++ Hovedside

++ Aktiviteter

*+ Prekentekster

++ Bilder

++ Kontakt

++ Dnkk

++ Bergen

++ Oslo

++ Trondheim

+ + Ålesund

++ Seter Gård

++ Arkiv

++ Blogg

++ facebook

 

Kirkeåret

Forfasten – tre søndager før fastetiden

Knappe 70 dager før påskedag innledes forfasten med septuagesimasøndag (sytti) fulgt av sexagesima- (seksti) og Quinqvagesima- (femti) søndagene, den siste mer kjent som fastelavnssøndag. Liturgisk farge er blå- en ”svak” botsfarge på vei mot fastens hovedsakelig lilla farge.

På mange måter er forfasten en naturlig forlengelse av åpenbaringstiden, men fokuset er flyttet fra å handle om åpenbaringen av Kristus til å si noe vesentlige om Gud vår far. Tekstene er om tjenerne i vingården (Guds ufortjente nåde), den gode åkerjord (Guds levende ord) og Jesu vei til Jerusalem og til sin lidelse (Guds lidende kjærlighet). Evangelietekstene viser at Gud ikke er som oss. Hans rettferdighet er bokstavelig talt av en annen verden. Men han møter oss i evangeliet om hvordan denne rettferdigheten blir vår.

Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå opp! Han kaller på deg.(Mark. 10)

Slik er det ennå! Han kaller ved sitt ord, han gir oss syn så vi kan se frelsen, og han kaller til sitt bord.

Fr. Lauritz Eias

 

_________________________________

Biskop elect, fr. Ottar Mikael
Intervjuet av Erik Matias Parmer

 

- Kjære biskop elect, fr. Ottar Mikael. Kan du si litt om din oppvekst og bakgrunn?
Kampen for tilveret fekk eg lære som son til ein søndagsskulelærar på eit småbruk med geiter, hesjing, traktor og naust. Og med tre generasjonar i huset til eg var 12 år. Men langt frå kyrkje, så barnelærdomen vart henta på bedehuset. Eit år som utvekslingsstudent i USA vekte politisk engasjement. I studietida møtte eg tidleg eit høgkyrkjeleg miljø som sette preg. Eg lærte å be tidebøn, verdsetje liturgi og teologi.

- Vi har merket at ditt språk f.eks. i lectionariet er på nynorsk. Språket er en viktig del av din identitet?
Absolutt. Målet hennar mor er ein del av ryggmargen og identiteten min. Mi erfaring frå administrativt arbeid er også at nynorsk-brukarar flest kan gjere seg betre forstått på bokmål enn bokmålsbrukarar vanlegvis kan på nynorsk. Så eg trur vi er ein verdifull minoritet i samfunnet.

- Har du under studietiden eller senere fordypet deg i noe bestemt emne?
Arbeidet med ei oppgåve om vedkjenningsdanninga i den eldste kyrkja vekte interesse for oldkyrkja og kyrkjefedrane. I prestetenesta hadde eg ein lengre studiepermisjon og fordjupa meg i kyrkjekunst. Som kyrkjelydsprest erfarte eg tidleg kor viktig det liturgiske livet er, og dermed vart liturgihistorie ei interesse.

- Hva er det som gjorde at du ønsket å konvertere til å bli katolikk, og i gammelkatolsk tapning?
Utover på 1990-talet erkjente eg at endringane i Den norske kyrkja bort ifrå hennar eigen grunnvoll, var komen til ’point of no return’. M.a. gjekk det opp for meg at han som på 1970-talet ordinerte meg til prest i Dnk umuleg kunne kjenne seg att der lengre, og ikkje kunne ha blitt biskop idag. For å kunne ha ei framtid som truande og prest, trengte eg difor alternativ. Eg var den tida aktiv i Samråd på Kirkens Grunn, og vår søkjing etter alternativ førte oss i kontakt med ei gamalkatolsk kyrkje i USA og ein biskop som ville ta ansvar for oss. Der var svar på våre spørsmål og brikkane fall på plass. Eg lærte fort å verdsetje den gamalkatolske identiteten som både strekkjer seg etter den udelte kyrkja si tru og hevdar kyrkjeleg fridom frå både statleg overstyring og usunn sentral kyrkjemakt.

- Du har skrevet litt om at vi trenger helter, og at vi bør se til helgenene.
Er det en bestemt helgen eller kirkefader du setter særlig høyt, og i så fall hvorfor?

