Kirkeåret:
Treenighetstiden
Treenighetstiden - tidligere kalt trefoldighetstiden – er stundom kalt det festløse halvår.
Første halvår, som inneholder julen, påsken og pinsen, epifania og himmelfarten, kalles til gjengjeld festhalvåret.
Helt feil er det ikke med tanke på høytidene, men riktig er det slett ikke! Vi kan f.eks. feire Treenighetssøndag, Sankthans, Olsok, Mikkelsmess, Kristi forklaring, Allehelgensdag og Kristi kongefest, de fleste av dem med bibelsk utgangspunkt. Men det er ikke hovedsaken.
Kirkeårets hovedsak er isolert sette ikke de enkelte søndagenes tekster. Alt sentrerer om troens sentrale mysterium: Kristus er død og oppstanden. Dette skal feires herfra og bokstavelig talt til evigheten. Kirkeårets dypeste begrunnelse er at vi skal kunne tilbe Gud, og gjøre det i Ånd og sannhet. Det skal skje med samme tyngde, alvor og glede som i festhalvåret. Det betyr at det ikke holder med åndelige følelser. Det er heller ikke nok med tørr dogmatikk.
Likeledes skal vi stadig likedannes med Kristi bilde. Dette skjer ved Åndens virke i vårt liv. Kalle, forsamle og Jesus forklare, synger vi om Ånden. Evangelietekstene gir oss fylden av Kristi evangelium. De åpner for oss hva troen forventer av oss og hva Gud gjør for oss, gitt at Kristus er oppstanden og lever og virker med sin Ånd. Tilbedelsen under Åndens ledelse og i dens kraft kan ikke underslå noen av Skriftens sannheter. Da vet vi at tilbedelsen, tross vår menneskelige svakhet, kan blir etter Kristi hjerte. Og våre liv kan formes av det.
Da unnslår vi heller ikke at vi må lære av martyrene, representert ved Johannes døperen og Hellig Olav. Og vi har noe å besinne oss på når vi ser hvordan troende mennesker på mange ulike måter forfølges i hele verden. Ingen kontinenter kan slå seg på brystet og si «det skjer ikke her!». Vilkårene for klassisk troende mennesker blir også hardere i Norge.
Da kan vi også besinne oss på at den treenige Gud ikke er alene i sin fjerne himmel. Han har bl.a. engler som er tjener for de troende, og som samtidig er forbilder for oss i tilbedelse. De skal også være avgjørende agenter når Gud dømmer verden og fører Kirken på jorden hjem til seg. Det møter vi i tekstene på Mikkelsmess. Mikkelsmess 29.9. er og så menighetens patronsdag, så da blir det også sosial samling - om fru corona tillater det.
Jesus – menneskesønnen – var født av en kvinne, født under loven, som Skriften sier. Men han var samtidig sann Gud og sant menneske. Den guddommelige siden fikk noen apostler bl.a. se da Moses og Elias møtte Herren og talte med ham på berget. Gud Fader bekreftet det som lød ved Herrens dåp, og vi minnes om det også gjennom hele treenighetstiden: Dette er min Sønn, den elskede, hør ham! Dette møter vi på Kristi forklaringsdag
.
(Kirkeårets avslutning , med bl.a. Allehelgensdag og Kristi kongefest vil dekkes av egen artikkel.)
Fader Lauritz Elias
Den nordisk-katolske kirke
Messefeiringen
Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.
Nyhetsbrev
Besøk av vår kommende biskop 26.-29.9.
(Biskop Ottar Mikael Myrseth)
Fra lørdag 26. til og med tirsdag 29. september
får menigheten sitt første besøk av Ottar Mikael Myrseth
etter at han ble valgt til biskop.
Han vil ha møte med menighetsrådet og menighetens tjenere lørdag
26.
Det blir også menighetssamlig på ettermiddagen. Sted kommer
vi tilbake til (pga coronosituasjonen).
På messen søndag 27. forretter og preker
han.
Mikkelsmess 29. er menighetens patronsdag. Da er det messe kl. 18.00. Tillater
smittevernet det, blir det samling etter messen.
Aktiviteter
Fellesmesse 2.august i Trøgstad kirke
(Bilde. Hernan Serrano)
Søndag 2. august fant den tradisjonelle felles messen for menighetene
St. Mikael og Johannes Døperen sted i den vakre Trøgstad
middelalderkirke fra 1250 tallet. Kirkeklokkene, som har manuell ringing,
kalte med vakker klang til messe i Guds hus. Messen begynte med prosesjon
av alle menighetenes prester samt diakon, subdiakon og ministrant til
salmesang med god støtte fra korister og Anne Gunn Pettersen
ved orgelet. Det var ca 50 personer til stede, både kjente og
ukjente.
