Nordisk Katolske Kirke Sarpsborg Fredrikstad

Kirkeåret:

ADVENT

Gammelt ikon: Jesus i synagogen leser fra profeten Jesaja

Adventstiden som er kirkeårets nyttårstid omfatter de fire siste søndagene før Jul, og starter alltid mellom 27. november og 3. desember.
1. søndag i advent kalles også kirkeårets nyttårsdag. Om vi tenker oss kirkeåret som en spiral, begynner vi på en ny omdreining hver 1. søndag i advent.
Tekstene vi leser i kirkeåret går i en sirkel og kommer igjen med jevne mellomrom. Evangeliet budskap må stadig holdes ved like slik at det kan få gjøre sin virkning i oss og med oss.

Ordet «Advent» kommer av «Adventus Domini» som er latin og betyr Herrens komme. Adventstiden er en forberedelsestid til den store høytiden, feiringen av Herrens fødsel. Samtidig er adventstiden rettet mot dette at han som ble født i stallen i Betlehem skal komme igjen i herlighet, og for å dømme levende og døde. I så måte starter kirkeåret med avslutningen. Adventstidens fokus er faktisk rettet mot tre komme.
Herrens fødsel, hans stadige komme til oss i ord og sakrament og hans gjenkomst.

Kristus Allherskeren. Fra Alexander Nevskykirken i Beograd

1.søndag i advent er temaet Herren kommer til sin kirke.
2.søndag i advent Herren kommer i sitt rike.
3.søndag Herrens profeter og forløperen Johannes.
4.søndag Herrens mor jomfru Maria.

Johannes døperen

Som forberedelsestid er også adventstiden en fastetid, dog ikke så omfattende som den store fastetiden før Påske.
Det er en del usikkerhet om når man begynt å feire advent. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524 e.Kr. På denne synoden ble advent fastlagt som starten på kirkeåret. Videre er advent nevnt i skriftlige kilder i år 567 e.Kr. fra Tours i Frankriket. I tillegg har kirken fra 600 tallet av, liturgiske bøker med tekster for adventsgudtjenester.

I vestkirkelig tradisjon er adventstiden som nevnt 4 uker, mens den i østlig /ortodoks tradisjon er 6 uker.
Tradisjonelt er den liturgiske fargen for adventstiden violett.
I Den nordisk-katolske kirke brukes også blått samt rosa på 3. søndag i advent.

*** Du kommer fra eldgamle tider
***og prises av englenes kor,
***men oppgir din ære og lider.
***Du bøyer din skjebne mot jord.
***Jerusalem, rop Hosianna!
***Guds menighet syng for den venn
***som bærer Guds bilde på jorden
***og finner det tapte igjen.
*****************Eyvind Skeie.

Fr. Tore Andreas

Den nordisk-katolske kirke

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.

Nyhetsbrev

Anafora /Anastasia

. desember 2019 (les mer..)

Aktiviteter

Generalsynode holdt på Gran 25. oktober.

Her møtte representanter fra alle menighetene, kirkerådet og kleresirepresentanter under biskopens ledelse. Tor Arne Mørkved fra St. Mikael var ordstyrer.
Biskopen holdt en visjonær avskjedstale. Likeledes presenterte menighetene års – og økonomiske rapporter.
Synoden vedtok å sette opp kontingenten pr. medlem til kr 3000 fra 2020.
Samtidig vil det gå ut henvendelse om gave til bispedømmet fra alle menigheter.

De leke medlemmene valgte representanter til kirkerådet. Fra vår menighet ble Håkon Andersen valgt. Vi gratulerer og gleder oss over det!

Ellers ble Ottar Mikael Myrseth valgt til ny biskop (bilde). Han ventes å tre i funksjon før sommeren 2020. Gratulasjonene går til han også!

F. Lauritz Elias.

Siste oppdatering: 05-Dec-2019

Messer framover i St. Mikael

Høymessene begynner kl. 11.00

Messeliste 2019

27.10. 20. s. e. Pinse
Jes.43;10-13. Hebr.11;1-7.
Matt.9;1-8.

01.11. Allehelgensdag kl.19.00
Jes.49;8-10. Åpb.7;2-12.
Matt.5;1-12.

03.11. 21. s. e. Pinse
Jes.55;1-9. Ef.4;17-24.
Matt.22;1-14.

10.11. 22. s. e. Pinse
Jes.45;1-8. Fil.3;17-4;1.
Matt.22;15-22.

17.11. s. f. Kristi kongefest
Dan. 12;1-10. 1.Tess.5;1-11.

Matt.25;1-13.

