++ Hovedside

++ Aktiviteter

++ Bilder

++ Kontakt

++ Dnkk

++ Bergen

++ Oslo

++ Trondheim

+ + Ålesund

++ Seter Gård

++ Arkiv

++ Blogg

++ facebook

 

Kirkeåret:

Pinsen og Trinitatis

I påsken feiret vi at Gud sønn, vår Herre Jesus, som er hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, han steg ned til jorden hvor han led og døde for vår skyld på korset, utslettet syndens makt og forsonet dem som tror på ham med Gud for at vi skal leve. Jesus stod opp fra de døde på den første dag i uken som også er den åttende dag, den store nyskapelsesdagen. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se alt er blitt nytt. (2. Kor 5, 17-18) Jesus fór opp til himmelen til Guds trone på Kristi Himmelfartsdag, for at Gud, Den Hellige Ånd kunne sendes til hver den som tror.

Mens 1. påskedag er uttrykk for nyskapelsens 8. dag, ble den nye pakt sikret da Den Hellige Ånd, som utgår fra Faderen og hviler i Sønnen, kom til apostlene og fylte dem på pinsedagen. Han, Sannhetens Ånd ble sendt av Herren til å være hos Kirken alltid. Han skal lede Kirken i Jesu oppdrag om å forkynne evangeliet om frihet fra synd, forgjengelighet og død for alle nasjoner så frelsen kan lyse for alle som sitter i mørke og dødsskygge.
Pinsen faller på påskens hellige ukeoktav, det vil si 7 ganger 7 dager + en dag. Gud har ved Jesus Kristus gjestet sitt folk, og heretter vil alle folk, jøder og hedninger, som tar imot ham, bekjenner sine synder og blir døpt i vann og ånd til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, være et tempel for Den Hellige Ånd, velsignet med hans nærvær, for Han bor hos dem som tror på ham, elsker ham og gjør hans gode vilje. De som tror får del i barnekår hos Gud og får del i hans helligdom, de blir delaktige i guddommelig natur.
Den Hellige Ånd er vårt pant, vår garanti på det evige liv hos Gud allerede mens vi lever her på jorden. I ham har vi løfte om at vi uansett omskifteligheter har del i hans sannhet, glede og fred. Kirken er Kristi legeme, et legeme hvor Kristus er hodet, men hver enkelt kristen er lemmene. Den Hellige Ånd deler ut nådegaver til oppbyggelse av legemet.

På pinseoktaven, søndagen etter pinse feirer vi Trinitatis, eller Treenighetssøndag som er en feiring av den fullkomne, ene Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Den kristne tro kan oppsummeres i paradokset: Gud er treenig, Han er én i substans/vesen, men han er tre personer, Faderen, den allmektige, himmelens og jordens skaper og herre, Sønnen, inkarnert som menneske og vår frelser og forsoner og Helligånden, vår trøster, vår styrke og talsmann. I middelalderen, ca. 1387, ble det i det norrøne historieverket Flatøybok, sagt slik av Kongen i Miklagard, i sagaen om Eirik den vidfarne: ”Se på solen. I den er det tre egenskaper eller vesener: Ild, lys og varme, og likevel er det bare én sol. Slik er det også i Gud: Fader, Sønnen og Helligånden. Likevel er Han én i sin allmakt.”

Gud som person innebærer en relasjon, Hans vesen er kjærlighet og rettferdighet, og Faderen elsker Sønnen i Den Hellige Ånd liksom Sønnen gir seg selv til Faderen. Wilfrid Stinissen sier det slik: ”De gir seg til hverandre i den grad at til og med det de tar imot fra hverandre er gave: Sønnen tar imot seg selv av Faderen for å gi Faderen gleden av å være Far.”
Gud har skapt oss og elsker hver enkelt. Vi er invitert til å ha del i relasjonen til Gud ved at vi får barnekår og er Kristi medarvinger til Guds rike. Ved tidens ende kommer Kristus igjen som konge. Han skal dømme levende og døde til evig liv eller fortapelse, alt etter om de har tatt imot ham eller ikke. Han skal gjøre himmel og jord nye og råde sammen med de utvalgte i all evighet.

Diakon Erik Matias Parmer

 

 

Den nordisk-katolske kirke

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.

 

Nyhetsbrev

Prostebesøk i St.Mikael.

