++ Hovedside

++ Aktiviteter

++ Bilder

++ Kontakt

++ Dnkk

++ Bergen

++ Oslo

++ Trondheim

+ + Ålesund

++ Seter Gård

++ Arkiv

++ Blogg

++ facebook

 

Kirkeåret

Kirkeårets avslutning

Når kirkeåret går mot sin avslutning, er fokus rettet mot løftene om at den som tror på Jesus som Guds sønn og vår frelser og er trofast mot ham, skal få full del i samfunnet med ham.

På Allehelgensdag feirer vi inngangen til himmelen for alle dem som har tatt imot troen på Jesus i sitt hjerte og gitt seg hen til ham. De som bekjenner at han er Herre, er derfor er blitt fri fra syndens bånd og dødens makt og kan gå inn til festen og gleden i Guds rike. Og stor er gleden og freden for den som vender seg til Gud og blir forsonet ved Jesu død som offerlam for oss. I Johannes Åpenbaring står den store hvite flokk, en flokk av alle folkeslag så stor som ingen kan telle, for Guds trone med palmegrener i sine hender og roper med høy røst: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen og Lammet».

Gud kaller oss allerede nå til fellesskap med seg for Han har skapt oss for sin skyld, og stor er gleden i himmelen når en synder vender om. Det kristne livet er det nye, hellige livet som består i å søke Guds rike først, sammen med kirken i bønn og lesning av Hans ord, mottagelse av hans legeme og blod i nadverdsmåltidet, tilbedelse i ærefrykt, og takksigelse, i salighet og fred nå her i tiden og sammen med alle de hellige i evigheters evighet.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden, sier Jesus i Bergprekenen. Gud står den stolte imot, men mot den ydmyke er han nådig. På 24. søndag etter pinse er evangelieteksten fra Matteus. Jesus sier at han søker hvert enkelt menneske slik en høne vil samle kyllingene under sine vinger, men hver enkelt må ville ta imot.

Et hellig liv er kjennetegnet ved vilje til å holde fast på troen på Jesus også når en møter prøvelser som motstand, nød og sykdom. Den som tar imot Jesus, må holde fast ved ham og vokse i utholdenhet ved å leve det hellige livet, det gir håp. I hebreerbrevet står det: «Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! For vår Gud er en fortærende ild.»


Kristi kongefest avslutter Kirkeåret. I Johannesevangeliet sier Jesus til Pilatus: «Jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» Jesus er sannheten, veien og livet, og han har gitt seg selv for oss med en kjærlighet sterk som døden. Når Kristus kommer igjen skal han sitte på sin herlighets trone og stille de troende på sin høyre side og de ikketroende på sin venstre: «Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Faders velsignede! arv det rike som er beredt dere fra verdens grunnvoll ble lagt!»

Guds rettferdighet er full av nåde, og Jesus, som er Gud, Sønnen, har gitt seg selv for at vi så lenge det er tid skal ta imot den velsignelse som er gjort klar for oss. Det er å få del i frukten av livets tre, og leve helt nær ham, i himlenes rike. I Guds rike er det ikke død og ikke sorg og ikke synd. Den som avviser Jesus, vil til slutt møte Guds rettferdige vrede. Når Jesus ved tidens ende kommer tilbake og viser hvem han er, konge over himmel og jord, kan ikke den som ikke er renset ved hans blod få del i livet. Jesus sier: «Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.»

Fader Erik Matias Parmer

 

_______________________________

 

Se kirkens messevideo

Du finner messer og andre innslag fra Den nordisk-katolske kirke på Youtube. (Se her.)

 

_______________________________

Biskop elect, fr. Ottar Mikael
Intervjuet av Erik Matias Parmer

- Kjære biskop elect, fr. Ottar Mikael. Kan du si litt om din oppvekst og bakgrunn?
Kampen for tilveret fekk eg lære som son til ein søndagsskulelærar på eit småbruk med geiter, hesjing, traktor og naust. Og med tre generasjonar i huset til eg var 12 år. Men langt frå kyrkje, så barnelærdomen vart henta på bedehuset. Eit år som utvekslingsstudent i USA vekte politisk engasjement. I studietida møtte eg tidleg eit høgkyrkjeleg miljø som sette preg. Eg lærte å be tidebøn, verdsetje liturgi og teologi.