Athanasius, biskop i Alexandria på 300-talet er ein kyrkjeleiar eg set høgt. Han stod støtt i den arianske striden om Kristi person og forsvarte den nikenske trua. Han var urokkeleg i møte med politisk press og betalte dyrt for sitt engasjement. Dessutan løfta han fram ørkenfedrane som åndelege rettleiarar.

- Er det noen person i vår egen tidsepoke som særlig har inspirert deg?
Prestekolleger som i fyrste generasjon av Den nordisk-katolske kyrkja ofra løn, karriere, omdøme og tok store personlege omkostningar for det dei trudde var rett og sant. Dei er åndelege heltar det står respekt av. Og det vil gro i deira spor. Sjølv slapp eg billeg frå overgangen.

- Vår liturgi er preget av farverikt tøy, røkelse, lys, prosesjoner, resitativisk sang. Det er inspirerende for mange og fremmed for andre. Vil du si at det er en slags teater? Hvorfor/Hvorfor ikke?
Ja, det er eit teater. I kvar messe vert vi deltakarar i det kosmiske drama om mennesket og maktene. Kyrkjelyden vår tilbed og lovsyng samstemt med dei himmelske skarane. Vårt teater er ikkje for eit publikum, men vi er medaktørar i det drama der Guds lam som ber verdsens synd vert tilbedt og æra som sigerherren over synda og dødens makt. Frelsa gjeld oss med hud og hår, sansar og sinn, kropp og sjel. Dette må prege vårt liturgiske liv, som difor gjer seg bruk av fargar og harmoniar, lukter og syner. Det vakre står i det gode og det sanne si teneste.

Forsettelse...

- Coronaviruset har satt en demper på samlinger i kirken. Kan du si noe om de problemer og nye muligheter dette har medført siste år for deg og kirken?
For mange har pandemien sett både arbeid og familie i spel. Slike må vi rette ei utstrekt hand til. Men for alle har tida med lockdown også gitt nye høve til retrett og refleksjon, fordjuping og fornying. Denne tida har også vore eit ’memento mori’, ei påminning om døden. Det er nyttig og nødvendig å tenkje tanken på sin eigen død.

- Hva er dine tanker om hva vi som kirkesamfunn kan gjøre for å nå flere?
Fyrst må vi slutte heilhjarta opp om kyrkja. Menneske som går på kyrkjeveg, som talar vel om kyrkja si og er ærleg glade for henne, er eit enormt evangeliserings-potensial. Kyrkjemedlemane er kyrkja si kontaktflate med omverda. Dagleg møter vi vener, familie, kolleger, naboar. Kvart møte på gatehjørnet, i sofakroken, over hagegjerdet og arbeidsbenken er avgjerande.
Rundt oss opplever vi at Gud meir enn før er mest til pynt. Difor gjeld det at vi er synlege og nærverande som fellesskap. Fyrst og mest gjeld det i messefeiringa. Men også i det offentlege rom må vi stå fram. I sosiale medier. I debattspalter. Apostelen skriv at Anden og vatnet og blodet vitnar om Kristus, og den som trur på Guds son har vitnemålet i seg. Det må vi leve etter.

- Kan du si noe om det er forhold eller utfordringer som vi i vår kirke internt og som enkeltlemmer bør arbeide mer med og bruke mer tid og fokus på?
Vi er ei ung kyrkje som står i ein lang tradisjon. Alle vi som er konvertittar treng å bruke tid og tankar på å utdjupe og konsolidere vår tru og praksis som katolske truande. Det handlar om slikt som å verdsetje og bruke regelmessig dei heilage sakramenta, søkje innsikt i ’den udelte kyrkja si tru’, ikkje ta kyrkja si for gitt som eit offentleg tilbod men slutte opp om og ta ansvar for henne og aktivt søkje etter sine nådegåver og tenesteoppgåver.
Vi må som kristne også i stadig større grad innstille oss på å leve som minoritet i samfunnet. Ikkje lenger kan vi ta for gitt at kulturen vi lever i, gir oss støtte, motivasjon eller rom for det vi trur. Så lenge vi vert tolt, må vi glede oss over det. Men vi treng å førebu oss på trongare tider.

- Er det noe du vil tilføye som jeg ikke har stilt spørsmål om?
Fleire stadar i landet har vi små trusfellesskap, nokre er på veg opp og andre står så vidt på eigne bein. Det er meir krevande å vere få enn å vere mange, og det er ei viktig bøneoppgåve og eit kall å hjelpe desse til å bli fleire og å rekruttere nye diakonar og prestar til teneste.