(Foto: Bjørn O. Hansen)

Prosten vår fr. Asle Ambrosius Dingstad besøker St. Mikael 6.-7. juni.
Lørdag 6. vil han ha samtale med alle tjenestegjørende i kirken.
På søndagen som er Treenighetssøndag vil han holde dagens preken. Det er alltid meget hyggelig å få besøk av fr. Asle. Besøk av ham er noe vi ser frem til, og jeg håper at så mange som mulig har anledning til å komme til messen denne søndagen.

Fr. Tore Andreas


Årsmøte i St. Mikael menighet.

Søndag 24 mai fikk menigheten endelig avholdt sitt årsmøte for 2020. Vårt årsmøte var først berammet til 22. mars, men så kom corona-situasjonen og møtet måtte da avlyses.

Sognepresten ønsket velkommen og ga så ordet til fr. Lauritz Elias som ledet møtet på en trygg og effektiv måte.
Som vanlig ble årsrapporter, arbeidsplaner, regnskap og budsjett lagt frem og gjennomgått. Alt ble godkjent og vedtatt med noen små endringer.

Som alle andre menigheter har vi vært igjennom en meget spesiell tid. Heldigvis ser det nå ut til at ting bedrer seg, men vi må fortsatt forholde oss til de pålagte smitteverntiltak. Dette mener jeg vi gjør på en trygg og god måte i St. Mikael kirke.


Fr. Tore Andreas

Avskjedshelg med biskop Roald Nikolai

Helga 7. og 8. mars besøkte biskop Roald Nikolai St. Mikael for siste gang som biskop for menigheten. Ny biskop blir etter planen konsekrert i april. Kona (og faste medhjelper!) Kirsten var også med.
Lørdag holdt biskopen foredrag med tema «Kristi oppstandelse og vår». Han gikk gjennom de ulike tekstgruppene som omtaler emnet. Etter foredraget var det kaffeservering og samtale omkring emnet. Samlingen ble avsluttet med vesper.

Søndag var det messe der biskopen holdt preken over teksten om kvinnen i fariseeren Simons hus. Etter messen var det kirkelunsj med marsipankake. (Kaka hadde bilde av biskopen med hyrdestav!)

Biskopen fortalte litt om hvordan NKK fikk kjøpt bygning og tomt og litt om oppussingen. Til slutt takket soknepresten biskopen og gaver og blomster ble overrakt biskopen og Kirsten.

Tor Arne Mørkved


 

Aktiviteter

Generalsynode holdt på Gran 25. oktober.

Her møtte representanter fra alle menighetene, kirkerådet og kleresirepresentanter under biskopens ledelse. Tor Arne Mørkved fra St. Mikael var ordstyrer.
Biskopen holdt en visjonær avskjedstale. Likeledes presenterte menighetene års – og økonomiske rapporter.
Synoden vedtok å sette opp kontingenten pr. medlem til kr 3000 fra 2020.
Samtidig vil det gå ut henvendelse om gave til bispedømmet fra alle menigheter.

De leke medlemmene valgte representanter til kirkerådet. Fra vår menighet ble Håkon Andersen valgt. Vi gratulerer og gleder oss over det!

Ellers ble Ottar Mikael Myrseth valgt til ny biskop (bilde). Han ventes å tre i funksjon før sommeren 2020. Gratulasjonene går til han også!

F. Lauritz Elias.

 

 

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siste oppdatering: 28-May-2020

Messer framover i St. Mikael

Høymessene begynner kl. 11.00

Messeliste 2020

31.05. Pinsedag.
Joel. 3; 1-5a. Apg.2; 1-21.
Joh.14; 16-21.

07.06. Trinitatis.
2. Mos.3; 1-15. Åpb.4; 1-11.
Matt.28; 16-20.

14.06. 2.s.e. Pinse
Fork.5; 9-11. 1.Tim.6; 6-10.
Luk.12; 13-21.

21.06. 3.s.e. Pinse.
5.Mos.7; 6-9. Rom. 8; 28-30.
Joh.1; 35-46.

28.06. 4.s.e. Pinse.
Jes.66; 12-14. 1.Pet.5; 5-11.
Luk.15; 1-7.

05.07. 5.s.e. Pinse.
Sak.7; 8-10. Rom.14; 11-14.
Joh.8; 1-11.

