Kirkeåret

Treenighetstiden

Treenighetstiden - tidligere kalt trefoldighetstiden – er stundom kalt det festløse halvår.
Første halvår, som inneholder julen, påsken og pinsen, epifania og himmelfarten, kalles til gjengjeld festhalvåret.

Helt feil er det ikke med tanke på høytidene, men riktig er det slett ikke! Vi kan f.eks. feire Treenighetssøndag, Sankthans, Olsok, Mikkelsmess, Kristi forklaring, Allehelgensdag og Kristi kongefest, de fleste av dem med bibelsk utgangspunkt. Men det er ikke hovedsaken.

Kirkeårets hovedsak er isolert sette ikke de enkelte søndagenes tekster. Alt sentrerer om troens sentrale mysterium: Kristus er død og oppstanden. Dette skal feires herfra og bokstavelig talt til evigheten. Kirkeårets dypeste begrunnelse er at vi skal kunne tilbe Gud, og gjøre det i Ånd og sannhet. Det skal skje med samme tyngde, alvor og glede som i festhalvåret. Det betyr at det ikke holder med åndelige følelser. Det er heller ikke nok med tørr dogmatikk.

Likeledes skal vi stadig likedannes med Kristi bilde. Dette skjer ved Åndens virke i vårt liv. Kalle, forsamle og Jesus forklare, synger vi om Ånden. Evangelietekstene gir oss fylden av Kristi evangelium. De åpner for oss hva troen forventer av oss og hva Gud gjør for oss, gitt at Kristus er oppstanden og lever og virker med sin Ånd. Tilbedelsen under Åndens ledelse og i dens kraft kan ikke underslå noen av Skriftens sannheter. Da vet vi at tilbedelsen, tross vår menneskelige svakhet, kan blir etter Kristi hjerte. Og våre liv kan formes av det.

Da unnslår vi heller ikke at vi må lære av martyrene, representert ved Johannes døperen og Hellig Olav. Og vi har noe å besinne oss på når vi ser hvordan troende mennesker på mange ulike måter forfølges i hele verden. Ingen kontinenter kan slå seg på brystet og si «det skjer ikke her!». Vilkårene for klassisk troende mennesker blir også hardere i Norge.

Da kan vi også besinne oss på at den treenige Gud ikke er alene i sin fjerne himmel. Han har bl.a. engler som er tjener for de troende, og som samtidig er forbilder for oss i tilbedelse. De skal også være avgjørende agenter når Gud dømmer verden og fører Kirken på jorden hjem til seg. Det møter vi i tekstene på Mikkelsmess. Mikkelsmess 29.9. er og så menighetens patronsdag, så da blir det også sosial samling - om fru corona tillater det.

Jesus – menneskesønnen – var født av en kvinne, født under loven, som Skriften sier. Men han var samtidig sann Gud og sant menneske. Den guddommelige siden fikk noen apostler bl.a. se da Moses og Elias møtte Herren og talte med ham på berget. Gud Fader bekreftet det som lød ved Herrens dåp, og vi minnes om det også gjennom hele treenighetstiden: Dette er min Sønn, den elskede, hør ham! Dette møter vi på Kristi forklaringsdag.

Dagen er ikke ment å forklare alle ting ved Kristi liv og vesen, men peke på ham som er lyset i verden og lyser for alle menneskene.

(Kirkeårets avslutning , med bl.a. Allehelgensdag og Kristi kongefest vil dekkes av egen artikkel.)

Fader Lauritz Elias

_______________________________

Se kirkens messevideo

Du finner messer og andre innslag fra Den nordisk-katolske kirke på Youtube. (Se her.)

_______________________________

- Kjære biskop elect, fr. Ottar Mikael. Kan du si litt om din oppvekst og bakgrunn?
Kampen for tilveret fekk eg lære som son til ein søndagsskulelærar på eit småbruk med geiter, hesjing, traktor og naust. Og med tre generasjonar i huset til eg var 12 år. Men langt frå kyrkje, så barnelærdomen vart henta på bedehuset. Eit år som utvekslingsstudent i USA vekte politisk engasjement. I studietida møtte eg tidleg eit høgkyrkjeleg miljø som sette preg. Eg lærte å be tidebøn, verdsetje liturgi og teologi.