Takk for at du stilte opp til intervju, og har gitt oss dine gode refleksjoner. Vi ønsker deg til lykke med din gjerning og håper at bispevigselen nå kan gjennomføres til høsten uten ytterligere utsettelse.

Erik Matias Parmer

 

 

 

 

 

Den nordisk-katolske kirke

Nyhetsbrev

Bispevisitas 29.9 – 1.10 Referatet

Biskop Ottar Mikael har avholdt visitas i St. Mikael og alle de helliges menighet fra 29.9. til søndag 1.10. Mikkelsmess ble feiret med biskopen både som celebrant og predikant. I sin preken tok han opp vår kamp mot den onde. Kampen foregår både himmelen og på jorden. Den er allerede vunnet, for den onde kan ikke stå seg mot Gud og hans engler, men djevelen har vendt seg mot oss i vrede, for han vet at han kun en kort tid igjen. Gud har sendt sine engler for å verne oss, og vi som har tatt imot budskapet om Jesu seier over døden, skal ta imot den styrke som englene gir oss og takke Gud for gaven.

På lørdag formiddag møtte biskopen de tjenestegjørende og menighetsrådet i St. Mikael kirke, og han delte med oss tanker om hvordan vi kan nå ut til våre medmennesker med evangeliet. Gud meddeler seg til menneskene på flere måter, gjennom skjønnheten i verden og det uendelig store kosmos. Gud er sosial og har skapt oss for å fellesskap med oss. Og livet på jorden er fylt av mening og ånd.

Vestens kultur har siden slutten av høymiddelalderen mer og mer mistet denne dype forståelsen av at Gud opprettholder alt. Tankeretningen nominalisme, som bl.a. går ut på at skaperverket ikke har noen egen mening, slo gjennom. Gjennom renessansen og opplysningstiden og frem til vår tid er verden blitt avfortryllet, på engelsk «disenchantment». Tilværelsen blir ikke lenger sett som mystisk, men vi vil kontrollere og utnytte den istedenfor å forvalte skaperverket. Denne åndsretning har endt i en dødens kultur, den tillater seg å ta livet av de ufødte og truer med å ta livet av de gamle og fordi livet blir likegyldig, viser den seg i selvmordsstatistikken.

Ondskapen har tatt kvelertak på menneskene, og de fleste har fått en så trang ramme innenfor det rasjonelle og materielle at de ikke ser at livet er noe mer. Vi kan vise verden at Gud finnes gjennom å fremheve det sanne, det gode og det skjønne. Menneskene kan igjen få kontakt med Gud ved å møte det vakre, kirkekunsten og poesien og helgnene som har gått før oss.

Menneskene må igjen få se Guds godhet og se at Han har en plan med ditt liv. Vi må være åpne for Guds mirakler i våre liv, og i denne materialistiske og rasjonalistiske tid, må vi ta oss på tak, og leve et liv i bønn, død bort fra oss selv og ta Kristi kors opp og følge ham.

På søndag 1.10. ble visitasen avsluttet med at biskopen samtalte med hele menigheten på kirkekaffen etter messen, og han tok utgangspunkt i diakon Anders Bedas gode preken om Jesu ydmykhet som forbilde for oss, og at kirkens hierarkiske struktur bygger på dette forbildet. Det gir en god orden hvor tjenesten for Gud og hverandre er i sentrum.


Fr. Erik Matias

 

DEN NORDISK-KATOLSKE KIRKE

Gran-stevne
27.-29. oktober 2023

Les hele her...

«Dette er et stort mysterium;
jeg tenker på Kristus og kirken»
(Ef 5,32)

 

_____________________________

20-årsjubileum i St. Mikael
søndag 6. august 2023


På Kristi forklarelsessøndag 6. august 2023 ble 20-års jubileum for innvielsen av St. Mikael og alle de helliges kirke den 10.8.2023, feiret med pontifikalmesse. Kirken var vakkert pyntet med blomstergirlander til jubileet, og i anledning jubileet hadde kirken et lite kor med støtte fra St. Johannes Døperen menighet. Kirken var fylt, både med egne medlemmer og gjester fra inn- og utland. Mange hadde deltatt på internasjonal teologikonferanse som i dagene før hadde vært holdt på Granavollen, bl.a. erkebiskop Anthony fra PNCC, biskop Roald Nikolai, biskop Peter Joe fra Sør-Sudan og biskop Paul Hewitt fra Holy Cross Church i USA.