- Vi har merket at ditt språk f.eks. i lectionariet er på nynorsk. Språket er en viktig del av din identitet?
Absolutt. Målet hennar mor er ein del av ryggmargen og identiteten min. Mi erfaring frå administrativt arbeid er også at nynorsk-brukarar flest kan gjere seg betre forstått på bokmål enn bokmålsbrukarar vanlegvis kan på nynorsk. Så eg trur vi er ein verdifull minoritet i samfunnet.

- Har du under studietiden eller senere fordypet deg i noe bestemt emne?
Arbeidet med ei oppgåve om vedkjenningsdanninga i den eldste kyrkja vekte interesse for oldkyrkja og kyrkjefedrane. I prestetenesta hadde eg ein lengre studiepermisjon og fordjupa meg i kyrkjekunst. Som kyrkjelydsprest erfarte eg tidleg kor viktig det liturgiske livet er, og dermed vart liturgihistorie ei interesse.

- Hva er det som gjorde at du ønsket å konvertere til å bli katolikk, og i gammelkatolsk tapning?
Utover på 1990-talet erkjente eg at endringane i Den norske kyrkja bort ifrå hennar eigen grunnvoll, var komen til ’point of no return’. M.a. gjekk det opp for meg at han som på 1970-talet ordinerte meg til prest i Dnk umuleg kunne kjenne seg att der lengre, og ikkje kunne ha blitt biskop idag. For å kunne ha ei framtid som truande og prest, trengte eg difor alternativ. Eg var den tida aktiv i Samråd på Kirkens Grunn, og vår søkjing etter alternativ førte oss i kontakt med ei gamalkatolsk kyrkje i USA og ein biskop som ville ta ansvar for oss. Der var svar på våre spørsmål og brikkane fall på plass. Eg lærte fort å verdsetje den gamalkatolske identiteten som både strekkjer seg etter den udelte kyrkja si tru og hevdar kyrkjeleg fridom frå både statleg overstyring og usunn sentral kyrkjemakt.

- Du har skrevet litt om at vi trenger helter, og at vi bør se til helgenene.
Er det en bestemt helgen eller kirkefader du setter særlig høyt, og i så fall hvorfor?

Athanasius, biskop i Alexandria på 300-talet er ein kyrkjeleiar eg set høgt. Han stod støtt i den arianske striden om Kristi person og forsvarte den nikenske trua. Han var urokkeleg i møte med politisk press og betalte dyrt for sitt engasjement. Dessutan løfta han fram ørkenfedrane som åndelege rettleiarar.

- Er det noen person i vår egen tidsepoke som særlig har inspirert deg?
Prestekolleger som i fyrste generasjon av Den nordisk-katolske kyrkja ofra løn, karriere, omdøme og tok store personlege omkostningar for det dei trudde var rett og sant. Dei er åndelege heltar det står respekt av. Og det vil gro i deira spor. Sjølv slapp eg billeg frå overgangen.

- Vår liturgi er preget av farverikt tøy, røkelse, lys, prosesjoner, resitativisk sang. Det er inspirerende for mange og fremmed for andre. Vil du si at det er en slags teater? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Ja, det er eit teater. I kvar messe vert vi deltakarar i det kosmiske drama om mennesket og maktene. Kyrkjelyden vår tilbed og lovsyng samstemt med dei himmelske skarane. Vårt teater er ikkje for eit publikum, men vi er medaktørar i det drama der Guds lam som ber verdsens synd vert tilbedt og æra som sigerherren over synda og dødens makt. Frelsa gjeld oss med hud og hår, sansar og sinn, kropp og sjel. Dette må prege vårt liturgiske liv, som difor gjer seg bruk av fargar og harmoniar, lukter og syner. Det vakre står i det gode og det sanne si teneste.

__________________________________

 

Kart til kirken / Kilevoldveien 26

St.Mikael Kirke

 

 

Den nordisk-katolske kirke

Nyhetsbrev

Den nordisk-katolske kirke har fått en ny prest, ny diakon og ny subdiakon!
Begivenhetsrike dager under biskopens visitas i St. Mikael 29/9-2/10. 2022

Ved Mikkelsmess 29. september 2022 ble diakon Erik Matias Parmer ordinert til prest av biskop Ottar Mikael Myrseth. Ordinasjonen fant sted i St. Mikael kirke under biskopens årlige visitas. Vår kirke gleder seg stort over at Erik Matias har stilt seg til rådighet for prestetjeneste hos oss!