- Vi har merket at ditt språk f.eks. i lectionariet er på nynorsk. Språket er en viktig del av din identitet?
Absolutt. Målet hennar mor er ein del av ryggmargen og identiteten min. Mi erfaring frå administrativt arbeid er også at nynorsk-brukarar flest kan gjere seg betre forstått på bokmål enn bokmålsbrukarar vanlegvis kan på nynorsk. Så eg trur vi er ein verdifull minoritet i samfunnet.

- Har du under studietiden eller senere fordypet deg i noe bestemt emne?
Arbeidet med ei oppgåve om vedkjenningsdanninga i den eldste kyrkja vekte interesse for oldkyrkja og kyrkjefedrane. I prestetenesta hadde eg ein lengre studiepermisjon og fordjupa meg i kyrkjekunst. Som kyrkjelydsprest erfarte eg tidleg kor viktig det liturgiske livet er, og dermed vart liturgihistorie ei interesse.

- Hva er det som gjorde at du ønsket å konvertere til å bli katolikk, og i gammelkatolsk tapning?
Utover på 1990-talet erkjente eg at endringane i Den norske kyrkja bort ifrå hennar eigen grunnvoll, var komen til ’point of no return’. M.a. gjekk det opp for meg at han som på 1970-talet ordinerte meg til prest i Dnk umuleg kunne kjenne seg att der lengre, og ikkje kunne ha blitt biskop idag. For å kunne ha ei framtid som truande og prest, trengte eg difor alternativ. Eg var den tida aktiv i Samråd på Kirkens Grunn, og vår søkjing etter alternativ førte oss i kontakt med ei gamalkatolsk kyrkje i USA og ein biskop som ville ta ansvar for oss. Der var svar på våre spørsmål og brikkane fall på plass. Eg lærte fort å verdsetje den gamalkatolske identiteten som både strekkjer seg etter den udelte kyrkja si tru og hevdar kyrkjeleg fridom frå både statleg overstyring og usunn sentral kyrkjemakt.

- Du har skrevet litt om at vi trenger helter, og at vi bør se til helgenene.
Er det en bestemt helgen eller kirkefader du setter særlig høyt, og i så fall hvorfor?
Athanasius, biskop i Alexandria på 300-talet er ein kyrkjeleiar eg set høgt. Han stod støtt i den arianske striden om Kristi person og forsvarte den nikenske trua. Han var urokkeleg i møte med politisk press og betalte dyrt for sitt engasjement. Dessutan løfta han fram ørkenfedrane som åndelege rettleiarar.

- Er det noen person i vår egen tidsepoke som særlig har inspirert deg?
Prestekolleger som i fyrste generasjon av Den nordisk-katolske kyrkja ofra løn, karriere, omdøme og tok store personlege omkostningar for det dei trudde var rett og sant. Dei er åndelege heltar det står respekt av. Og det vil gro i deira spor. Sjølv slapp eg billeg frå overgangen.

- Vår liturgi er preget av farverikt tøy, røkelse, lys, prosesjoner, resitativisk sang. Det er inspirerende for mange og fremmed for andre. Vil du si at det er en slags teater? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Ja, det er eit teater. I kvar messe vert vi deltakarar i det kosmiske drama om mennesket og maktene. Kyrkjelyden vår tilbed og lovsyng samstemt med dei himmelske skarane. Vårt teater er ikkje for eit publikum, men vi er medaktørar i det drama der Guds lam som ber verdsens synd vert tilbedt og æra som sigerherren over synda og dødens makt. Frelsa gjeld oss med hud og hår, sansar og sinn, kropp og sjel. Dette må prege vårt liturgiske liv, som difor gjer seg bruk av fargar og harmoniar, lukter og syner. Det vakre står i det gode og det sanne si teneste.

Nyhetsbrev

Besøk av afrikansk biskop i St. Mikael. 13 og 14 august

Biskop Peter Joh. Mayom fra Malek bispedømme i Sør-Sudan deltar på kirkestevnet i Oslo 6-7. august. Videre deltar han i en konferanse på Gran 8-9. august. Senere i uken deltar han sammen med vår biskop i en samling i Centralkirken i Bergen.