24.11. Kristi kongefest
Jes.65;17-19. Åpb.20;11-21;7.
Matt.25;31-46.

01.12. 1. s. i advent.
Sak.9;9-10. Åpb.5;6-14.
Luk.4;16-22a.

04.12. kveldsmesse kl. 19.30.
Rom.13;11-14. Matt.21;1-13.

08.12. 2. s. i advent.
Joel 3;3-5. 1. Kor. 1;3-9.
Luk.12;35-48.

15.12. 3. s. i advent.
Mal.3;1-6. Rom.15;4-9.
Luk.3;1-9.

18.12. kveldsmesse kl. 19.30.
1. Kor.4;1-5. Matt. 11;2-11.

22.12. 4. s. 1 advent
Mika 5;1-4. Hebr.10;5-10.
Luk.1;26-38.

25.12. Høytiden for Herrens fødsel.
1. juledag
Jes.11;1-9. Hebr.1;1-12.
Joh. 1;1-14.

29.12. 1. s. i juletiden.
Hagg.2;6-9. Hebr.3;1-6
Matt. 2;13-15.19-23.

________________________________....

.Julen i kirken

_________________________________

.......

Se kirkens messevideo

Tidligere aktiviteter

Messe i Verne klosterruin

Søndag 19. august hadde St. Mikael menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen – for å si det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet vær. Folk fra mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen av de høye trær. Trærnes beboere sang med!

Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!

Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.

Kart til kirken / Kilevoldveien 26

St.Mikael Kirke

Messens oppbygging

All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)

Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.

Noen tanker om instrumentalmusikken i messen

I liturgien kan vi møte fysisk, klingende musikk hvis det er musikkinstrumenter i bruk, men vi møter også musikkinstrumenter og oppfordringen til å musisere i bibelens tekster, spesielt i Salmenes bok.

Pipeorgelet har lenge vært det viktigste musikkinstrumentet i kirken, og er det fortsatt i høykirkelig sammenheng. Et orgel av passende størrelse kan fyller et helt kirkerom med lyd. De klanglige ressursene kan varieres og kombineres på mange måter. Orgelet gir mulighet for rik harmoni i så vel polyfon som homofon sats, og det egner seg utmerket til å lede og støtte menighetssangen. I messen har det også vært rom for selvstendig orgelmusikk, blant annet til inngang og utgang, ved prosesjoner og under nattverdfeiringen.

Kirkelig instrumentalmusikk i barokken, illustrasjon fra Musicalisches Lexikon av J. G. Walther (1732). På orgelet står det «Alles was Odem hat, lobe den Herrn» (Sal 150,6).

Her ser vi et helt spekter av muligheter for hva instrumentalmusikken kan bidra med i liturgisk sammenheng. I sin enkleste utgave har den praktisk nytte som akkompagnement. Videre bidrar den til utsmykning, feiring og lovprisning i kraft av sin kunstferdighet. Og fremfor alt kan musikken tolke tekst og teologi ved hjelp av harmonikk, satsteknikk, musikalske sitater og symbolikk. De største (kirkemusikk-)komponistene viser oss at kunst og teologi ikke trenger å står i noe motsetningsforhold. Johann Sebastian Bach og Olivier Messiaen utforsker teologiens dybder gjennom den høyeste kunstferdighet.

(Klikk her for å få større bilde..)O. Messiaen: «Kristi bønn oppstigende mot sin Far», sats 4 fra L’Ascension

Bruk av orgel og andre musikkinstrumenter i messen er en praksis som er knyttet til vestkirken. De ortodokse kirker godtar bare vokal musikk i liturgien, og det samme gjelder langt tilbake i kirkehistorien. Instrumentalmusikken er derfor ingen obligatorisk del av gudstjenesten for den udelte kirke. Dens verdi ligger ikke i at den er nødvendig, men i at den er mulighet som vi kan ta i bruk. Musikkinstrumentene hører med blant Guds gaver i skaperverket, i møtepunktet mellom materiens fysisk-akustiske egenskaper og menneskelig kreativitet.

Kirkemusikkens skytshelgen, den hellige Cecilia, spiller orgel sammen med et himmelsk ensemble. (C. de Baellieur og F. Francen III, 1647)

I avhandlingen «… og levittene foresto lovsangen» skriver Trond Kverno at likesom røkelsen er de helliges bønner, slik er også instrumentalmusikken i liturgien en ikon av den samledes kirkes tilbedelse i himmelen og på jorden. Og Bach gjorde notater i sin bibel når han leste om musikkens betydning i Det gamle testamente. I margen ved siden av 2 Krøn 5,13 skrev han: Ved en andektig musikk er Gud alltid med sin nåde nærværende. (Sitert etter Ove Kr. Sundberg: «J. S. Bach»)

Håkon Andersen