++ Hovedside
++ Aktiviteter
++ Bilder
++ Kontakt
++ Dnkk
++ Bergen
++ Oslo
++ Trondheim
+ + Ålesund
++ Seter Gård
++ Arkiv
++ Blogg
Kirkeåret:
ADVENT
Gammelt
ikon: Jesus i synagogen leser fra profeten Jesaja
Adventstiden som er kirkeårets
nyttårstid omfatter de fire siste søndagene før Jul,
og starter alltid mellom 27. november og 3. desember.
1. søndag i advent kalles også kirkeårets nyttårsdag.
Om vi tenker oss kirkeåret som en spiral, begynner vi på en
ny omdreining hver 1. søndag i advent.
Tekstene vi leser i kirkeåret går i en sirkel og kommer igjen
med jevne mellomrom. Evangeliet budskap må stadig holdes ved like
slik at det kan få gjøre sin virkning i oss og med oss.
Ordet «Advent» kommer av «Adventus
Domini» som er latin og betyr Herrens komme. Adventstiden er
en forberedelsestid til den store høytiden, feiringen av Herrens
fødsel. Samtidig er adventstiden rettet mot dette at han som ble
født i stallen i Betlehem skal komme igjen i herlighet, og for å
dømme levende og døde. I så måte starter kirkeåret
med avslutningen. Adventstidens fokus er faktisk rettet mot tre komme.
Herrens fødsel, hans stadige komme til oss i ord og sakrament og
hans gjenkomst.
Kristus
Allherskeren. Fra Alexander Nevskykirken i Beograd
1.søndag i advent
er temaet Herren kommer til sin kirke.
2.søndag i advent Herren kommer i sitt rike.
3.søndag Herrens profeter og forløperen Johannes.
4.søndag Herrens mor jomfru Maria.
Johannes døperen
Som forberedelsestid er også adventstiden
en fastetid, dog ikke så omfattende som den store fastetiden før
Påske.
Det er en del usikkerhet om når man begynt å feire advent. Den
første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524 e.Kr.
På denne synoden ble advent fastlagt som starten på kirkeåret.
Videre er advent nevnt i skriftlige kilder i år 567 e.Kr. fra Tours
i Frankriket. I tillegg har kirken fra 600 tallet av, liturgiske bøker
med tekster for adventsgudtjenester.
I vestkirkelig tradisjon er adventstiden
som nevnt 4 uker, mens den i østlig /ortodoks tradisjon er 6 uker.
Tradisjonelt er den liturgiske fargen for adventstiden violett.
I Den nordisk-katolske kirke brukes også blått samt rosa på
3. søndag i advent.
*** Du
kommer fra eldgamle tider
***og prises av englenes kor,
***men oppgir din ære og lider.
***Du bøyer din skjebne mot jord.
***Jerusalem, rop Hosianna!
***Guds menighet syng for den venn
***som bærer Guds bilde på jorden
***og finner det tapte igjen.
*****************Eyvind Skeie.
Fr. Tore Andreas
Den nordisk-katolske kirke
Messefeiringen
Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.
Nyhetsbrev
Anafora /Anastasia
.
desember 2019 (les
mer..)
Aktiviteter
Generalsynode holdt på Gran 25. oktober.
Her møtte representanter fra
alle menighetene, kirkerådet og kleresirepresentanter under biskopens
ledelse. Tor Arne Mørkved fra St. Mikael var ordstyrer.
Biskopen holdt en visjonær avskjedstale. Likeledes presenterte menighetene
års – og økonomiske rapporter.
Synoden vedtok å sette opp kontingenten pr. medlem til kr 3000 fra
2020.
Samtidig vil det gå ut henvendelse om gave til bispedømmet
fra alle menigheter.
De leke medlemmene valgte representanter til kirkerådet. Fra vår menighet ble Håkon Andersen valgt. Vi gratulerer og gleder oss over det!
Ellers ble Ottar Mikael Myrseth valgt til ny biskop (bilde). Han ventes å tre i funksjon før sommeren 2020. Gratulasjonene går til han også!
F. Lauritz Elias.
Messer framover i St. Mikael
Høymessene begynner kl. 11.00
Messeliste 2019
27.10. 20. s. e. Pinse
Jes.43;10-13. Hebr.11;1-7.
Matt.9;1-8.
01.11. Allehelgensdag kl.19.00
Jes.49;8-10. Åpb.7;2-12.
Matt.5;1-12.
03.11. 21. s. e. Pinse
Jes.55;1-9. Ef.4;17-24.
Matt.22;1-14.
10.11. 22. s. e. Pinse
Jes.45;1-8. Fil.3;17-4;1.
Matt.22;15-22.
17.11. s. f. Kristi kongefest
Dan. 12;1-10. 1.Tess.5;1-11.
