Kirkeåret:
Kirkeåret:
Epifania – kirkens åpenbaringstid
Epifania – gresk for åpenbaring – har gitt navn til kirkeårstiden som følger juletiden, som avsluttes samtidig som åpenbaringstiden innledes. Evangeliet er om de vise menn som leter opp og tilber Jesus. Dette feires på Kristi åpenbaringsdag. Det som åpenbares er at Jesus er konge (gullet), Gud (røkelsen) og den som skal salves som død (myrra), og at hans kongedømme også inkluderer oss av hedensk opprinnelse. Vårt kall er å oppsøke han der han er å finne: i messen; bringe oss selv som gaver, motta han som er vår fred, og tilbe ham i ånd og sannhet:
Lukk øyne opp, gi nøye akt, / se hedningskarer komme
til Herrens store nådepakt / og telles blant de fromme!
Som sønner og som døtre de / skal adgang få til Gud
å se –
Å, dype Herrens domme! (Kingo)
I år er det tre søndager til i åpenbaringstiden. Lengen på denne bestemmes av når påskedagen kommer, fordi den forutgås av 40 fastehverdager.
Første søndag etter Kristi åpenbaring er alltid evangeliet om Jesu dåp.
Her åpenbares han å være Guds Sønn, bekreftet av en røst fra himmelen og av Ånden i form av en due over hans hode. Dette er også en viktig åpenbaring av Guds treenige vesen.
Åpenbaringstidens tredje søndag i år har evangelium om Jesus som 12-åring i templet. ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Faders hus” åpenbarer igjen at han er Guds egen sønn og at hans dypeste mening er å være i templet – offerstedet, for hans misjon er selv å bli tempel, alter, prest og offer.
Den siste søndag i åpenbaringstiden er viet bryllupet i Kana. Mye spass har vært gjort om de store mengder vann Jesus gjorde til vin. Men detter er ikke et alkoholpolitisk program fra mesterens side! Kjøgemesterens ord om å ha gjemt den gode vin til sist er en profeti om og en forkynnelse av Gudsrikets komme med Kristus, han som selv er Kirkens brudgom, og som har som mål å føre Kirken frem til den endelige, store bryllupsfest. Av den vin han forordnet drikker vi enda. Smak og se at Herren er god!
Fr. Lauritz Elias
Kart til kirken / Kilevoldveien 26
St.Mikael Kirke
Den nordisk-katolske kirke
Messefeiringen
Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.
Nyhetsbrev
Håkon Johannes Andersen:
Kirkens nyeste subdiakon
Intervjuet av Lauritz Pettersen
- Først, Håkon, til lykke
med vigslingen til subdiakon 2. s i advent!
-Tusen takk!
- Det skjedde i Bergen ved biskop elect?
- Ja, det var en god ordning nå i corona-tiden. Det er noe fremtidsrettet
ved å bli tatt hånd om av vår kommende biskop, som allerede
administrer oss. Til gjengjeld er det St. Mikael menighet som tar hovedansvaret
for den praktiske og liturgiske opplæringen.
- Ja, du er et spennende bekjentskap og opplæringen
vil nok kunne gå begge veier, din kompetanse tatt i betraktning! Kan
du si litt om deg selv og din bakgrunn – du er østfolding?
- Jeg er født i Drammen, men har vokst opp i Rygge. Min Østfold-tilknytning
i mer kvalifisert forstand er en mormor fra Tune og en bestefar fra Fredrikstad.
Familien på mammas side har vært feriegjester på Herføl
på Hvaler i snart fire generasjoner. I tillegg gikk jeg videregående
på musikklinja på Greåker og sang i Borg Bach-kor hos
Guttorm Ihlebæk fra jeg var 17 år.
- Altså vaskeekte østlending! Morsomt
at du har gått musikklinja på Greåker, selv har jeg undervist
16 år på samme linje, men andre steder! Men nå har du
vært medlem i DNKK vel to år. Hvordan kom du i kontakt med DNKK?
- Jeg hørte første gang om DNKK fra Birgit og Lars Lundheim
i Trondheim. Birgit er min kusine, og Lars begynte å fortelle meg
om gammelkatolisismen da han selv forberedte seg på å konvertere.
Senere oppdaget jeg et intervju med Eli og Guttorm Ihlebæk på
baksiden av Vårt Land. De fortalte at de var blitt medlemmer av St.
Mikael menighet og gledet seg over det. Da dro jeg dit for å treffe
dem og opplevde en flott messefeiring og meget vennlige mennesker som fristet
til flere besøk.
