Nordisk Katolske Kirke Sarpsborg Fredrikstad

Kirkeåret:

Forfasten

Forfasten er en forberedelsestid for den store fasten før påske. Forfasten er ment å skulle benyttes til å tenke gjennom hvordan vi lever våre liv, om noe bør feies ut og om vi har synder som bør gjøres opp. Slik kan vi i neste omgang styrkes ved å kunne ta imot mer av Kristus og bli fylt av ham og hans kjærlighet. Johannes Døperen sier: Han skal vokse, jeg skal avta.

Forfasten har tradisjonelt vært avsluttet med fetetirsdag hvor kjøtt og egg blir spist og fjernet fra huset slik at den store fasten kan begynne på askeonsdag.

I forfasten er kirkens liturgiske farve blå. Forfasten omfatter perioden fra septuagesimasøndagen til askeonsdag og utgjør sammen med den store fastetiden forberedelsestiden frem til påske. Septuagesima betyr sytti og feires til minne om jødefolkets 70-årige babylonske fangenskaps opphør.

På septuagesima handler første rekkes evangelietekst, som er hentet fra Matteus kap. 20, om vingårdsarbeiderne. En husbond gikk ut tidlig om morgenen, og deretter ved den 3., 6., 9. og til slutt ved den ellevte time for å leie ledige arbeidere til sin vingård. Da dagen var slutt fikk alle som hadde tatt imot arbeidsoppgaven, lik lønn, de siste før de første.
Da Adam og Eva ble skapt, gav Gud dem i oppgave å arbeide i Edens have, dyrke og vokte den. Haven er Guds rike, og det å få gjøre Guds vilje og arbeide i Guds rike, med alt vi gjør, er vår velsignelse, det gir livet dets mening og retning. Men vi skal se oss selv som arbeiderne som kom i ellevte time, de fikk lønn av nåde og ikke etter egen fortjeneste.

På sexagesima er evangelieteksten i annen rekke hentet fra Johannesevangeliet kap. 6. Mange av Jesu disipler trakk seg tilbake fordi Jesus hadde sagt at Han er det levende brød som er kommet ned fra himmelen for å gi sitt liv for oss og sitt kjød og blod til spise og drikke. Jesus sa da til de tolv: «Vil også dere gå bort? Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige».
Jesus er Guds sønn, Logos, Skaperordet fra før tidens begynnelse og verdens opprinnelse, og samtidig er han sant menneske. Jesus kaller hver enkelt av oss og sier: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til dere, er ånd og er liv».
Vi har samfunn med ham, vi får ta del i hans legeme og blod når vi mottar brød og vin i nadverdsmåltidet, ja vi er en del av legemet; Han er hodet og vi er lemmene.

På Quinquagesima handler evangeliet etter Markus, kap. 10, om Guds lidende kjærlighet for vår skyld og om den blinde tiggeren som blir seende fordi han tror at Jesus kan hjelpe ham.

Vi nærmer oss nå den store fasten, og Jesus er på vei til Jerusalem til påskefeiringen, men han varsler disiplene om at han skal lide og dø.

Som den blinde Bartimeus, kan vi åpne vårt indre øye og se at vi ikke er i stand til å leve på egenhånd, men trenger ham som er vår bror og som døde for våre synder.

Vi slutter oss til Bartimeus rop og sier i trygg tillit: «Herre, miskunn deg over oss!»

Diakon Erik Matias Parmer

Den nordisk-katolske kirke

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.

Nyhetsbrev

Anafora /Anastasia

. desember 2019 (les mer..)

Aktiviteter

Generalsynode holdt på Gran 25. oktober.

Her møtte representanter fra alle menighetene, kirkerådet og kleresirepresentanter under biskopens ledelse. Tor Arne Mørkved fra St. Mikael var ordstyrer.
Biskopen holdt en visjonær avskjedstale. Likeledes presenterte menighetene års – og økonomiske rapporter.
Synoden vedtok å sette opp kontingenten pr. medlem til kr 3000 fra 2020.
Samtidig vil det gå ut henvendelse om gave til bispedømmet fra alle menigheter.

De leke medlemmene valgte representanter til kirkerådet. Fra vår menighet ble Håkon Andersen valgt. Vi gratulerer og gleder oss over det!

Ellers ble Ottar Mikael Myrseth valgt til ny biskop (bilde). Han ventes å tre i funksjon før sommeren 2020. Gratulasjonene går til han også!

F. Lauritz Elias.

Siste oppdatering: 15-Feb-2020

Messer framover i St. Mikael

Høymessene begynner kl. 11.00

Messeliste 2020

09.02. Septuagesima.
Esek.18; 20-29. 1.Kor.3; 7-15
Luk.17; 7-10.

16.02. Sexagesima.
Jer.23; 23-29. Hebr.4; 1-13.
Joh.6; 60-69.

23.02. Quinquagesima fastelavn.
Jes.52; 13-15. 1.Kor.1; 18-25.
Mark. 10; 32-34.46-52.

26.02. Askeonsdag.
Joel.2; 12-19. 2.Pet.1; 2-11.
Matt. 6; 16-21.

01.03. 1.s.i. faste.
1.Mos.4; 3-7. Hebr.4; 14-16.
Matt.16; 21-23.