Til St. Mikael vil han komme lørdag 13. hvor vi skal ha en samling kl. 14. Biskopen blir også med i messen søndag 14.

Biskopen som lever og virker under meget vanskelige forhold vil fortelle om dette i samlingen på lørdag. Det kan være bra for oss som er så priviligerte å høre direkte fra dem som har det helt annerledes.
Samlingen vil være åpen for alle og vi håper på godt fremmøte.

Fr. Tore Andreas

OLSOK-FEIRING i St. Mikael fredag 29. juli

Vesper i St. Mikael kl. 18.00
Foredrag ved lektor Tor Arne Mørkved.

«Olav den Hellige og etableringen
av den norske statsmakt.»

Rømmegrøt og spekemat.
Påmelding til fr. Tore Andreas innen 25.juli.
E-post. to-an-an@online.no
Mob-tlf. 92892725

Kyndelsmess i St. Mikael 2.2.2022

Kyndelsmess, festen for at Jesus ble båret frem til templet 40 dager etter fødselen, ble feiret av en nesten fullsatt kirke med henimot 30 deltagere. Det ble en gripende feiring hvor Biskop Ottar Mikael holdt dagens preken og en gruppe fra Sarpsborg kammerkor gledet oss med sang og deres dirigent Carl-Andreas Næss var dagens organist. Feiringen ble enda større ved at våre to nye medlemmer Elizabeth Simone Kirk og Arne Axel Wikestad Sørensen ble krismert av biskopen.

Ved begynnelsen av messen ble stearinlys høytidelig velsignet utendørs, tent og delt ut til messedeltagerne slik tradisjonen er på Kyndelsmess. Biskopen fokuserte i prekeen på at Maria bar Jesus frem i templet og ofret to turtelduer som var foreskrevet for dem som ikke hadde råd til å ofre et lam. Ved slutten av Jeus liv bar han seg selv frem som den ofret seg og løskjøpte alle. Maria er vårt forbilde – hun var fattig, men kom med seg selv og sine gaver til Gud.

Biskopen knyttet navnene på de to som skulle krismeres til Kyndelsmess. Elizabeth er hebraisk og betyr Gud er fullkommen. Elisabeth, Johannes døperens mor, var den Maria søkte tilflukt hos etter unnfangelsen, og Elisabeth var den som hilste Maria med ordene: «Gled deg Maria, full av nåde, Herren er med deg.» Arne kommer av ordet ørn. Herren voktet Jakob (Israel) som sin øiensten. Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham opp og bar ham på sine slagfjær. Axel har en hebraisk rot og betyr Avshalom, fredens far. Biskopen knyttet dette til Simeons ord da han holdt Jesus : «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk, ditt Israel.»

Etter messen ble de nykrismerte feiret med marsipankake som Håkon overrasket forsamlingen med i anledning dagen.

Tekst: Diakon Erik Matias Foto fr. Asle Ambrosius og Tor Arne Mørkved

Aktiviteter

Bibeltime ved fader Tom Hængsle

Tirsdag kveld 7.12. hadde St. Mikael besøk av fader Tom. Han hadde som tema visdomslitteraturen i Bibelen. Innledningsvis belyste han hva som menes med visdomslitteraturen i GT, som er Salomos ordspråk, Predikeren og Jobs bok. Disse taler om Gud som skaper. Hovedsaken hans var en gjennomgang av Jobs bok. På sin sedvanlig klare og oppbyggelige måte la fader Tom fram hvordan historien med Job lærer oss at Gud har en skjult side som gjør at lidelsens årsaker ikke alltid er åpenbare for oss. Som det står i en salme: Gud bor i et lys, dit ingen kan gå, Gud kan ingen sjå og ikkje forstå. (NoS 128). Men paradoksalt nok er det derfor han skal tilbes.

Mange hadde ordet etter bibeltimen. Samtalen viste stort utbytte av og takknemlighet for den opplysning fader Tom bragte, som var om et tema fra Skriften som det med rette ble hevdet det snakkes for lite om. Han ble ønsket velkommen tilbake om ikke for lenge.