Dagens preken ble holdt av fader Lauritz og fader Tore Andreas var celebrant.
Diakon og subdiakon gjorde også tjeneste ved messen. Evangelieteksten
var hentet fra Matt. 7,22-29 om de falske disipler og om den forstandige
mann som bygget sitt hus på fjell og den uforstandige mann som
bygget sitt hus på sand. Fr. Lauritz prekte med både myndighet
og tydelighet. Han knyttet teksten til denne middelalderkirken av stein
som hadde stått støtt mot regn og vind i mange hundre år,
men hvis Guds ord ikke forkynnes rett og sant inne i kirken, så
mister ordet sin kraft når det stormer og blåser ute i samfunnet.
(Bilde:
Hernan Serrano)
Etter messen reiste vi til Sæter gård i Båstad.
På grunn av været, som ikke var helt topp, var det dekket
inne i de vakre stuene. Ekteparet Isabelle og Andreas som driver gården,
serverte oss en deilig italiensk pastarett og etterpå fikk vi kaffe
og den nydelige tradisjonelle gulrotkaken.
Det ble en hyggelig og minnerik søndag.
Takk til alle som forberedte messen og gjorde tjeneste!
Torild Aarflot
Årsmøte i St. Mikael menighet.
Søndag 24 mai fikk menigheten endelig avholdt sitt årsmøte for 2020. Vårt årsmøte var først berammet til 22. mars, men så kom corona-situasjonen og møtet måtte da avlyses.
Sognepresten ønsket velkommen og ga så
ordet til fr. Lauritz Elias som ledet møtet på en trygg og
effektiv måte.
Som vanlig ble årsrapporter, arbeidsplaner, regnskap og budsjett lagt
frem og gjennomgått. Alt ble godkjent og vedtatt med noen små
endringer.
Som alle andre menigheter har vi vært igjennom en meget spesiell tid. Heldigvis ser det nå ut til at ting bedrer seg, men vi må fortsatt forholde oss til de pålagte smitteverntiltak. Dette mener jeg vi gjør på en trygg og god måte i St. Mikael kirke.
Fr. Tore Andreas
Generalsynode holdt på Gran 25. oktober.
Her møtte representanter fra
alle menighetene, kirkerådet og kleresirepresentanter under biskopens
ledelse. Tor Arne Mørkved fra St. Mikael var ordstyrer.
Biskopen holdt en visjonær avskjedstale. Likeledes presenterte menighetene
års – og økonomiske rapporter.
Synoden vedtok å sette opp kontingenten pr. medlem til kr 3000 fra
2020.
Samtidig vil det gå ut henvendelse om gave til bispedømmet
fra alle menigheter.
De leke medlemmene valgte representanter til kirkerådet. Fra vår menighet ble Håkon Andersen valgt. Vi gratulerer og gleder oss over det!
Ellers ble Ottar Mikael Myrseth valgt til ny biskop (bilde). Han ventes å tre i funksjon før sommeren 2020. Gratulasjonene går til han også!
F. Lauritz Elias.
Messer framover i St. Mikael
Høymessene begynner kl. 11.00
Messeliste 2020
06.09.
14.s.e. Pinse.
5.Mos.15;7-11. Rom.12;16-21.
Matt.5;43-48.
13.09. 15.s.e. Pinse.
1.Krøn.29;10-14 Kol.3;16-17.
Joh.5;1-14.
20.09. 16.s.e. Pinse.
5.Mos.4;29-31. Fil.4;10-13.
Luk.10;38-42.
27.09. 17.s.e. Pinse.
Job.19;21-27. Fil.1;20-26.
Joh.11;17-46.
29.09. Mikkelsmess
kl.18.00
2. Mos.23;20-22. Åpb.12;7-12.
Matt.18;1-10.
04.10. 18.s.e.
Pinse.
Ordsp.3;31-35. Jak.4;4-10.
Luk.13;22-30.
11.10. 19.s.e. Pinse.
2.Krøn.1;7-12. 1.Joh.2;15-17.
Mark.10;17-27.
18.10. 20.s.e.
Pinse.
1.Mos.15;1-6. 1.Joh.5;4b-13.
Joh.9;24-41.
25.10. 21.s.e. Pinse.
Jes.5;1-7. Hebr.10;19-31.
Matt.21;33-46.