- Det tyder på et veloverveid valg! Hva tenker
du blir det viktigste i din tjeneste, og hvor blir du mest å se som
subdiakon?
- Så lenge jeg er student i Bergen er målet å delta på
messene og andre kirkelige arrangementer der. De andre helgene regner jeg
med å reise til Østlandet. Jeg vet ikke om det går an
å rangere de forskjellige oppgavene og tjenestene. Vi deltar heldigvis
i den samme messen uansett hvilke spesialoppgaver vi har.
- Du er også kantor. Legger subdiakonvigslingen
bånd på deg i så henseende?
- Nei, her gjelder det bare å kombinere så godt som mulig. I
Bergen har jeg inntrykk av at de ønsker mest mulig kantortjeneste,
og så kan jeg lese epistelen og delta med røkelsen under evcharistibønnen.
I St. Mikael er vi heldige som har en fast, faglært kantor og en dedikert
subdiakon. Da holder det at jeg er vikar etter behov. I tillegg vil jeg
gjerne fortsette med å spille i Oslo av og til.
- Du studerer i Bergen i år. Framtidsplaner?
- Den største utfordringen på kort sikt blir å komme
i fast jobb igjen til høsten! Det er nesten uforsvarlig privilegert
å ha et helt år fri bare for å studere. Og jeg kommer
til å ha flere studieprosjekter som jeg ønsker å fortsette
med på fritiden.
- Hvordan ser du på kirkens kår anno 2020 her til lands og videre?
- Ved innsettelsen som subdiakon fikk jeg boka «Live Not by Lies –
A Manual for Christian Dissidents» av Rod Dreher i gave fra biskop
elect Ottar Mikael. Han har tidligere uttalt at den bare er for folk med
sterke nerver, men at den inneholder nødvendig beredskap for kommende
tider. For oss i DNKK håper jeg at vi kan skaffe oss større
kontaktflate utad i tiden fremover. Gammelkatolisismen er en altfor godt
bevart hemmelighet i Norge. Kanskje vi kan stikke nesa fram under jubileet
for Hans Nielsen Hauge neste år? Eller under Olsok?
- Takk for nødvendige påpekninger og
gode idéer, og lykke til med tjenesten! Vi er glade for å ha
deg på laget både her i St. Mikael og nasjonalt, og regner med
at du vil bidra med innsikt både her og videre ut i framtiden.
Aktiviteter
Innsettelse av Akolytt
Syttende søndag etter pinse,
27.09.20, foretok vår valgte biskop Ottar Mikael Myrseth
en høytidelig akolyttinsettelse av Ashour Isak.
Ashour, født i 2000, er assyrer og kom til Norge som flyktning fra
Syria sammen med sin familie i 2015.
Siden 2016 har de funnet sitt åndelige hjem i St. Mikael kirke.
Ashour går nå siste året på Greåker videregående skole.
Siden 2018, har Ashour gjort
tjeneste som ministrant (medhjelper) i kirken. Det har tatt tid med
å få ordnet hans medlemskap i Den nordisk-katolske kirke, men nå er
dette i orden. Det er meget gledelig at det nå kunne foretas en
formell innsettelse av ham til tjenesten.
Akolytt er en gammel tjeneste i kirken. Grunnbetydningen av ordet er
ledsager/tjener. Akolytten har som hovedansvar å tenne alterlysene
og de øvrige kirkens lys. Videre har han ansvar for at elementene
til nattverdfeiringen er på plass. Som Akolytt skal Ashour ved
subdiakonens fravær og når det kreves bistå presten og diakonen.
Ashour viser stor iver og trofasthet i sin tjeneste, og er ved hele
sin væremåte til stor velsignelse og glede for vår menighet. Vi
takker Gud for Ashour og ber om velsignelse over ham
og hans tjeneste i kirken.
Fr. Tore Andreas
Visitt av biskop elect Ottar Mikael
Fire fulle dager til ende fra 26.9. til 29.9. har St. Mikael og alle de helliges menighet hatt gleden av å ha besøk av vår valgte biskop, fr. Ottar Mikael Myrseth og hans bedre halvdel Reidun. Han har benyttet tiden til å treffe menighetsrådet og har hatt samtaler med hver enkelt av alle tjenestegjørende i kirken. Han fremholdt spøkefullt at han nå kom på visitt, men at han kommer på visitas etter konsekrasjonen som skal skje på Kristi Himmelfartsdag 2021.