08.03. 2.s.i. faste.
1.Kong.19; 1-8. Rom. 5; 1-5.
Luk.7; 36-50.

11.03. fastemesse.
2.Kor.6; 1-10. Matt.15; 21-28.

15.03. 3.s.i. faste.
5.Mos.32; 8-18. Ef.6; 10-18.
Mark.9; 14-32.

22.03. Midtfaste.
2.Mos.16; 2-21. 2.Kor.9; 8-10.
Joh.6; 24-40.

25.03. Marimesse.
Jes.7; 10-15. Rom.8; 1-4.
Luk.1; 26-38.

29.03. Pasjonssøndag.
3.Mos.16; 11-19. Hebr.7; 22-27.
Joh.11; 45-53.

________________________________....

.Julen i kirken

_________________________________

.......

Se kirkens messevideo

Tidligere aktiviteter

Messe i Verne klosterruin

Søndag 19. august hadde St. Mikael menighet i Fredrikstad og St. Johannes Døperen menighet i Oslo satt Gud og hverandre stevne i Rygge.
På samme måte som sist vi hadde messe her opprant dagen – for å si det med sogneprest Tore Andreas – med et velsignet vær. Folk fra mange steder i Østfold og Oslo var samlet i skyggen av de høye trær. Trærnes beboere sang med!

Subdiakon Anders B Hjortaas hadde medbragt og rigget til alter og alt som trengtes for tjenesten på uklanderlig vis. Folk hadde medbragt mat og stoler. Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar ga en utmerket innføring i stedets kirkelige og politiske historie. Stedet er en viktig del av norsk historie!

Vi håper vi kan komme tilbake om ikke for mange år. Det hviler en Ånd over stedet, som Buckholm Vattekar så riktig påpekte.

Kart til kirken / Kilevoldveien 26

St.Mikael Kirke

Messens oppbygging

All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)

Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.

Messen del 6
GLORIA med LAUDAMUS

I det KYRIE toner ut, stemmer liturgen umiddelbart opp: «Ære være Gud i det høyeste.» På latin: «Gloria in excelsis Deo». Og menigheten fortsetter med: «og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag». Dermed har menigheten på et øyeblikk blitt ført fra Kyrie-ropet om befrielse fra verdens nød og trengsler til englenes jublende sang for Jesu fødsel.

Bønnen om miskunn har ikke gått til en fjern Gud, men til en som har kommet oss helt nær: Jesus, Guds Sønn, født som et menneske (inkarnasjonen).

Men det stopper ikke der. Sangen toner videre: «Vi lover deg (laudamus), vi priser deg, vi tilber deg, vi opphøyer deg!». Denne 4-foldige lovprisning av Gud fortsetter: «Vi hyller deg for din store herlighet, Herre Gud, himmelske konge, allmektige Fader», for så å gå rett over i en storslagen hylling av Jesus: «Herre, Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus, Guds Lam som bærer verdens synder, miskunne deg over oss. Du som sitter ved Faderens høyre hånd, hør vår bønn. For du alene er hellig. Du alene er Herre. Du alene er Den Høyeste, Jesus Kristus.» Så avrundes sangen med at Ånden trekkes inn: «med Den Hellige Ånd i Faderens herlighet. Amen.»

Dette leddet, som starter med englesangen på Betlehemsmarken (Luk 2), fortsetter altså med en storslagen hymne som ærer treenigheten, med særlig vekt på Jesus.

Laudamus kan ha sin opprinnelse på 300-tallet i den østre kirke. Dette århundret kan vise til en stor oppblomstring av hymne-diktning, ikke minst fra de som anfektet kirkens ortodokse lære. Men de ortodokse kom etter hvert på offensiven, noe Laudamus er et godt eksempel på. Man tror hymnen ble brukt i den gresk-ortodokse morgenbønnen, for senere å komme i latinsk versjon i Vestkirken. Fra 500-tallet og utover finnes Gloria i messen enkelte steder. Men først på 1000-tallet får leddet en fast plass i den vestlige messe.

Glorialeddet (start) brukt i St. Mikael – på latin

En av grunnene til leddets vaklende plass og sene stabilitet, var kravet om at leddet ikke kunne brukes uten at en biskop ledet messen. De vanlige prestene fikk ikke lov til å intonere dette høyhellige leddet. Etter hvert ble dette påbudet fraveket, og det ble prestenes privilegium å stemme opp Gloria.

Denne skikken har holdt seg til denne dag. Selv i den lutherske messe, der Gloria ble omdiktet til en salme i bundet form («Alene Gud i himmerik»), blir første setning alltid intonert av presten alene. Den lutherske gudstjeneste har også en forkortet form av Laudamus, noe som er fremmed i katolsk sammenheng. Gloria utelates i faste- og botstider.

(Litteratur: Ingemann Ellingsen: I Guds hus – A.O.T. Hellerström: Liturgik – Stig W. Holter:Kom, tilbe med fryd – Josef A. Jungmann: Kyrkans Liturgi)

Guttorm O Ihlebæk