 

________________________________....

.Julen i kirken

_________________________________

.......

Se kirkens messevideo

 

Tidligere aktiviteter

Messe i Verne klosterruin

Søndag 19. august hadde St. Mikael menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen – for å si det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet vær. Folk fra mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen av de høye trær. Trærnes beboere sang med!

Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!

Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.

 

 

Kart til kirken / Kilevoldveien 26

St.Mikael Kirke

Messens oppbygging

All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)

Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.

 

Messen del 8

Lesningene i messen

Tsar ivan den grusommes evangeliebok, 1571

«Og han (Jesus) begynte å utlegge for dem det som står om ham i skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Luk 24,27).

Messen er en emmausvandring – en vandring sammen med Den korsfestede og oppstandne Jesus frem mot måltidet der han åpenbarer seg for oss som den han er. Underveis åpner han skriftene for oss slik at vi kan lære ham å kjenne som den han er og hva han vil.

Vi leser både fra det vi kaller Det gamle og Det nye testamentet. Disse to henger sammen – Det nye er skjult i Det gamle, og Det gamle åpenbares i Det nye (jfr. Rom 1,1-4). «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferdighet» (jfr. 2 Tim,3,16-17). Det er Det gamle testamentets bøker det her snakkes om. Den nytestamentlige forkynnelse er å forstå som en nøkkel som åpner opp Skriften (GT) for oss og lar oss få se hele Guds plan til frelse, oppfylt og virkeliggjort i Den korsfestede og oppstandne. Sammen er GT og NT Guds ord til oss. Derfor avsluttes messens to første lesninger alltid med: «Slik lyder Herrens ord». Og menigheten svarer: «Gud være lovet!»

Messen foregår i nåtid – i presens. Vi sier ikke «slik lød Herrens ord», men «slik lyder Herrens ord». I lesningene taler Gud til oss, og vi blir samtidig med det som sies og fortelles. Dette gjelder ikke minst evangeliet som leses. Da sier vi ikke at Jesus «sa», men at han «sier». Den oppstandne er midt iblant sitt folk og taler til oss på veien. Han er selv Ordet, det levende Guds ord kommet til verden for å gi menneskene liv og lys (Joh 1,1-5)

Gammel italiensk Torah-rull, i bruk

Den gammeltestamentlige lesningen kommer først. Det leses både fra Loven og Profetene (den jødiske Torah, Nevi’im og Ketuvim; her hører også De deuterokanoniske skriftene med). Før den nytestamentlige lesningen synges en gradualsalme, med tekster fra Salmenes bok. At Salmenes bok utgjør så å si bindeleddet mellom GT og NT gir en dyp mening, for i den bibelske bønneboken ber Menneskesønnen på vegne av hele menneskeslekten. Jesus sier selv at også Salmene handler om ham (jfr. Luk 24,44). Det er lang tradisjon for at den andre lesningene (fra Det nye testamentets brever, Apostlenes Gjerninger og Johannes Åpenbaring) leses av subdiakonen, dersom slik finnes.

Bibelmanuskript Vaticnaus fra ca 350

Inngangen til evangelielesningen – som er en av messens store høydepunkter – skjer ved en høytidelig evangelieprosesjon. Mens hallelujaverset synges, henter diakonen evangelieboken på alteret, velsignes av prest evt. biskop (med ordene: «Herren være i ditt hjerte og på dine lepper, så du verdig og rett kan forkynne hans evangelium, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn»), bærer den (med røkelseskaret foran og om mulig flankert med prosesjonslys) ned midt i kirken blant folket. Dette symboliserer at «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14).

Evangelieboken berøkes, og deretter følger lesningen, helst i form av sang, vendt mot alteret mens menigheten samler seg rundt/vender seg mot diakonen. Lesningen avsluttes med proklamasjonen: «slik lyder det hellige evangelium!» og menigheten svarer «Lovet være du, Kriste!» Etter at prest/predikant har kysset Evangelieboken, følger så dagens preken.

Hele meningen med prosesjonen, berøkingen og selve proklamasjonen og forkynnelsen av evangeliet kan oppsummeres med apostelen Paulus sine ord i 2 Kor 12,14-16:

«Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst.»

Prost Asle Ambrosius


Sarpsborg og Fredrikstad
ST. MIKAEL OG ALLE DE HELLIGE MENIGHET