På lørdag ettermiddag møtte han hele menigheten i St. Mikael kirke og holdt en inspirerende innledning til samtale. Hans tema var blant annet at Guds ord har en særlig kraft, og at det er sterkere når det uttales for det virker på hjertene, enn den styrken som er i den enkeltes hjerte. Jesus er Ordet, og Guds ord er derfor et sakrament i seg selv. Han var også inne på vår nærhet til Gud. Gud er ikke fjern og utilnærmelig, for vi har et jeg-du forhold til Gud, og kan kommunisere direkte med ham gjennom bønn. Alt er ikke Gud, men Gud er i alt idet Han opprettholder verden, og vi kan derfor erkjenne Gud i alt vi ser. Mange brukte anledningen til å stille spørsmål i etterkant. Samlingen ble avsluttet med vesper.
På søndag var biskop elect predikant. Evangelieteksten handlet om Jesu oppvekkelse av Lasarus fra de døde. Fr. Ottar trakk særlig frem Marta som forbilde for dem som ber til Jesus for syke. Lasarus er bilde på hver av oss som skal dø og oppstå til nytt liv slik vi alle dør med Jesus og oppstår med Jesus i dåpen.
På mandag besøkte fr. Ottar sammen fr. Lauritz, Ingrid Gjertsen og Tor Arne Mørkved stiftelsen Seter Gård på Båstad i Trøgstad og fikk se eiendommen og traff Isabelle og Andreas Kleven-Felloni og deres barn, som bor der og driver stedet for stiftelsen. Besøket begynte med en spasertur fra tunet, gjennom det nyetablerte naturreservatet og ned til hytta som ligger på gårdens grunn og videre ned til den gamle bryggen.
Tilbake på tunet ble det
orientert om oppussingen av hovedbygningen og det store
dugnadsarbeidet som ble gjort i den forbindelse, med rydding,
vasking og diverse male- og tapetseringsarbeid og om gaver
stiftelsen har fått. En av gavene som er gitt er en kraftig
vedklyver. Giver var fader Ottar, så han kunne gi en demonstrasjon
av bruken.
Vertskapet serverte en nydelig toretters middag i den grønne
spisestuen og kaffe i den røde hjørnestuen. Med fyr i de vakre
ovnene og god samtale om stiftelsens historie og dens potensiale
ble denne høstkvelden en givende opplevelse for dem som var til
stede.
Tirsdag 29.9. ble visitten rundet av med feiring av Mikkelsmess i St. Mikael kirke. Gudstjenesten var godt besøkt og ble en stor opplevelse for både øyne og ører. Fr. Lauritz sa i sin preken bl.a. at Gud lot erkeengelen St. Mikael kaste Satan ut av himmelen og ned til jord. Satan er ute etter menneskene, men han har ikke rett som anklager for Gud, for Jesus etter sin oppstandelse har all makt i himmel og på jord. Og Mikael strider for Gud, for Herren Jesus og for og med oss.
Vår valgte biskop avsluttet messen med å takke for oppholdet og fremholdt St. Mikael kirke som Den nordisk katolske kirkens flaggskip med mange tjenestegjørende, gode sang- og musikkrefter og en menighet som er aktivt deltagende i liturgien. For menigheten har det vært et rikt og inspirerende besøk og vi gleder oss til neste gang han kommer ti oss.
Diakon Erik Matias
Messer framover i St. Mikael
Høymessene begynner kl. 11.00
Messeliste 2021
17.01. 2.s.e.Epifania
1 Kong 8,6-13
Rom 12,1-5
Luk 2,42-52
24.01. 3.s.e. Epifania
2 Mos 33,12-23
Rom 12,6-15
Joh 2,1-11
31.01. Septuagesima
2 Mos 17,1-7
1 Kor 9,24-10,5
Matt 20,1-16
02.02. Kyndelsmesse kl. 19.00
Mal 3,1-5
Hebr 2,14-18
Luk 2,22-40
07.02. Sexagesima
Jes 55,6-11
2 Kor 11,19-31
Luk 8,4-15
14.02. Quinquagesima/fastelavn
Jes 49,7-13
1 Kor 13,1-13
Luk 18,31-43
17.02. Askeonsdag kl.19.00
Joel 2,12-19
2 Pet 1,2-11
Matt 6,16-21
21.02. 1.s. i faste
1 Mos 3,1-21
2 Kor 6,1-10
Matt 4,1-11
28.02. 2.s. i faste
1 Mos 32,22-31
2 Kor 6,1-10
Matt 15,21-28
________________________________....
.Julen i kirken
_________________________________
Tidligere aktiviteter
Fellesmesse 2.august i Trøgstad kirke
(Bilde. Hernan Serrano)
Søndag 2. august fant den tradisjonelle felles messen for
menighetene St. Mikael og Johannes Døperen sted i den vakre
Trøgstad middelalderkirke fra 1250 tallet. Kirkeklokkene, som har
manuell ringing, kalte med vakker klang til messe i Guds hus.