________________________________....
.Julen i kirken
_________________________________
Tidligere aktiviteter
Avskjedshelg med biskop Roald Nikolai
Helga 7. og 8. mars besøkte biskop Roald
Nikolai St. Mikael for siste gang som biskop for menigheten. Ny biskop blir
etter planen konsekrert i april. Kona (og faste medhjelper!) Kirsten var
også med.
Lørdag holdt biskopen foredrag med tema «Kristi oppstandelse og vår». Han
gikk gjennom de ulike tekstgruppene som omtaler emnet. Etter foredraget
var det kaffeservering og samtale omkring emnet. Samlingen ble avsluttet
med vesper.
Søndag var det messe der biskopen holdt preken over teksten om kvinnen i fariseeren Simons hus. Etter messen var det kirkelunsj med marsipankake. (Kaka hadde bilde av biskopen med hyrdestav!)
Biskopen fortalte litt om hvordan NKK fikk kjøpt bygning og tomt og litt om oppussingen. Til slutt takket soknepresten biskopen og gaver og blomster ble overrakt biskopen og Kirsten.
Tor Arne Mørkved
Messe i Verne klosterruin
Søndag 19. august hadde St. Mikael
menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt
Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen –
for å si det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet
vær. Folk fra mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen
av de høye trær. Trærnes beboere sang med!
Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!
Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.
Messens oppbygging
All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)
Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.
Messen del 10
Offertoriet
Fra
Ghent-alteret
Apostelen gir oss kristendom i ein sum på denne måten: «Kristus elska oss og gav seg sjølv for oss som ei gåve og eit offer, Gud til ein hugnadleg ange.» (Ef 5,2). Frå dette Kristi offer går det ei direkte linje til den formaninga vi får: «... at de må bera fram lekamen dykkar til eit levande og heilagt offer som er til hugnad for Gud.» (Rom 12,1)
Det nye testamentet startar omlag som det gamle sluttar: Profeten Malaki skildrar korleis folka frå soloppgong til solnedgong brenn røykjelse og ber fram reine offer for Herren. (Mal 1,11).
Og Jesu slektning Sakarja gjer si teneste i templet med å bere fram offer i Herrens tempel og brenne røykjelse på altaret (Luk 1,9-10). Her kom engelen Gabriel til han.
Når røykjelseskorna brenn, fyller dei romet med vellukt som eit ytre teikn på det indre mysteriet: Menneske tilbed Herren Gud. Sann bøn er røykjelse for Herren: «Lat mi bøn gjelda som røykjelse for deg, mine opplyfte hender som offer om kvelden!» (Ps 141,2) Og å brenne røykjelse for avgudar er sjølve biletet på utruskap: Jer 1,16. I Openberringsboka skildrar apostelen Johannes gullskålene av røykjelse som er bønene åt dei heilage (Opb 5,8; 8,3-4).
Sameleis seier apostelen at vi er Kristi gode ange for Gud, når han skildrar korleis dei heilage ved si teneste for Gud spreier kunnskapen om Kristus som røykjelsesduft mellom menneska, « ...ein ange av liv til liv» (2 Kor 2,15f.)
Difor brenn vi røykjelse i messene våre. Og difor er offer-dimensjonen ved både kristenlivet og messefeiringa så sentral.
Kvinna i farisearen Simons hus (Luk 7,36ff) synte Jesus kjærleik då ho knelte ved hans føter, vætte dei med tårene sine, turka dei med håret sitt, kyste dei og salva dei med dyraste salve. «Ho syner stor kjærleik,» seier Jesus, eit teikn på at ho har fått mykje tilgitt.
Sameleis då Jesus vart salva av Maria i Betania (Matt 26,6ff).
Desse menneska viser oss veg inn i liturgien som auser frå den kristne trua sine beste tradisjonar, opnar for oss det himmelske livet og førebur oss på den døden som er porten inn dit. Gjennom tilbeding, hylling, takk og takkoffer vert balansen i livet halden i hevd.
Å gå til messe er viktigaste steget på vår offer-veg. Å bere fram vårt takkoffer i form av pengar vi har lagt til side er symbolsk uttrykk for at vi vil leve vårt liv etter den planen og med det målet Herren har for oss. Å ta imot Kristi offer i den heilage nattverden er det synlege uttrykket for at vi lever vårt liv i Gud.
Difor må ingen korkje undervurdere røykjelsen eller unngå takkofferet. Dei høyrer med til den heilskapen vi kallar den heilage messa.
f Ottar Mikael Myrseth
Kart til kirken / Kilevoldveien 26
St.Mikael
Kirke