Biskop Ottar Mikael holdt dagens preken. Prekenen tok utgangspunkt i Jesu transfigurasjon på Tabors berg. Trans betyr i moderne sammenheng at mennesker forsøker å bli noe annet enn de er, men Transfigurasjon er at Gud vil gjøre mennesket til det vi er ment å være.

Jubileumsfeiringen fortsatte på Vik selskapslokale i Skjærviken som var vakkert dekket for anledningen. Serveringen som bestod av gryterett med ris og karamellpudding til dessert, var utmerket og ble toppet med kaffe og kaker som menighetens lemmer hadde frembragt. Fr. Tore Andreas dirigerte festen på en ledig måte. Erkebiskop Anthony ønsket menigheten 100 nye år som Kristi vidner, og biskop Ottar Mikael minnet om at de onde maktene vil merkes mer fremover, men vår kamp er ledet av erkeengelen Mikael, og vi må styrkes av Gud i kampen.

Fr. Asle trakk i sin tale frem betydningen flere kvinner hadde hatt for menigheten, og fremhevet bl.a. Anne Gunns betydning for det kirkemusikalske livet og Ingrids betydning for bønnelivet. Biskop Roald påpekte hvordan misjonen i Østfold trengte et fast sted å være og hvordan kirken ble velsignet ved at alt la seg til rette idet Bojo Hermansen hadde oversikt over tomme bedehus og medvirket til at bedehuset Sarepta, som lå strategisk plassert, ble overført til Den nordisk katolske kirke, mens grunneieren lot kirken få tomten for kr 40.000,- selv om den var verdsatt til kr 140.000,-. Fr. Tom fortalte om det omfattende arbeidet mange i menigheten utførte for å få bedehuset til å bli en katolsk kirke, som krevde mye særlig fordi det var nedslitt etter mange års manglende vedlikehold. Han trakk særlig frem Anders Hjortaas og Johannes Solberg som hadde lagt ned mange timer i kirken, dratt opp røtter og hentet mye interiør fra andre nedlagte bedehus samt Tor Arne som han omtalte som en slegge i god forstand, til å føre både slegge og penn. Tor Arne stod på vegne av Kirkerådet for mye av utsmykningen av kirken.

Fr. Asle fortalte om sin kontakt med ikonmalerinnen Hæge Aasmundtveit som har malt alle utenom et ikon i kirken, og hvordan hun lot kirken få kjøpe store ikoner, bl.a. Gudfødersken med Immanueltegnet, som opprinnelig var ment for Immanuelskirken i Halden, nærmest til selvkost. Fr. Erik som den gang var formann i menighetsrådet i Halden menighet, måtte be kunstnerinnen om å lage ikonmaleriene på ny, så de finnes også i Immanuelskirken. Hæge Aasmundtveits svigersønn, Sven Aasmundtveit, har malt ikonet Kristi forklarelse.

Fr. Erik Matias

 

 

 


Siste oppdatering: 28-Jan-2024

Messefeiringen

Nattverdsgudstjenesten er det grunnleggende i menighetens virksomhet og liv. Her kommer Gud selv til oss, gjennom Jesus Kristus. Dette mysterium bærer i seg hele grunnlaget for vår tro.

 

Messer framover i St. Mikael 2024

Høymessene begynner kl. 11.00

I tekstrekke.

28.01. Septuagesima.
Esek 18,20-29. 1 Kor 3,7-15.
Luk 17,7-10.

02.02. Kyndelsmesse. Kl. 19
Mal 3,1-5. Hebr 2,14-18.
Luk.2; 22-40.

04.02. Sexagesima.
Jer 23,23-29. Hebr 4,1-13.
Joh 6, 60-69.

11.02. Quinquagesima fastelavn.
Jes 52,13-15. 1 Kor 1,18-25.
Mark. 10, 32-34.46-52.

14.03. Askeonsdag. Kl. 19
Joel 2,12-19. 2 Pet.1,2-11.
Matt 6,16-21.

18.02. 1.s.i. faste.
1 Mos 4,3-7. Hebr 4,14-16.
Matt 16,21-23.

25.02. 2.s.i. faste.
1 Kong 19,1-8. Rom 5,1-5.
Luk 7,36-50.