Messen begynte med prosesjon av alle menighetenes prester samt
diakon, subdiakon og ministrant til salmesang med god støtte fra
korister og Anne Gunn Pettersen ved orgelet. Det var ca 50
personer til stede, både kjente og ukjente.
Dagens preken ble holdt av fader Lauritz og fader Tore Andreas var
celebrant. Diakon og subdiakon gjorde også tjeneste ved messen.
Evangelieteksten var hentet fra Matt. 7,22-29 om de falske
disipler og om den forstandige mann som bygget sitt hus på fjell
og den uforstandige mann som bygget sitt hus på sand. Fr. Lauritz
prekte med både myndighet og tydelighet. Han knyttet teksten til
denne middelalderkirken av stein som hadde stått støtt mot regn og
vind i mange hundre år, men hvis Guds ord ikke forkynnes rett og
sant inne i kirken, så mister ordet sin kraft når det stormer og
blåser ute i samfunnet.
(Bilde: Hernan Serrano)
Etter messen reiste vi til Sæter gård i Båstad. På
grunn av været, som ikke var helt topp, var det dekket inne i de
vakre stuene. Ekteparet Isabelle og Andreas som driver gården,
serverte oss en deilig italiensk pastarett og etterpå fikk vi kaffe
og den nydelige tradisjonelle gulrotkaken.
Det ble en hyggelig og minnerik søndag.
Takk til alle som forberedte messen og gjorde tjeneste!
Torild Aarflot
Årsmøte i St. Mikael menighet.
Søndag 24 mai fikk menigheten endelig avholdt sitt årsmøte for 2020. Vårt årsmøte var først berammet til 22. mars, men så kom corona-situasjonen og møtet måtte da avlyses.
Sognepresten ønsket velkommen og ga så ordet
til fr. Lauritz Elias som ledet møtet på en trygg og effektiv måte.
Som vanlig ble årsrapporter, arbeidsplaner, regnskap og budsjett
lagt frem og gjennomgått. Alt ble godkjent og vedtatt med noen små
endringer.
Som alle andre menigheter har vi vært igjennom en meget spesiell tid. Heldigvis ser det nå ut til at ting bedrer seg, men vi må fortsatt forholde oss til de pålagte smitteverntiltak. Dette mener jeg vi gjør på en trygg og god måte i St. Mikael kirke.
Fr. Tore Andreas
Avskjedshelg med biskop Roald Nikolai
Helga 7. og 8. mars besøkte biskop
Roald Nikolai St. Mikael for siste gang som biskop for menigheten.
Ny biskop blir etter planen konsekrert i april. Kona (og faste
medhjelper!) Kirsten var også med.
Lørdag holdt biskopen foredrag med tema «Kristi oppstandelse og
vår». Han gikk gjennom de ulike tekstgruppene som omtaler emnet.
Etter foredraget var det kaffeservering og samtale omkring emnet.
Samlingen ble avsluttet med vesper.
Søndag var det messe der biskopen holdt preken over teksten om kvinnen i fariseeren Simons hus. Etter messen var det kirkelunsj med marsipankake. (Kaka hadde bilde av biskopen med hyrdestav!)
Biskopen fortalte litt om hvordan NKK fikk kjøpt bygning og tomt og litt om oppussingen. Til slutt takket soknepresten biskopen og gaver og blomster ble overrakt biskopen og Kirsten.
Tor Arne Mørkved
Messe i Verne klosterruin
Søndag 19. august hadde St. Mikael
menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt
Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen – for å si
det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet vær. Folk fra
mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen av de høye trær.
Trærnes beboere sang med!
Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!
Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.
Messens oppbygging
All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)
Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.
Messen del 11
NATTVERDLITURGIEN – del 2 (For del 1- se i arkivet)
Hvorfor bruke fysiske midler? Fordi mennesket er en psyko-somatisk helhet: «Om du var uten kropp ville han ha gitt deg rent ukroppslige gaver; men siden sjelen er knyttet til kroppen, gir han deg det åndelige i det fysiske.» (Johannes Chrysostemos)
Nattverden skjer «til minne om». Det vil si at det er ikke noen ny ofring av Kristus. Men det offer han gjorde én gang for alle på Golgata (Heb 7,27; 9,12; 10,10; 1 Pet 3,18), gjøres stadig på ny gjeldende. Ingen kommer til Faderen uten ved Sønnen (Joh 14,6), og det viser vi ofte til som avslutning på bønn: «ved Jesus Kristus, din Sønn, vår Herre», «i Jesu navn», «for Jesu Kristi skyld». Slik uttrykker vi dette avhengighetsforholdet i ord. Men i eucharistien uttrykker vi det også i handling, i et måltid der det legeme og det blod som ble ofret på Golgata, er tilstede.