Biskop Ottar Mikael talte over Joh 15,9-17: «Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket dere; bli i min kjærlighet!» Han holdt frem at Kirken har en hellig orden der Gud Fader er hode for Kristus og Kristus er hode for menigheten. De kirkelige embeter er del av denne orden, men på en slik måte at tjenesten for menigheten og for nesten er det viktigste. Han anbefalte videre å lese «En landsbyprests dagbok» av Georges Bernanos. Prestens kamp i tjeneste og bønn er normalt ikke spesielt gloriøs!

Ordinasjonsliturgien inneholder flere momenter som viser oss prestens særskilte ansvar og forpliktelse. Presten blir betrodd å feire den hellige nattverd og får høre at «han står i Kristi sted, for ved denne tjeneste fullbyrdes de troendes åndelige offer». Han får overrakt prestestolaen som Herrens åk (Matt 11,29) og messehagelen som et tegn på nestekjærlighet. Biskopen salver prestens hender og ber om at Herren må hellige dem slik at «det de velsigner velsignes, og det de innvier innvies». Så blir ordinandens hender bundet sammen, og tankene ledes til Jesu ord til Peter i Joh 21,18. Ved slutten av messen mottar den nyordinerte myndighet til å forlate synder (Joh 20,22-23), og lover lydighet til nåværende og kommende biskoper.

Etter gammel skikk ba så biskop Ottar om få fader Eriks velsignelse, og mange i forsamlingen gjorde det samme.
Etter messen var det kirkekaffe, taler og gaveoverrekkelser. Familien Parmer stilte fulltallig, og av menighetens folk kom det besøk helt fra Vestlandet.

Gleden og festen fortsatte søndag 2. oktober da fader Erik feiret sin første messe med biskopen til stede.
I denne messen ble Ashour Isak innsatt som subdiakon og Anders Beda Hjortaas ordinert til diakon. Biskopen talte gode, rettledende og oppmuntrende ord til begge to og foretok innsettelse og ordinasjon. Ashour Isak kom til Norge som flyktning fra Syria i 2015, og har siden 2016 da han kom til Sarpsborg vært en meget trofast t messedeltager i St. Mikael.

Ashour er 22 år gammel og studerer ved høyskolen i Halden. I St. Mikael har han tjenestegjort som Ministrant, og ble i 2020 innsatt som Akolytt. Under innsettelsen som subdiakon, ble han ikledd tunika og manippel og overrakt kirkens kar som han skal ha ansvar for. Deretter ble han overrakt tekstboken og leste dagens episteltekst som er en del av hans nye tjeneste.

Anders Beda har vært med i St. Mikael kirke helt fra begynnelsen, og har i en årrekke gjort tjeneste som subdiakon. Anders Beda og hans tjeneste er godt kjent av alle i Dnkk. han er en av veteranene for å bruke denne benevnelsen. Under ordinasjons-sermonien ble han ikledd diakonstola og dalmatika som er diakonens liturgiske klær. Deretter ble han overrakt evangelieboken og sang dagens evangelium som er en av diakonens tjeneste-oppgaver. Sammen med den nyordinerte presten gjorde han så alterdiakon-tjeneste i messen. Under kirkelunsjen ble det holdt taler og overrakt gaver.

Vi ønsker Guds rike velsignelse over disse våre kjære tre brødre!

Diakon Håkon Johannes og Fader Tore Andreas

 

Intervju med DNKKs nye biskop, generalvikar og erkedegn
Intervjuet av diakon Håkon Johannes

Den nordisk-katolske kirke har fått ny biskop for Skandinavia stift. Og biskop Ottar Mikael har i tråd med DNKKs statutter utpekt ny generalvikar, fr. Asle Ambrosius, og ny erkedegn, fr. Lauritz Elias. Under Gran-stevnets festvesper 30.10.21 ble disse innsatt i sin nye tjeneste og bedt for av biskopen. Tidligere på dagen fikk undertegnede en samtale med alle tre for å høre mer om deres oppgaver og arbeidsfordeling.