29.02. Fastemesse Kl. 19
1 Tess 4,1-8. Matt.15; 21-28.

03.03. 3.s.i. faste.
5 Mos 32,8-18. Ef 6,10-18.
Mark 9,14-32.

10.03. Midtfaste.
2 Mos 16,2(11-18)21. 2 Kor 9,8-10.
Joh 6,24-40.

14.03.Marimesse kl. 19
Jes 7,10-15. Rom 8,1-4.
Luk 1,26-38.

17.03. Pasjonssøndag.
3 Mos 16,11-19. Hebr 7, 22-27.
Joh 11,45-53.

24.03 Palmesøndag.
Mat 21,1-9. Jes 62,10-12.
Efes 2,12-18. Matt 26,6-13.

28.03 Skjærtorsdag.kl.20
2 Mos 12,1-14. 1 Kor 11,23-32.
Joh 13,1-17.

29.03 Langfredag. Kl.15
Jes 52,13-53,12. 2 Kor 5,14-21.
Joh 18,1-19,42.

30.03 Påskenatt. Kl.22
Jes 25,6-9. Rom 6,3-11.
Mark 16,1-8.

31.03 Påskedagen. Kl. 12
Job 19,23-27. 1 Kor 5,6-8.
Joh 20,1-9.

07.04. 2.s. i påsketiden.
Jes 43,10-13. 1 Kor15,1-11.
Joh 21,1-14.

14.04. 3.s. i påsketiden.
Esek 34,23-31. Hebr 13,20-21.
Joh 10,11-16.


21.04. 4.s. i påsketiden.
Jes 54,7-10. 1 Joh 3,1-3.10-11.
Joh 14,1-11a.

28.04. 5.s. i påsketiden.
Jes 59,20-21. Ef 1,7-14.
Joh 17,9-17.

05.05. 6.s. i påsketiden.
Jes 40,26-31. Ef 3,14-21.
Joh 15,9-17.

09.05. Kristi himmelfartsdag.
Jes 61,10-11. Apg 1,1-11.
Luk 24,44-53.

12.05. 7.s. i påsketiden.
5 Mos 31,6-8. Rom 8,31-39
Joh 16,29-33.

19.05. Pinsedag.
Joel 3,1-5a. Apg 2,1-21.
Joh 14,16-21.

26.05 Trinitatis.
2 Mos 3,1-15. Åpb 4,1-11.
Matt 28,16-20.

02.06. 2.s.e. Pinse
Fork 5,9-11. 1Tim.6, 6-10.
Luk 12, 13-21.

09.06. 3.s.e. Pinse.
5 Mos 7, 6-9. Rom. 8; 28-30.
Joh.1; 35-46.

16.06 4.s.e. Pinse
Jes 66,12-14. 1 Pet 5,5-11.
Luk 15,1-7.

23.06. 5.s.e. Pinse
Sak 7,8-10. Rom 14,11-14.
Joh 8,1-11.

30.06. 6.s.e. Pinse
1 Mos 12,1-4. 1 Tim 1,12-17.
Mark 1,14-20.

 

________________________________

....Julen i kirken

_________________________________

.......Tidligere aktiviteter

Bibeltime ved fader Tom Hængsle

Tirsdag kveld 7.12. hadde St. Mikael besøk av fader Tom. Han hadde som tema visdomslitteraturen i Bibelen. Innledningsvis belyste han hva som menes med visdomslitteraturen i GT, som er Salomos ordspråk, Predikeren og Jobs bok. Disse taler om Gud som skaper. Hovedsaken hans var en gjennomgang av Jobs bok. På sin sedvanlig klare og oppbyggelige måte la fader Tom fram hvordan historien med Job lærer oss at Gud har en skjult side som gjør at lidelsens årsaker ikke alltid er åpenbare for oss. Som det står i en salme: Gud bor i et lys, dit ingen kan gå, Gud kan ingen sjå og ikkje forstå. (NoS 128). Men paradoksalt nok er det derfor han skal tilbes.

Mange hadde ordet etter bibeltimen. Samtalen viste stort utbytte av og takknemlighet for den opplysning fader Tom bragte, som var om et tema fra Skriften som det med rette ble hevdet det snakkes for lite om. Han ble ønsket velkommen tilbake om ikke for lenge.