Intervju med DNKKs nye biskop, generalvikar og erkedegn
Intervjuet av diakon Håkon Johannes

Den nordisk-katolske kirke har fått ny biskop for Skandinavia stift. Og biskop Ottar Mikael har i tråd med DNKKs statutter utpekt ny generalvikar, fr. Asle Ambrosius, og ny erkedegn, fr. Lauritz Elias. Under Gran-stevnets festvesper 30.10.21 ble disse innsatt i sin nye tjeneste og bedt for av biskopen. Tidligere på dagen fikk undertegnede en samtale med alle tre for å høre mer om deres oppgaver og arbeidsfordeling.

Bp Ottar
Erkedegn og generalvikar er tradisjonelle embeter i et bispedømme, knyttet til en biskop. Det dreier seg om hjelpetjenester og om å være stedfortreder i noen sammenhenger, f.eks. administrativt. Til sammen vil vi fungere som en ledergruppe for kirken og som et arbeidsutvalg, blant annet for Kirkerådet.

Fr. Asle
Ja, for meg gjelder det å bidra slik at biskopen bevarer kreftene og trenger minst mulig vikar. Erkedegnen er den som følger biskopen på jevn basis og bistår ham. Jeg må få understreke at generalvikar og erkedegn er der for biskopen. Det er biskopen som definerer vår tjeneste. Husk hvordan Aron og Hur støttet armene til Moses slik at slaget kunne vinnes! (2 Mos 17) Jeg ser frem til arbeidet som ledergruppe der biskop Ottar kan dele planer og visjoner, men også sine bekymringer med oss.

Fr. Lauritz
Et annet viktig bilde på støtte og hjelp er Jesus som vasker disiplenes føtter. Det må vi tre gjøre for hverandre og deretter i det øvrige kleresiet og for folket.

Bp. Ottar
Vi må sikre ordninger som skal bære det åndelige livet i kirken. Vi har begynt å gi ut tidebønnsbøker, vi skal gi ut liturgiske bøker, og vi skal lage samarbeidsformer i kleresiet og mellom alle i kirken.

Fr. Lauritz
I Viken prosti er vi allerede i gang med å utveksle tjenestegjørende kleresi noen ganger i året.

Bp. Ottar
Vi må tenke rekruttering på flere plan. Vi må skaffe flere prester. Vi må hjelpe folk til å leve misjonerende liv. Vi må være en kirke som bringer folk til Kristus.

Fr. Asle
Vi er et lite fellesskap, men hvert medlem som er på messe og blir sendt ut, har mange kontaktpunkter. Det gjelder at vi ikke bare går i kirken på søndag, men er bevisste kirkemedlemmer hele uka.

Fr. Lauritz
En menighet har medlemmer med forskjellige nådegaver, forskjellig bakgrunn, utdannelser og yrker. De kan gi hverandre mye god støtte og hjelp i tillegg til den sjelesorg de får fra sin prest. Her tror jeg vi har mange kapasiteter som ennå ikke er tatt i bruk. I tillegg til bibeltimer, foredrag og annen opplæring trenger vi samtaler i menighetene for å løfte frem ressursene blant de troende.

Bp. Ottar
Ja, den gode hyrde kjenner sine, og det må vi også gjøre med våre folk. Vi må vite hva folk trenger, noen ganger oppmuntring og støtte, andre ganger oppgaver og utfordringer.

Fr. Asle
Og det gjelder ikke minst for kleresiet. Det er en stor oppgave for biskopen å løfte frem hver enkelt tjenestegjørende og la nådegavene være i bruk.

Samtalen fortsatte med noen betraktninger over bispefelleskapet i Scranton-unionen. Det er lang vei over Atlanteren, og pandemien har innskrenket kontakten til nettmøter. Men nå har Den nordisk-katolske kirke for første gang to biskoper som utgjør et fellesskap, og i august 2022 er det planlagt kirkestevne i Oslo med besøk fra USA.

Siste oppdatering: 04-Aug-2022

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.

Messer framover i St. Mikael 2022

Høymessene begynner kl. 11.00

Ny tidebønnbok ankommet!