Bp Ottar
Erkedegn og generalvikar er tradisjonelle embeter i et bispedømme, knyttet til en biskop. Det dreier seg om hjelpetjenester og om å være stedfortreder i noen sammenhenger, f.eks. administrativt. Til sammen vil vi fungere som en ledergruppe for kirken og som et arbeidsutvalg, blant annet for Kirkerådet.

Fr. Asle
Ja, for meg gjelder det å bidra slik at biskopen bevarer kreftene og trenger minst mulig vikar. Erkedegnen er den som følger biskopen på jevn basis og bistår ham. Jeg må få understreke at generalvikar og erkedegn er der for biskopen. Det er biskopen som definerer vår tjeneste. Husk hvordan Aron og Hur støttet armene til Moses slik at slaget kunne vinnes! (2 Mos 17) Jeg ser frem til arbeidet som ledergruppe der biskop Ottar kan dele planer og visjoner, men også sine bekymringer med oss.

Fr. Lauritz
Et annet viktig bilde på støtte og hjelp er Jesus som vasker disiplenes føtter. Det må vi tre gjøre for hverandre og deretter i det øvrige kleresiet og for folket.

Bp. Ottar
Vi må sikre ordninger som skal bære det åndelige livet i kirken. Vi har begynt å gi ut tidebønnsbøker, vi skal gi ut liturgiske bøker, og vi skal lage samarbeidsformer i kleresiet og mellom alle i kirken.

Fr. Lauritz
I Viken prosti er vi allerede i gang med å utveksle tjenestegjørende kleresi noen ganger i året.

Bp. Ottar
Vi må tenke rekruttering på flere plan. Vi må skaffe flere prester. Vi må hjelpe folk til å leve misjonerende liv. Vi må være en kirke som bringer folk til Kristus.

Fr. Asle
Vi er et lite fellesskap, men hvert medlem som er på messe og blir sendt ut, har mange kontaktpunkter. Det gjelder at vi ikke bare går i kirken på søndag, men er bevisste kirkemedlemmer hele uka.

Fr. Lauritz
En menighet har medlemmer med forskjellige nådegaver, forskjellig bakgrunn, utdannelser og yrker. De kan gi hverandre mye god støtte og hjelp i tillegg til den sjelesorg de får fra sin prest. Her tror jeg vi har mange kapasiteter som ennå ikke er tatt i bruk. I tillegg til bibeltimer, foredrag og annen opplæring trenger vi samtaler i menighetene for å løfte frem ressursene blant de troende.

Bp. Ottar
Ja, den gode hyrde kjenner sine, og det må vi også gjøre med våre folk. Vi må vite hva folk trenger, noen ganger oppmuntring og støtte, andre ganger oppgaver og utfordringer.

Fr. Asle
Og det gjelder ikke minst for kleresiet. Det er en stor oppgave for biskopen å løfte frem hver enkelt tjenestegjørende og la nådegavene være i bruk.

Samtalen fortsatte med noen betraktninger over bispefelleskapet i Scranton-unionen. Det er lang vei over Atlanteren, og pandemien har innskrenket kontakten til nettmøter. Men nå har Den nordisk-katolske kirke for første gang to biskoper som utgjør et fellesskap, og i august 2022 er det planlagt kirkestevne i Oslo med besøk fra USA.

 


 


Siste oppdatering: 17-Nov-2022

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.

 

Messer framover i St. Mikael 2022

Høymessene begynner kl. 11.00

II tekstrekke.

 

20.11. Kristi kongefest.
Dan 7,9-14. Kol 1,12-20.
Joh 18,33-38a.

27.11. 1.s. i advent.
Jer 23,5-8
Rom 13,11-14
Matt 21,1-13

30.11. Hverdagsmesse kl. 19,00
Åp 5,6-14
Luk 4,16-22a

04.12. 2.s. i advent.
Mal 4,1-6.
Rom 15,4-13
Luk 21,25-33.

11.12.3.s. i advent
Jes 35,3-10
1 Kor 4,1-5
Matt 11,2-11

18.12. 4.s. i advent
Jes 7,10-14
Rom 1,1-7
Luk 1,39-56

25.12. Herrens fødsel Juledag kl.12.00
Jes 11,1-9
Hebr 1,1-12
Joh 1,1-14

01.01 Nyttårsdag kl. 12.00
Herrens omskjæring
1 Mos 17,1-13
Gal 3,19-29
Luk 2,21

 

TO NYE MEDLEMMER I ST. MIKAEL

Kyndelsmessen 2. februar sto i gledens tegn da to nye medlemmer ble tatt opp i menigheten. Biskop Ottar Michael Myrseth foretok den høytidelige krismeringen.