 

250-årsjubileum for Hans Nielsen Hauges fødsel

Lørdag ettermiddag 13. november var en flokk interesserte tilhørere samlet i St. Mikael kirke til et jubileums-program om Hans Nielsen Hauges og Haugebevegelsens betydning for salmesangen. Haugebevegelsen var i særlig grad en sangvekkelse. Vekkelsen medførte sterk økning i sang-aktivitet. Eldre salmer fikk ny aktualitet, pietismens salmer ble tatt i bruk og nye ble skapt. Hauge la stor vekt på sangen og dens virkning, han omtaler sangen i mange av sine skrifter. For ham er sangen ikke «pausemusikk» men like viktig som det talte og leste ord, og han oppfordrer sine venner til å synge. Hans salmebok Sande Christnes udvalgte Psalmebog (1799) ble en bestselger og kom i mange opplag utover 1800-tallet. H. A. Brorson er Hauges hovedkilde, og 53 av i alt 111 salmer i salmeboken er fra Brorsons Troens rare Klenodie (København 1739). Brorson ble lekfolkets store favoritt, og Hauge har mye av æren for Brorson-salmenes sterke posisjon i Norge. Her ble Brorsons salmer sunget til egne folkemelodier i flere generasjoner før de kom i kirkelig bruk. Fruktene av haugianernes sangvekkelse fikk virkning i ettertid, og er merkbar også i dag. Et av bevisene på dette er dagens folkesangere, der Hauges sang-ideal og Brorsons salmer lever videre. I St. Mikael denne dagen fikk vi gleden av å høre folkesanger Ingunn Skjefoss fra Hobøl i Østfold synge salmer av Brorson og andre diktere på folkesangernes repertoar. Ingrid Gjertsen holdt innlegg om dagens tema.

__________________________________

 

Rakel Målfrid Ramberg til minne

Rakel døde 12. november 2022, 94 år gammel. Hun har betydd mye for oss i Den nordisk-katolske kirken ved at hun i 2015 begunstiget vår kirke med en stiftelse og ga gården sin til denne stiftelsen.

Onsdag kveld 23. november ble det feiret en verdig og vakker rekviem-messe for Rakel i st. Johannes døperen, Oslo ved fr. Asle, diakon Håkon og sangerne Margareta og Kirsti, og noen deltakere i kirkebenkene. Tor Arne holdt minnetalen for Rakel (se www.nordiskkatolsk.no ) Tekstene for dagen var Job 19, 23-27; 1 Kor 3, 11-17; Matt 25, 1-13. Koret sang vakkert bl. a. «Fra det dype» (Salme 130), og vi alle sang «Eg veit i himmerik ei borg», alle vers.

Torsdag 24. november ble Begravelsen holdt i kapellet på Lillohjemmet på Grefsen. Prest Øyvind Remmen fra Den norske kirke ledet begravelsen. Fem personer fra Dnkk var blant de fremmøtte. Sangene som ble sunget var «Min Jesus, du som legedommen eier», som Rakel kunne godt, og Simeons lovsang. Ingrid var forsanger. Presten fremførte minneordene som Rakels slektning Arne Østreng hadde laget og Ingrid holdt minneord om Rakel fra Stiftelsen Seter gård og Dnkk. En vakker krans i gult og hvitt fra Stiftelsen Seter gård sto ved Rakels kiste.

Minneordene viste glimt fra Rakels liv. Hun vokste opp som den yngste av fem søsken på Seter gård som foreldrene Ragna og Marius Ramberg eide. Etter eksamen artium tok hun juridisk embedseksamen på Universitetet i Oslo, flyttet til Oslo og arbeidet som jurist ved Oslo ligningskontor til hun gikk av med pensjon 70 år gammel.

Rakel var en ressurssterk person, var arbeidssom og engasjerte seg ikke bare i jus-faget. Hun var opptatt av landbruk og selvforsyning, drev med honningproduksjon, jobbet på et hagesenter i Oslo i flere år, foreleste i jus på Vinterlandbruksskolen der hun også selv tok eksamen etter hvert.

Etter at foreldrene døde, drev hennes bror Reidar Seter gård, med mye god hjelp av Rakel. Etter hvert kjøpte Rakel hus i nærheten av Seter og flyttet dit. Da broren døde, overtok hun ansvaret for gården og gårdens drift.

