger vi om Ånden. Evangelietekstene gir oss fylden av Kristi evangelium. De åpner for oss hva troen forventer av oss og hva Gud gjør for oss, gitt at Kristus er oppstanden og lever og virker med sin Ånd. Tilbedelsen under Åndens ledelse og i dens kraft kan ikke underslå noen av Skriftens sannheter. Da vet vi at tilbedelsen, tross vår menneskelige svakhet, kan blir etter Kristi hjerte. Og våre liv kan formes av det.
Da unnslår vi heller ikke at vi må lære av martyrene, representert ved Johannes døperen og Hellig Olav. Og vi har noe å besinne oss på når vi ser hvordan troende mennesker på mange ulike måter forfølges i hele verden. Ingen kontinenter kan slå seg på brystet og si «det skjer ikke her!». Vilkårene for klassisk troende mennesker blir også hardere i Norge.
Da kan vi også besinne oss på at den treenige Gud ikke er alene i sin fjerne himmel. Han har bl.a. engler som er tjener for de troende, og som samtidig er forbilder for oss i tilbedelse. De skal også være avgjørende agenter når Gud dømmer verden og fører Kirken på jorden hjem til seg. Det møter vi i tekstene på Mikkelsmess. Mikkelsmess 29.9. er og så menighetens patronsdag, så da blir det også sosial samling - om fru corona tillater det.
Jesus – menneskesønnen – var født av en kvinne, født under loven, som Skriften sier. Men han var samtidig sann Gud og sant menneske. Den guddommelige siden fikk noen apostler bl.a. se da Moses og Elias møtte Herren og talte med ham på berget. Gud Fader bekreftet det som lød ved Herrens dåp, og vi minnes om det også gjennom hele treenighetstiden: Dette er min Sønn, den elskede, hør ham! Dette møter vi på Kristi forklaringsdag
.
(Kirkeårets avslutning , med bl.a. Allehelgensdag og Kristi kongefest vil dekkes av egen artikkel.)
Fader Lauritz Elias
Den nordisk-katolske kirke
Messefeiringen
Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.
Nyhetsbrev
Årsmøte i St. Mikael menighet.
Søndag 24 mai fikk menigheten endelig avholdt sitt årsmøte for 2020. Vårt årsmøte var først berammet til 22. mars, men så kom corona-situasjonen og møtet måtte da avlyses.
Sognepresten ønsket velkommen og ga så
ordet til fr. Lauritz Elias som ledet møtet på en trygg og
effektiv måte.
Som vanlig ble årsrapporter, arbeidsplaner, regnskap og budsjett lagt
frem og gjennomgått. Alt ble godkjent og vedtatt med noen små
endringer.
Som alle andre menigheter har vi vært igjennom en meget spesiell tid. Heldigvis ser det nå ut til at ting bedrer seg, men vi må fortsatt forholde oss til de pålagte smitteverntiltak. Dette mener jeg vi gjør på en trygg og god måte i St. Mikael kirke.
Fr. Tore Andreas
Avskjedshelg med biskop Roald Nikolai
Helga 7. og 8. mars besøkte biskop
Roald Nikolai St. Mikael for siste gang som biskop for menigheten. Ny biskop
blir etter planen konsekrert i april. Kona (og faste medhjelper!) Kirsten
var også med.
Lørdag holdt biskopen foredrag med tema «Kristi oppstandelse
og vår». Han gikk gjennom de ulike tekstgruppene som omtaler
emnet. Etter foredraget var det kaffeservering og samtale omkring emnet.
Samlingen ble avsluttet med vesper.
Søndag var det messe der biskopen holdt preken over teksten om kvinnen i fariseeren Simons hus. Etter messen var det kirkelunsj med marsipankake. (Kaka hadde bilde av biskopen med hyrdestav!)
Biskopen fortalte litt om hvordan NKK fikk kjøpt bygning og tomt og litt om oppussingen. Til slutt takket soknepresten biskopen og gaver og blomster ble overrakt biskopen og Kirsten.
Tor Arne Mørkved
Aktiviteter
Generalsynode holdt på Gran 25. oktober.
Her møtte representanter fra
alle menighetene, kirkerådet og kleresirepresentanter under biskopens
ledelse. Tor Arne Mørkved fra St. Mikael var ordstyrer.
Biskopen holdt en visjonær avskjedstale. Likeledes presenterte menighetene
års – og økonomiske rapporter.
Synoden vedtok å sette opp kontingenten pr. medlem til kr 3000 fra
2020.
Samtidig vil det gå ut henvendelse om gave til bispedømmet
fra alle menigheter.
De leke medlemmene valgte representanter til kirkerådet. Fra vår menighet ble Håkon Andersen valgt. Vi gratulerer og gleder oss over det!
Ellers ble Ottar Mikael Myrseth valgt til ny biskop (bilde). Han ventes å tre i funksjon før sommeren 2020. Gratulasjonene går til han også!
F. Lauritz Elias.
Messer framover i St. Mikael
Høymessene begynner kl. 11.00
Messeliste 2020
21.06.
3.s.e. Pinse.
5.Mos.7; 6-9. Rom. 8; 28-30.
Joh.1; 35-46.
28.06. 4.s.e. Pinse.
Jes.66; 12-14. 1.Pet.5; 5-11.
Luk.15; 1-7.
05.07. 5.s.e. Pinse.
Sak.7; 8-10. Rom.14; 11-14.
Joh.8; 1-11.
1.Mos.12; 1-4. 1.Tim.1;12-17.