Vi fikk en prat med ekteparet Elizabeth Simone Kirk og Arne Aksel Wikestad Sørensen etter messen.

Ditt etternavn klinger utenlandsk, Elizabeth?

- Ja, jeg ble født, og vokste opp i midtveststaten Wisconsin i USA. I 2007 tok jeg en universitetsgrad i fransk. Ellers jobbet jeg i butikker, der jeg startet på bunnen og etter hvert fikk ledende stillinger. I 2015 flyttet jeg til Michigan og arbeidet bl.a. som engelsk/fransk oversetter for General Motors.

- Men du, Arne, er lokal?

- Jeg ble født i Fredrikstad og vokste opp på Rolvsøy, senere bosatt på Yven. Orgelundervisning fikk jeg av Svein Erik Gundersen i Tune kirke fra jeg var 9 til 18 år. Jeg sang også i Tune kirkes barnekor. Senere studerte jeg kirkemusikk ved høgskolen i Stavanger og NTNU i Trondheim. Både før og etter studiene var jeg ansatt som organist i Skjeberg. I 2020 ble jeg ufør.

- Du har opptrådt i St. Mikael tidligere?

- For noen år siden var jeg sangsolist sammen med Greåker-organist Willem Wilschut (nå avdød) i en konsertserie til inntekt for det nye orgelet i St. Mikael. Da fikk jeg oppleve at rommet er godt å synge i.

- Elizabeth, hvordan var din tidligere kirketilhørighet?

- Da jeg var ca. 7 år, fant min bestemor ut at jeg og mine søsken burde delta i en kirke. Hun ba min mor velge en, og det ble en baptistkirke der jeg gikk jevnlig til jeg var ca. 14. Senere ble vi ledet til en luthersk kirke der jeg ble døpt og konfirmert. Jeg forlot denne kirken i 2010. Etter det kuttet jeg ut all kirkekontakt.

- Hva førte dere så til St. Mikael, Arne?

- I høst planla vi å gå til gudstjenester vekselsvis i St. Mikael og Sarpsborg kirke. Det endte med at det ble St. Mikael hele tiden. Vi ble betatt av den rike liturgien, menighetens kraftfulle sang og den aktive liturgiske deltakelsen. Elizabeth ble også med i bibelgruppa, og selv med fortsatt noe språkproblematikk, følte hun seg svært velkommen. Vi har kommet godt inn i den gammelkatolske tradisjon. Vi foretrekker den framfor den romerske, understreker Elizabeth. Kantor Anne Gunn innlemmet oss også i korgruppa når det var behov. Artig å synge i Norges største kor i forhold til menighetens antall, spøker Arne. Vi er ellers med i Sarpsborg kammerkor.

- Virket ikke menighetens få deltakere negativt inn på dere?

- Egentlig ikke. Det er noe med å bli lettere og raskere kjent og ivaretatt når det ikke er så mange å forholde seg til. Og så er mor/svigermor med på mange messer. Det gleder vi oss over, sier begge. - Det gjør St. Mikael menighet også!

Intervju: Guttorm O. Ihlebæk Foto: Tor Arne Mørkved

 

________________________________....

.Julen i kirken

_________________________________

.......

Tidligere aktiviteter

Bibeltime ved fader Tom Hængsle

Tirsdag kveld 7.12. hadde St. Mikael besøk av fader Tom. Han hadde som tema visdomslitteraturen i Bibelen. Innledningsvis belyste han hva som menes med visdomslitteraturen i GT, som er Salomos ordspråk, Predikeren og Jobs bok. Disse taler om Gud som skaper. Hovedsaken hans var en gjennomgang av Jobs bok. På sin sedvanlig klare og oppbyggelige måte la fader Tom fram hvordan historien med Job lærer oss at Gud har en skjult side som gjør at lidelsens årsaker ikke alltid er åpenbare for oss. Som det står i en salme: Gud bor i et lys, dit ingen kan gå, Gud kan ingen sjå og ikkje forstå. (NoS 128). Men paradoksalt nok er det derfor han skal tilbes.