Rakels ønske var å gi gården til en kirke som praktiserte tradisjonell kristendom og tok vare på arven fra den første kristne tid. Dette så hun som Guds vilje. Vi i Dnkk har kjent Rakel fra hun ga oss gården. Som medlem av styret i Stiftelsen Seter gård bodde jeg på gården den første tiden. Da fikk jeg god anledning til å besøke Rakel og bli kjent med henne. Jeg besøkte henne jevnlig også etter at jeg flyttet fra Seter, og etter at Rakel senere flyttet til Hobøl bo- og rehabiliteringssenter på Knapstad (2021) og Lillohjemmet på Grefsen (høsten 2022).

Rakel var en kunnskapsrik person og en interessant samtalepartner. Hun hadde framtidsretta tanker om gårdsdrift, om økologisk drift, om verneverdig skog og flere ting som vi etter hvert har gjennomført og som vi jobber videre med å iverksette. Hennes omtanke for barn og dyr var spesiell. Hun hadde sans for kvalitet og det skjønne. Interessen for sang og musikk hadde vi felles. Hun hadde både orgel og piano i huset. Ofte sang vi sanger fra lekmannstradisjonen i Trøgstad når vi møttes.

Jeg er takknemlig for alle gangene jeg fikk besøke Rakel.
Vi i Stiftelsen Seter gård og den Nordisk-katolske kirke kjenner stor takknemlighet for hennes store gave til oss. Vi lyser Guds fred over Rakels minne.

Ingrid

 

 

 

 

 

 

 

 

Messens oppbygging

All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg, de skal lovsynge ditt navn. (Sal 66)

Vi presenterer fremover viktige sider ved høymessen. Hva er ”hensikten”? Hvor kommer leddene fra? Hva betyr de? Hvordan er de brukt, utformet før og nå? Vi vil gå litt inn på hvorfor vi gjør som vi gjør. Det konkrete og fysiske ”språket”, bildene, sangen og musikken kommer vi også inn på. Men uansett hvor godt vi måtte skrive: Messen er ikke teori og historie – den lever og må erfares, leves og bes skal vi virkelig kunne fatte noe av høydene og dybdene den rommer.

________________________________

GJØR DISIPLER!
Kristen kirke i en etterkristen kultur

Pastor i Metodistkirken, Leif Jacobsen, holdt et inspirert innlegg om evangelisering for synoden i Den Nordisk katolske kirke i St. Johannes Døperen kirke 7.5.2022. Jacobsen tok utgangspunkt i Matteus kapitel 28. Vi viderebringer her noen av tankene som han delte med forsamlingen.

Elleve forskremte menn møtte Jesus på et fjell i Galilea. Evangeliets seierstog skulle gå gjennom verden og historien. Men de skulle også oppleve motgang, lidelser og prøvelser. Foran dem stod den oppstandne Kristus. De falt ned og tilbad ham, Hva annet kunne de gjøre? Her sto Han som hadde sonet verdens synd og beseiret døden! Men noen tvilte. Gud kaller vanlige mennesker, ikke supermennesker til tjeneste. Tvilen holdt dem ikke borte fra å komme til sin Mester, fra samfunnet av de troende.

Da trådte Jesus fram, talte til dem og sa: All makt. Alle folkeslag. Alt det jeg har befalt. Alle dager! Jesus hadde gitt dem et løfte om utrustning og kraft. Ikke kraft til å sitte stille, men kraft til å overvinne motstand og holde ut i konfrontasjon mens de utførte oppdraget.

GJØR DISIPLER
Som troende skal vi være aktive. Å krysse barrierer for å gjøre disipler. Gå ut av komfort-sonen for å gjøre Jesus kjent. Vi skaper det vi er. Fler av samme slag. Å være en disippel, en Kristus-etterfølger er å slippe Kristus til på alle områder av livet.

Denne våren kommer Magnus Malm med boken «Pilegrimskart - Kristen tankegang i et sekulært samfunn», utgitt på Verbum Forlag. I ett av kapitlene spør han: Er Gud et tillegg på toppen av et grunnleggende sekulært liv, eller er Gud utgangspunktet for en annen måte å leve på?. Tenker vi Gud som et tillegg, har vi sperret veien for etterfølgelse. Da blir jo Gud bare en religiøs legitimering av status quo. Tenker vi Gud som utgangspunkt, begynner en vandring mot forandring der hvert eneste lille skritt teller. Da går vi endelig i riktig retning.

EN MOTKULTUR I EN KULTUR PREGET AV UGUDELIGHET
Yogyakarta prinsippene og innføringen av skeiv ideologi viser at den vestlige verden er på full fart mot totalitarisme. Du må være forberedt på å betale en pris om du ikke vil tilpasse deg. Den forvirringen som i dag veller inn over den vestlige verden, er en åndsmakt med utspring i avgrunnens krefter, den kommer fra ham som vil stjele, myrde og ødelegge.