Hvordan skal man forklare at brød
og vin er legeme og blod? Dette har vært mye debattert opp igjennom
teologihistorien. Jeg synes ikke det er nødvendig for forståelsen
av og deltagelsen i nattverdliturgien at vi går inn på de
teorier som er fremsatt om dette spørsmål. Vi får heller,
som liturgien, bryte ut i et «Stort er troens mysterium!».
«Den Hellige Ånd kommer til og utvirker det som overgår
både ord og tanke... Slå deg til ro med at det skjer ved Den
Hellige Ånd, på samme måte som det var ved den hellige
jomfru og Den Hellige Ånd, at Herren, ved seg selv og i seg selv,
tok kjød.» (St. Johannes fra Damaskus)
«Påminner vi deg om …» er stadig et uttrykk som brukes. Jf ovenfor om anamnese. I påminnelsen inngår også «hans gjenkomst i herlighet». Jesus talte jo også om det i forbindelse med innstiftelsen av nattverden. Matt 26,29; Luk 22,16. Vår liturgi har også med ropet i Bibelens nest siste vers: «Amen. Ja, kom Herre Jesus.» Åp 22,20. Eucharistien er en foregripelse av det fullendte Guds rike, som Jesus fremstiller som et gjestebud eller Lammets bryllup. Matt 8,11; 22,1-14; Luk 13,28f; Åp 19,7.
Vi ber også for vårt liv og levnet at det må være til
Guds ære. Jf Ef 5,8; 1 Tess 5,5; Matt 3,8. «Åndens
enhet og fredens sambånd» er et vakkert uttrykk. Ef 4,3.
Men det betinger mennesker som virkelig står for den bibelske
sannhet. Biskopen har enhetens embete, men også det øvrige
kleresi er viktig. Troen kan forvirres av vrang lære. Det er avgjørende
å holde seg til dem som er tro mot sannheten. I forsvaret mot
falsk lære blir det et viktig spørsmål «Hvor
går du?» «Hvor feirer du messen?» Spørsmålet
hvor det finnes virkelig enhet i fredens sambånd må kunne
besvares med navn på konkrete personer. Vår biskop nevnes
derfor ved navn.
Også i eucharistiens møte med Gud kan vi gå i forbønn
for våre medmennesker, slik vi gjør i siste del før
bønnen oppsummeres i Fadervår. Selv om vi under nattverdhandlingen
ber for bestemte personer - både levende og de som er døde
i samfunn med Kristus - overlater vi selvsagt til Gud om og på
hvilken måte han vil hjelpe dem.
Mellom Fadervår og kommunionen er flere formuleringer hentet
fra Det nye testamente, og det kan være verdifullt å kjenne
konteksten der:
«Brødet som vi bryter, gir oss del i Kristi legeme. Enda
vi er mange, er vi ett legeme. For vi har alle del i det ene brød.»
1 Kor 10,16f.
«Se det Guds lam som bærer verdens synder.» Joh 1,29.
«Salige er de som er kalt til Lammets bryllup.» Åp
19,9.
«Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt tak.
Men si bare ett ord, så blir min sjel helbredet.» Matt 8,8.
Ved utdelingen av sakramentet er det en nødvendig praksis at kommunikanten først sier «amen» til prestens distribusjonsord før han/hun spiser og drikker. Det er en markering av grunnlaget for deltagelse i kommunionen, nemlig troen på Jesus Kristus og hans realpresens, det vil si hans legeme og blods virkelige nærvær i brødet og vinen. Det er også et personlig vitnesbyrd i menighetens forsamling. For de flestes vedkommende er det den eneste gangen i messefeiringen de har ordet helt alene. Det kan knapt tenkes en mer sentral ting å bruke det ene ordet til, enn dette trosvitnesbyrd.
Takkebønnen etter nattverdsmåltidet kan veksle med kirkeåret. Men i alle alternativene er det lagt vekt på at takken gjelder nattverdens spesifikke gaver, Herrens legeme og blod i brødet og vinens skikkelse. Det er nærmest et kriterium for disse takkebønnene at de ikke passer hvis det ikke har vært feiret eucharisti.
Fader Tom Hængsle