Mange hadde ordet etter bibeltimen. Samtalen viste stort utbytte av og takknemlighet for den opplysning fader Tom bragte, som var om et tema fra Skriften som det med rette ble hevdet det snakkes for lite om. Han ble ønsket velkommen tilbake om ikke for lenge.

 

250-årsjubileum for Hans Nielsen Hauges fødsel

Lørdag ettermiddag 13. november var en flokk interesserte tilhørere samlet i St. Mikael kirke til et jubileums-program om Hans Nielsen Hauges og Haugebevegelsens betydning for salmesangen. Haugebevegelsen var i særlig grad en sangvekkelse. Vekkelsen medførte sterk økning i sang-aktivitet. Eldre salmer fikk ny aktualitet, pietismens salmer ble tatt i bruk og nye ble skapt. Hauge la stor vekt på sangen og dens virkning, han omtaler sangen i mange av sine skrifter. For ham er sangen ikke «pausemusikk» men like viktig som det talte og leste ord, og han oppfordrer sine venner til å synge. Hans salmebok Sande Christnes udvalgte Psalmebog (1799) ble en bestselger og kom i mange opplag utover 1800-tallet. H. A. Brorson er Hauges hovedkilde, og 53 av i alt 111 salmer i salmeboken er fra Brorsons Troens rare Klenodie (København 1739). Brorson ble lekfolkets store favoritt, og Hauge har mye av æren for Brorson-salmenes sterke posisjon i Norge. Her ble Brorsons salmer sunget til egne folkemelodier i flere generasjoner før de kom i kirkelig bruk. Fruktene av haugianernes sangvekkelse fikk virkning i ettertid, og er merkbar også i dag. Et av bevisene på dette er dagens folkesangere, der Hauges sang-ideal og Brorsons salmer lever videre. I St. Mikael denne dagen fikk vi gleden av å høre folkesanger Ingunn Skjefoss fra Hobøl i Østfold synge salmer av Brorson og andre diktere på folkesangernes repertoar. Ingrid Gjertsen holdt innlegg om dagens tema.

 

 
Ny tidebønnbok ankommet!

I en fin og hendig bok presenteres bønnene fra Agnar Sandviks bok fra 1948, Norsk Tidebønn - La oss alle be, med noter.

Ingrid Gjertsen og undertegnede har gjennom flere år arbeidet med å tilpasse gregorianske melodiformler, antifoner og hymner til bønnene i Sandviks bok. Dette arbeidet har nå munnet ut i en praktisk bok med fire tonesatte tidebønner til hver dag i uken. Det er Davidssalmer, hymner, bibeltekster, nytestamentlige cantica og forbønner. Kveldsbønnene hadde Sandvik selv funnet toner til og her har også de øvrige bønnene fått melodier fra samme tradisjon – den gregorianske – og fra norsk folketonetradisjon.

Prøveheftene vi har brukt hittil i kirken og på samlinger i hjemmene, blir nå byttet ut med en splitter ny bok med alle ukens bønner samler på ett sted.

Ikoner malt av Ove Grant Svele pryder sidene innimellom og taler til oss på sin måte.

Boka selges for kr. 250,- og anbefales på det varmeste.

Anne Gunn Pettersen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Messens oppbygging

All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)

Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.

________________________________

GJØR DISIPLER!
Kristen kirke i en etterkristen kultur

Pastor i Metodistkirken, Leif Jacobsen, holdt et inspirert innlegg om evangelisering for synoden i Den Nordisk katolske kirke i St. Johannes Døperen kirke 7.5.2022. Jacobsen tok utgangspunkt i Matteus kapitel 28. Vi viderebringer her noen av tankene som han delte med forsamlingen.

Elleve forskremte menn møtte Jesus på et fjell i Galilea. Evangeliets seierstog skulle gå gjennom verden og historien. Men de skulle også oppleve motgang, lidelser og prøvelser. Foran dem stod den oppstandne Kristus. De falt ned og tilbad ham, Hva annet kunne de gjøre? Her sto Han som hadde sonet verdens synd og beseiret døden! Men noen tvilte. Gud kaller vanlige mennesker, ikke supermennesker til tjeneste. Tvilen holdt dem ikke borte fra å komme til sin Mester, fra samfunnet av de troende.