Matt.25;1-13.
24.11. Kristi kongefest
Jes.65;17-19. Åpb.20;11-21;7.
Matt.25;31-46.
01.12. 1. s. i advent.
Sak.9;9-10. Åpb.5;6-14.
Luk.4;16-22a.
04.12. kveldsmesse kl. 19.30.
Rom.13;11-14. Matt.21;1-13.
08.12. 2. s. i advent.
Joel 3;3-5. 1. Kor. 1;3-9.
Luk.12;35-48.
15.12. 3. s. i advent.
Mal.3;1-6. Rom.15;4-9.
Luk.3;1-9.
18.12. kveldsmesse kl. 19.30.
1. Kor.4;1-5. Matt. 11;2-11.
22.12. 4. s. 1 advent
Mika 5;1-4. Hebr.10;5-10.
Luk.1;26-38.
25.12. Høytiden for Herrens
fødsel.
1. juledag
Jes.11;1-9. Hebr.1;1-12.
Joh. 1;1-14.
29.12. 1. s. i juletiden.
Hagg.2;6-9. Hebr.3;1-6
Matt. 2;13-15.19-23.
.
________________________________....
.Julen i kirken
_________________________________
Tidligere aktiviteter
Messe i Verne klosterruin
Søndag 19. august hadde St. Mikael
menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt
Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen –
for å si det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet
vær. Folk fra mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen
av de høye trær. Trærnes beboere sang med!
Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!
Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.
Messens oppbygging
All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)
Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.
Noen tanker om instrumentalmusikken i messen
I liturgien kan vi møte fysisk, klingende musikk hvis det er musikkinstrumenter i bruk, men vi møter også musikkinstrumenter og oppfordringen til å musisere i bibelens tekster, spesielt i Salmenes bok.
Pipeorgelet har lenge vært det viktigste musikkinstrumentet i kirken, og er det fortsatt i høykirkelig sammenheng. Et orgel av passende størrelse kan fyller et helt kirkerom med lyd. De klanglige ressursene kan varieres og kombineres på mange måter. Orgelet gir mulighet for rik harmoni i så vel polyfon som homofon sats, og det egner seg utmerket til å lede og støtte menighetssangen. I messen har det også vært rom for selvstendig orgelmusikk, blant annet til inngang og utgang, ved prosesjoner og under nattverdfeiringen.
Kirkelig instrumentalmusikk i barokken, illustrasjon
fra Musicalisches Lexikon av J. G. Walther (1732). På orgelet står
det «Alles was Odem hat, lobe den Herrn» (Sal 150,6).
Her ser vi et helt spekter av muligheter for hva instrumentalmusikken kan bidra med i liturgisk sammenheng. I sin enkleste utgave har den praktisk nytte som akkompagnement. Videre bidrar den til utsmykning, feiring og lovprisning i kraft av sin kunstferdighet. Og fremfor alt kan musikken tolke tekst og teologi ved hjelp av harmonikk, satsteknikk, musikalske sitater og symbolikk. De største (kirkemusikk-)komponistene viser oss at kunst og teologi ikke trenger å står i noe motsetningsforhold. Johann Sebastian Bach og Olivier Messiaen utforsker teologiens dybder gjennom den høyeste kunstferdighet.
(Klikk her for å
få større bilde..)O.
Messiaen: «Kristi bønn oppstigende mot sin Far», sats
4 fra L’Ascension
Bruk av orgel og andre musikkinstrumenter i messen er en praksis som er knyttet til vestkirken. De ortodokse kirker godtar bare vokal musikk i liturgien, og det samme gjelder langt tilbake i kirkehistorien. Instrumentalmusikken er derfor ingen obligatorisk del av gudstjenesten for den udelte kirke. Dens verdi ligger ikke i at den er nødvendig, men i at den er mulighet som vi kan ta i bruk. Musikkinstrumentene hører med blant Guds gaver i skaperverket, i møtepunktet mellom materiens fysisk-akustiske egenskaper og menneskelig kreativitet.
Kirkemusikkens
skytshelgen, den hellige Cecilia, spiller orgel sammen med et himmelsk
ensemble. (C. de Baellieur og F. Francen III, 1647)
I avhandlingen «… og levittene foresto lovsangen» skriver Trond Kverno at likesom røkelsen er de helliges bønner, slik er også instrumentalmusikken i liturgien en ikon av den samledes kirkes tilbedelse i himmelen og på jorden. Og Bach gjorde notater i sin bibel når han leste om musikkens betydning i Det gamle testamente. I margen ved siden av 2 Krøn 5,13 skrev han: Ved en andektig musikk er Gud alltid med sin nåde nærværende. (Sitert etter Ove Kr. Sundberg: «J. S. Bach»)
Håkon Andersen