Gud har tent en motild mot ugudeligheten. Den Hellige Ånds ild. En kjærlighetens og renhetens motkultur. Vi representerer som Kristen kirke lyset og sannheten. Vi er her for å påvirke og forandre. Vi må være forberedt på å bli anmeldt og straffeforfulgt for krenkende adferd. Mangfold og inkludering betyr nå å ekskludere de som står imot den ideologiske uniformeringen.

HVORDAN NÅ MENNESKER I DAG
Edvard Hoem skriver: Den bortkomne Faderen er sivilisasjonens store sakn, fordi mennesket trer ut av sin menneskelagnad og ikkje kan sjå kven det djupast sett er. Vi kan allikevel se etter hvilke tilknytningspunkter som finnes i den sekulære kulturen. Lengselen etter tilhørighet. Lengselen etter fellesskap. Lengselen etter å finne veien. Kirken trenger fornyelsesbevegelser som kan vise veien til kildene. Den Nordisk katolske kirke har den store rikdommen som ligger i liturgitradisjon.

HVILKEN STRATEGI SKAL VI VELGE?
Taushet og tilpasning er behagelig. Konfrontasjon vinner ikke mennesker. Men Jesus sier: «Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med. Dere er verdens lys. Lyset skal skinne på menneskene så de kan se de gode gjerningene dere gjør. Dette er vår strategi.

EN NY GENERASJON
Av generasjon Z, de som er født mellom 1997 og 2012, har halvparten på et punkt i livet følt en overveldende engstelse som har utfordret dem. Disse tilbyr vi nå å vokse opp i et samfunn preget av forvirring, utrygghet, og der man selv skal velge sin identitet.
Skal vi få se en ny generasjon som brenner for Jesus og som finner sin plass i kirken? Våger vi å tro på en ny innhøstning? Unge og eldre som sier: «Alt gjør jeg for evangeliet». Dagens mennesker trenger at noen blir med på Emmausvandringen. Vi kan be og hjelpe mennesker. Gud ved Den Hellige Ånd leder oss.


Etter innlegget hadde mange i forsamlingen engasjerte og gode innspill. Bl.a. ble det pekt på at,

- Vår neste som ikke kjenner Jesus mangler noe, nemlig å bli født på ny.

- En viktig årsak til ensomhet og tomhet er at synden er avskaffet. Hvordan kan man da finne en syndsforlatelse. Livets to utganger må holdes frem, det er lov og evangelium, men ikke ved bruk av ikke pekefinger, men i kjærlighet. Den Hellige Ånd virker i det kristne fellesskap.

- Vi er Kristi brev i verden.

- Vi har det Normale for helt unormale mennesker.

- Det er viktig å være en som er villig til å høre på menneskers behov. Vi må ha tålmodighet.
Hver og en av oss er en viktig brikke i å skape tro. Legfolket må myndiggjøres.

- Jesus skaper tro. Når vi går til bibelen og leser i den, så virker Jesus i det.

Biskop Ottar Mikael avsluttet med: Sheep make sheep, Hyrdene føder ikke lam, det er det sauene som gjør. Jesus sier: «Verden vil hate dere, men jeg har vunnet over verden.»


Referent:
Fader, Erik Matias Parmer

(Her kan du lese eller laste ned hele dokument)

________________________________

 

Se kirkens messevideo

Du finner messer og andre innslag fra Den nordisk-katolske kirke på Youtube. (Se her.)

 

_______________________________

 

Kart til kirken / Kilevoldveien 26

St.Mikael Kirke

_______________________________

 

 

Dugnad i St. Mikael

Lørdag 10. juni hadde St. Mikael menighet sin årlige dugnad. Inne ble alle rom vasket, noen av veggene og alle vinduene ble også vasket utvendig. Sakristiet ble ryddet, og en stor haug som har fått bygge seg opp over noen år bak skjulet, ble kjørt bort og uteområdene ellers ble raket. Hele 12 stykker deltok, og fikk oppleve godt vær og et hyggelig og oppbyggelig fellesskap.

Fr. Erik Matias

 

 

 

 

 

 

 

Sarpsborg og Fredrikstad
ST. MIKAEL OG ALLE DE HELLIGE MENIGHET