Da trådte Jesus fram, talte til dem og sa: All makt. Alle folkeslag. Alt det jeg har befalt. Alle dager! Jesus hadde gitt dem et løfte om utrustning og kraft. Ikke kraft til å sitte stille, men kraft til å overvinne motstand og holde ut i konfrontasjon mens de utførte oppdraget.

GJØR DISIPLER
Som troende skal vi være aktive. Å krysse barrierer for å gjøre disipler. Gå ut av komfort-sonen for å gjøre Jesus kjent. Vi skaper det vi er. Fler av samme slag. Å være en disippel, en Kristus-etterfølger er å slippe Kristus til på alle områder av livet.

Denne våren kommer Magnus Malm med boken «Pilegrimskart - Kristen tankegang i et sekulært samfunn», utgitt på Verbum Forlag. I ett av kapitlene spør han: Er Gud et tillegg på toppen av et grunnleggende sekulært liv, eller er Gud utgangspunktet for en annen måte å leve på?. Tenker vi Gud som et tillegg, har vi sperret veien for etterfølgelse. Da blir jo Gud bare en religiøs legitimering av status quo. Tenker vi Gud som utgangspunkt, begynner en vandring mot forandring der hvert eneste lille skritt teller. Da går vi endelig i riktig retning.

EN MOTKULTUR I EN KULTUR PREGET AV UGUDELIGHET
Yogyakarta prinsippene og innføringen av skeiv ideologi viser at den vestlige verden er på full fart mot totalitarisme. Du må være forberedt på å betale en pris om du ikke vil tilpasse deg. Den forvirringen som i dag veller inn over den vestlige verden, er en åndsmakt med utspring i avgrunnens krefter, den kommer fra ham som vil stjele, myrde og ødelegge.

Gud har tent en motild mot ugudeligheten. Den Hellige Ånds ild. En kjærlighetens og renhetens motkultur. Vi representerer som Kristen kirke lyset og sannheten. Vi er her for å påvirke og forandre. Vi må være forberedt på å bli anmeldt og straffeforfulgt for krenkende adferd. Mangfold og inkludering betyr nå å ekskludere de som står imot den ideologiske uniformeringen.

HVORDAN NÅ MENNESKER I DAG
Edvard Hoem skriver: Den bortkomne Faderen er sivilisasjonens store sakn, fordi mennesket trer ut av sin menneskelagnad og ikkje kan sjå kven det djupast sett er. Vi kan allikevel se etter hvilke tilknytningspunkter som finnes i den sekulære kulturen. Lengselen etter tilhørighet. Lengselen etter fellesskap. Lengselen etter å finne veien. Kirken trenger fornyelsesbevegelser som kan vise veien til kildene. Den Nordisk katolske kirke har den store rikdommen som ligger i liturgitradisjon.

HVILKEN STRATEGI SKAL VI VELGE?
Taushet og tilpasning er behagelig. Konfrontasjon vinner ikke mennesker. Men Jesus sier: «Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med. Dere er verdens lys. Lyset skal skinne på menneskene så de kan se de gode gjerningene dere gjør. Dette er vår strategi.

EN NY GENERASJON
Av generasjon Z, de som er født mellom 1997 og 2012, har halvparten på et punkt i livet følt en overveldende engstelse som har utfordret dem. Disse tilbyr vi nå å vokse opp i et samfunn preget av forvirring, utrygghet, og der man selv skal velge sin identitet.
Skal vi få se en ny generasjon som brenner for Jesus og som finner sin plass i kirken? Våger vi å tro på en ny innhøstning? Unge og eldre som sier: «Alt gjør jeg for evangeliet». Dagens mennesker trenger at noen blir med på Emmausvandringen. Vi kan be og hjelpe mennesker. Gud ved Den Hellige Ånd leder oss.


Etter innlegget hadde mange i forsamlingen engasjerte og gode innspill. Bl.a. ble det pekt på at,

- Vår neste som ikke kjenner Jesus mangler noe, nemlig å bli født på ny.

- En viktig årsak til ensomhet og tomhet er at synden er avskaffet. Hvordan kan man da finne en syndsforlatelse. Livets to utganger må holdes frem, det er lov og evangelium, men ikke ved bruk av ikke pekefinger, men i kjærlighet. Den Hellige Ånd virker i det kristne fellesskap.