Mark.1;14-20.
19.07. 7.s.e. pinse.
2.Mos.20;1-17. Jak.2;8-13.
Matt.5;17-20.
26.07. 8.s.e. Pinse.
Jes.25;6-10. 1.Pet.2;1-5.
Matt.15;32-39.
02.08. 9.s.e. Pinse.
Mika.3;5-8. 1.Kor. 3;10-15.
Matt.7;22-29.
09.08. 10.s.e. Pinse
Kristi forklaring.
Jes.62;11-12. 2.Pet.1;16-19.
Matt.17;1-9.
16.08. 11.s.e. Pinse.
Jer.7;23-28. Hebr.3;7-19.
Luk.4;23-30.
23.08. 12.s.e. Pinse.
Amos.5;21-24. Jak.1;22-25.
Matt.21;28-31.
30.08. 13.s.e. Pinse.
2.Mos.23;10-12. Rom.8;18-23.
Luk.13;10-17.
________________________________....
.Julen i kirken
_________________________________
Tidligere aktiviteter
Messe i Verne klosterruin
Søndag 19. august hadde St. Mikael
menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt
Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen –
for å si det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet
vær. Folk fra mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen
av de høye trær. Trærnes beboere sang med!
Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!
Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.
Kart til kirken / Kilevoldveien 26
St.Mikael
Kirke
Messens oppbygging
All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)
Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.
Messen del 9
Credo – trosbekjennelsen, og kirkens forbønn.
Credo:
Begge kalles symboler, noe som kanskje ikke umiddelbart er lett å forstå – klare og konkrete som de er i uttrykket. Men symbol kommer av symballein, som betyr å samle i seg. Da forstår vi kanskje bedre: Dette er evangeliets sentrale sannheter samlet i kortform – selv om teksten er den desidert lengste av de faste leddene i messen. De kan gjerne forstås som hovedsaklig personvern. Derfor er delen som omhandler Kristus det lengste og mest detaljerte. Siden evangeliet ikke er om Jesus Kristus, men derimot ham selv, var det avgjørende for biskopene som deltok i kirkemøtene at det apostoliske vitnemål ble klargjørt og holdt fast – derfor bekjenner vi at kirken er katolsk og apostolisk. Jesu guddom er slått fast i overenstemmelse med det apostoliske vitnesbyrd – og dette er sant alltid og over alt. Det er meget forenklet betydningen av å være katolsk og apostolisk kirke.
Trosbekjennelsen fant gradvis sin plass i messen fra 500-tallet av, og da Rom aksepterte den i 1014 var den innført både i øst- og vestkirken.
Den har nok vært sunget eller recitert gjennom århundrene, men den vanligste melodien i vestkirken ble først i det 11. århundre nedtegnet, selv om den sannsynligvis er mye eldre. Det er denne vi bruker i St. Mikael på søndagene.
Forbønnene
Bønnene som følger etter trosbekjennelsen avslutter messens såkalte orddel. I NT finner vi veldig konkrete beskrivelser av kirkens bønneforpliktelser. Herren selv sier blant annet: Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, bed for dem som taler ille om dere! (Luk 6)
Og apostelen Paulus skriver: Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, for konger og alle dem som er i høy verdighet, for at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet. For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. ( 1 Tim 2)
Ja, kirkens forbønn inngår som en del av kirken og de troendes vedvarende bønn:
Vær alltid glade, bed uavlatelig, takk for alt! (1 Tess 5)
Forbønner i denne ånd er også kjent fra jødisk synagogetradisjon. Bruken bevitnes også
av både Justin Martyr og Augustin. Og på 300-tallet allerede var det faste forbønner i den romerske liturgien.
I 1 Tim nevner apostelen ulike typer bønner. Oppfordring til bønn går som en tråd gjennom hans brev. Forbønnen er altså den som har sin plass her. De andre bønnene er kollektbønnen på den enkelte søndag og fremfor alt evcharistibønnen, nattverdbønnen. Likeledes inneholder hymnene vi bruker både takksigelser og påkallelser. På den måten oppfyller kirken i sine beste stunder sitt apostoliske kall.
Katakombemaleri av bedende NoaHos oss tar forbønnene ulike uttrykk. Det er hovedsaklig to typer: Litanier, som i det vesentlige rettes til Herren Jesus, synges av diakonen, og hvor hvert bønneemnene besvares av menigheten med «Herre miskunne deg».
Bønnen om Herrens – Kristi - miskunn er den samme som ved Kyrie-ropet ved messens innledning. Det er et rop som vi har lært bl.a. av de spedalske som stod ved veien og ropte på Herren Jesus. Det er kirkens vedvarende rop i all nød og trengsel, for alt og for alle og under alle forhold.
Den andre typen er leste bønner. Disse rettes til Gud Fader, ledes av diakonen, eventuelt i samarbeid med en menighetslem, og besvares av menigheten med «Herre, hør vår bønn».
Bønnen bes i Jesus navn, for ingen kan komme til Faderen uten ved ham, heller ikke med sine bønner. Denne typen bønner gir også ofte anledning for menigheten til å legge fram bønneemner.
Alle typer bønner forrettes stående, for å minne menigheten på at vi står for Guds trone med våre begjæringer.
Herren, vår store yppersteprest, ber alltid for oss, og Ånden går i forbønn for oss med usigelige sukk. Og nattverdliturgien avsluttes med at vi ber om at vår bønn må forenes med Kristi bønn for oss.
Fader Lauritz Elias