- Vi er Kristi brev i verden.

- Vi har det Normale for helt unormale mennesker.

- Det er viktig å være en som er villig til å høre på menneskers behov. Vi må ha tålmodighet.
Hver og en av oss er en viktig brikke i å skape tro. Legfolket må myndiggjøres.

- Jesus skaper tro. Når vi går til bibelen og leser i den, så virker Jesus i det.

Biskop Ottar Mikael avsluttet med: Sheep make sheep, Hyrdene føder ikke lam, det er det sauene som gjør. Jesus sier: «Verden vil hate dere, men jeg har vunnet over verden.»


Referent:
Diakon Erik Matias Parmer

(Her kan du lese eller laste ned hele dokument)

________________________________

 

 

Forsettelse:

Biskop elect, fr. Ottar Mikaeln ntervjuet av Erik Matias Parmer

- Coronaviruset har satt en demper på samlinger i kirken. Kan du si noe om de problemer og nye muligheter dette har medført siste år for deg og kirken?
For mange har pandemien sett både arbeid og familie i spel. Slike må vi rette ei utstrekt hand til. Men for alle har tida med lockdown også gitt nye høve til retrett og refleksjon, fordjuping og fornying. Denne tida har også vore eit ’memento mori’, ei påminning om døden. Det er nyttig og nødvendig å tenkje tanken på sin eigen død.

- Hva er dine tanker om hva vi som kirkesamfunn kan gjøre for å nå flere?
Fyrst må vi slutte heilhjarta opp om kyrkja. Menneske som går på kyrkjeveg, som talar vel om kyrkja si og er ærleg glade for henne, er eit enormt evangeliserings-potensial. Kyrkjemedlemane er kyrkja si kontaktflate med omverda. Dagleg møter vi vener, familie, kolleger, naboar. Kvart møte på gatehjørnet, i sofakroken, over hagegjerdet og arbeidsbenken er avgjerande.
Rundt oss opplever vi at Gud meir enn før er mest til pynt. Difor gjeld det at vi er synlege og nærverande som fellesskap. Fyrst og mest gjeld det i messefeiringa. Men også i det offentlege rom må vi stå fram. I sosiale medier. I debattspalter. Apostelen skriv at Anden og vatnet og blodet vitnar om Kristus, og den som trur på Guds son har vitnemålet i seg. Det må vi leve etter.

- Kan du si noe om det er forhold eller utfordringer som vi i vår kirke internt og som enkeltlemmer bør arbeide mer med og bruke mer tid og fokus på?
Vi er ei ung kyrkje som står i ein lang tradisjon. Alle vi som er konvertittar treng å bruke tid og tankar på å utdjupe og konsolidere vår tru og praksis som katolske truande. Det handlar om slikt som å verdsetje og bruke regelmessig dei heilage sakramenta, søkje innsikt i ’den udelte kyrkja si tru’, ikkje ta kyrkja si for gitt som eit offentleg tilbod men slutte opp om og ta ansvar for henne og aktivt søkje etter sine nådegåver og tenesteoppgåver.
Vi må som kristne også i stadig større grad innstille oss på å leve som minoritet i samfunnet. Ikkje lenger kan vi ta for gitt at kulturen vi lever i, gir oss støtte, motivasjon eller rom for det vi trur. Så lenge vi vert tolt, må vi glede oss over det. Men vi treng å førebu oss på trongare tider.

- Er det noe du vil tilføye som jeg ikke har stilt spørsmål om?
Fleire stadar i landet har vi små trusfellesskap, nokre er på veg opp og andre står så vidt på eigne bein. Det er meir krevande å vere få enn å vere mange, og det er ei viktig bøneoppgåve og eit kall å hjelpe desse til å bli fleire og å rekruttere nye diakonar og prestar til teneste.

Takk for at du stilte opp til intervju, og har gitt oss dine gode refleksjoner. Vi ønsker deg til lykke med din gjerning og håper at bispevigselen nå kan gjennomføres til høsten uten ytterligere utsettelse.

Erik Matias Parmer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sarpsborg og Fredrikstad
ST. MIKAEL OG ALLE DE HELLIGE MENIGHET